Assessment and collaborative inquiry: a review of Assessment-based Interventions in Technology-enhanced K-14 Education

Conference Theme: Exploring the Material Conditions of LearningWe provide a conceptual review of the literature on assessment in technology-enhanced collaborative inquiry in K-14 education, published between 1994 and 2013. 57 studies that satisfied the search criteria were coded using a framework focusing on nature of the assessment intervention, purposes of the assessment intervention, and the role of technology in student learning. Findings indicated that only interventions in the immersion orientation seemed to fully capture the essence of how to help students Learn how to learn. Such assessments enabled students to learn actively and to learn both disciplinary substance and metacognitive/regulative skills. However, relative few studies clearly integrated assessment and learning. The main contributions of the study are the coding framework and the four patterns of assessment interventions. Together, they provide a new way of thinking about the design of practice. The review provides guidance for the shift of assessment practice to scaffold learning of this field.postprin

RELATIONSHIP BETWEEN LEARNING OUTCOMES AND PEER ASSESSMENT PRACTICE

The study examined the effect of peer assessment on students’ mathematical retention ability and determined the effect of peer assessment practice on the students’ attitude towards mathematics learning. It also established the relationship between students’ attitude towards mathematics learning and peer assessment practice. These were with a view to improving students’ learning of mathematics. The population and the sample consisted of 45 private students in a remedial class who were preparing for Senior School Certificate Examination (SSCE) after an unsuccessful attempt at the end of their three years senior secondary school programme. Four instruments were employed for data collection. The instrument includes; Assessment Tasks (AT) used at the end of every mathematic teaching/learning process’, Students Attitudes towards Peer Assessment (SAPA) questionnaire, Students’ Attitude towards Mathematics (SAMS), Mathematics Post Training Test (MP2T) and a Mathematics Retention Test (MRT). The results showed that the peer assessment practice has a significant effect on the retention ability of the students (t = 1.83, df =44, p >.05) and (r = 0.97, p<.05). The results also showed that the effect of peer assessment practice on students’ attitude towards mathematics learning is significant (t = 11.46, df = 44, p <.05). Furthermore, the results showed that there is no significant relationship between students’ post training attitude towards mathematics and attitude towards peer assessment practice (r = - 0.064, p>.05). In conclusion peer assessment as adopted and use in this study may be said to be one of the possible alternatives assessment methods that will serve assessment formative functions and thus bring about improvement in students’ learning of mathematic

Creating Space for Pre-service Teacher Professional Development During Practicum: A Teacher Educator’s Self-study.

This article reports on my self-study of leading cohorts of Bachelor of Education student teachers through collaborative reflections applying reflective questions strategy during four weeks of residential practicum in a rural school. I explore the potential for reflective questions approach as an effective tool for reflection and professional learning in teaching and mentoring pre-service teachers. Data consisted of journal entries describing my experiences as classroom teacher and teacher educator and, of teaching and mentoring groups of students during residential practicum. Reading teacher education as text and, the audio recorded collaborative reflection conversations also provided data. Students’ documented personal and collaborative reflections were additional source materials. Data analysis employed qualitative procedures of content analysis and coding to determine themes relevant to both my and student teachers’ professional development. Engaging in this self-study based on reflective questions was essential for confronting my own assumptions and beliefs about mentoring and teaching teachers. This led to the growth of my and the students’ critical reflection and quality of professional thought and, a re-examination of my approach to mentoring and teaching students during residential practicum. Findings also indicate growth of students’ general pedagogical knowledge, confidence, independence and autonomy

Sammen er vi sterke ... eller?

Denne masteroppgaven er en studie som tar utgangspunkt i en kvalitativ metodetriangulering for å undersøke hvordan Facebook egner seg i en utdanningssammenheng. Formålet med studien er å bidra med et nyansert bilde av læringsmekanismer som finner sted ved bruk av en slik plattform, samt å komme med anbefalinger til hvordan utdanningsinstitusjoner kan implementere teknologien i undervisningen. Det teoretiske rammeverket bygger på en forståelse om at læring er en sosial prosess, og således må sees i relasjon til konteksten den har sitt opphav i. De aktuelle teoriene som spesielt fokuserer hvordan mennesker lærer sammen, er samarbeidslæring, læringsfellesskap, aktiv læring og scaffolding. Disse teoriene kan bidra til å forklare komplekse læringsmekanismer i en online kontekst, hvor mening og fortolkning blir forhandlet frem gjennom interaksjoner. Problemstillingen er utledet på bakgrunn av tidligere forskning på Facebook i høyere utdanning og det teoretiske rammeverket. Etter en gjennomgang av relevant forskning og empiriske studier av Facebook, er det tatt utgangspunkt i følgende problemstillinger: 1) På hvilken måte kan delingskulturen i en Facebook-gruppe påvirke læringen som skjer? 2) Hvordan kan kursansvarlig fungere som en fasilitator i et digitalt læringsfellesskap på Facebook? Metode/data Studien er forankret i en kvalitativ metodetriangulering og kan beskrives som en eksplorerende casestudie av Facebook. Datamaterialet består av Facebooktranskripsjoner, intervjuer og studentevalueringer, hentet fra et nettstudium ved Handelshøyskolen BI. Det empiriske materialet blir analysert på bakgrunn av en innholdsanalyse og en teoretisk tematisering av intervjuene og studentevalueringene. Resultat Analysen av Facebookinteraksjonene viser at det er en aktiv studentgruppe. Den viser hvordan Facebook brukes som en viktig møteplass for å bygge relasjoner, stille spørsmål og finne svar. De mest aktive studentene bruker også plattformen til å diskutere, elaborere, idémyldre, reflektere og hjelpe hverandre ved behov. Analysen gir en åpenbar indikasjon på at det foregår aktiv læring, samarbeidslæring og scaffolding i et læringsfellesskap på Facebook. Imidlertid er disse interaksjonene forbeholdt et fåtall av studentene, til tross for at delingskulturen virket åpen. Majoriteten av studentene var for det meste observatører, og deltok ikke aktivt selv. Delingskulturen i forumet var god i starten av semesteret, med mange innlegg og stor aktivitet. Dette var før det ble stilt noen særlig faglige krav til studentene. Utover i studiet endret dette seg, og terskelen for å dele ble etter hvert høy. Det lave antallet aktive studenter indikerer at læringsplattformen ikke ble brukt optimalt i henhold til et samarbeidslæring, aktiv læring og scaffoldings-perspektiv. Mye tyder på at de få aktive, men veldig kompetente studentene bidro til at delingsterskelen ble høy, samtidig som innleggene deres var til god hjelp for medstudentene som leste dem. Det synes som om denne situasjonen skapte en distanse mellom målene og deltakerne i gruppen, og det oppsto en assymmetri i læringsfellesskapet og samarbeidslæringen. Denne effekten kan ha blitt forsterket ved at kursansvarlig vektla diskusjonene mellom de få for å finne de faglige svakhetene. Dermed ble muligens ikke det reelle behovet til hele læringsfellesskapet fanget tilstrekkelig opp. Kursansvarlig opptrådte som fasilitator. Hun var en inspirasjonskilde, svarte på spørsmål vedrørende formelle krav eller praktisk informasjon, og fungerte i tillegg indirekte som en relasjonsbygger mellom studentene. Faglige innspill gav hun i form av anbefalinger om lesestoff eller lenker til studentene. Det var flere grunner til at hun ikke ville intervenere i diskusjonene: Hun ønsket at gruppen skulle være aktiv, at forumet primært skulle være studentstyrt slik at terskelen for å dele skulle virke lav, noen av de aktive studentene var selv svært kompetente og la ut gode analyser, og hun ville ikke skape et uheldig avhengighetsforhold mellom seg og studentene i forbindelse med den avsluttende prosjektoppgaven. Kursansvarlig brukte innleggene på Facebook til å finne studentenes faglige svakheter, og fulgte opp med å legge ut ekstra kursmateriell, eller supplere forelesningene med tematikk studentene oppfattet som vanskelig. For at en slik plattform skal fungere, er det nødvendig å gi klare beskjeder om formål og bruk på forhånd, og det som skjer i forumet må følges nøye opp. Dette kan være en utfordring i et nettstudium med høyt studentantall. Fasilitatorens primærfunksjon blir å sørge for at studentene forstår konseptet med aktiv læring og samarbeidslæring, og at aktivitet og engasjement er en forutsetning

Explicit Instruction of Scientific Explanation and Argument in an Undergraduate Introductory Biology Laboratory Course Using the Claim, Evidence and Reasoning Framework

Scientific explanation and scientific argument are important aspects of science inquiry and science education. Though students of all ages find construction of written scientific explanations and arguments difficult, explicit instruction in scientific explanation and argument can improve student ability. This quantitative research study used a non-equivalent comparison group design to investigate the affect of explicit instruction of scientific explanation and argument in an undergraduate introductory biology laboratory course, using a college level appropriate modified CER Framework (McNeill et al., 2006). This study compared students receiving explicit instruction in scientific explanation and argument with students taking traditionally-designed biology laboratory courses. Students who received explicit instruction in scientific explanation and argument had significantly higher mean score increases from their pretest to posttest written scientific explanations and arguments. Additionally, students who received explicit instruction in scientific explanation and argument had significantly higher adjusted mean Colorado Learning Attitudes about Science Survey for Use in Biology (CLASS-bio) (Semsar, Knight, Birol, & Smith, 2011) posttest overall percent favorable scores, suggesting these students have more expert aligned views of biology as a discipline of science and the nature of science. Over the course of fourteen class meetings during the Fall 2013 semester, students receiving explicit instruction in scientific explanation and argument improved in ability to construct written scientific explanations and arguments. When constructing a model to explain student variation in ability to construct written scientific explanations and arguments biological content knowledge and explicit instruction were two influencing variable that contributed significantly to the model. The results of this research study provide information on the role of explicit instruction in scientific explanation and argument in undergraduate introductory biology laboratory courses, and shows how to successfully include this valuable science inquiry practice into more traditionally designed laboratories often taught in larger universities

Marco de trabajo basado en una red de ontologías para dar soporte a la generación de evaluaciones en entornos de e-learning

La incorporación de Tecnologías de la Información y Comunicación (TIC) a todos los ámbitos de la sociedad, y a la educación en particular, representa un desafío en la búsqueda de una renovación sustantiva de los métodos, la organización y los procesos de enseñanza. La educación mediada por TIC, denominada como e-learning, impone el reto de desarrollar un entorno de enseñanza que permita el diseño de material flexible y personalizado que se ajuste a ambientes de trabajo heterogéneos y dinámicos. En este contexto pedagógico-tecnológico, la evaluación del proceso de enseñanza-aprendizaje (e-assessment) se convierte en un factor clave. Basado en la evaluación, el aprendizaje con la utilización de las nuevas tecnologías puede enriquecerse con una retroalimentación de calidad a través de una enseñanza personalizada, convirtiendo a este proceso en una experiencia altamente interactiva basado en tecnologías web. Con el fin que la evaluación mediada por las TIC sea aceptada por los educadores, se necesitan herramientas que den soporte al diseño y creación de evaluaciones válidas y confiables, desde una perspectiva pedagógica y técnica. Es decir, es necesario establecer una alineación de la enseñanza, el aprendizaje y la evaluación, definiendo un mecanismo para validar si la evaluación cubre todos los objetivos de aprendizaje de un curso y que a su vez satisface los principios pedagógicos de confiabilidad y validez. Por un lado, una prueba puede ser considerada válida si los ítems que integran la misma constituyen una muestra representativa del dominio de contenido del curso que se desea medir. Por otro lado, la confiabilidad permite estimar la homogeneidad de la prueba o el grado de intercorrelación de los ítems que conforman la misma. El uso de diferentes métodos de evaluación en un sistema de e-learning hace que los estudiantes establezcan una conexión con sus profesores, y esto a su vez ayuda a asegurar que sus esfuerzos de aprendizaje se evalúan correctamente El propósito principal del trabajo de tesis es la definición de un marco de trabajo compuesto por una red de ontologías que describa semánticamente el dominio de las evaluaciones para dar soporte a la generación semi-automática de evaluaciones basado en dominios de conocimiento arbitrarios y que contemple los diferentes aspectos que intervienen como ser los instrumentos a utilizar, los agentes que están involucrados, el dominio del conocimiento que se evalúa, los recursos educativos usados para impartir el curso, los aspectos pedagógicos y los momentos de la evaluación en el proceso de enseñanza-aprendizaje. Además, dicho marco de trabajo estará compuesto por un conjunto de reglas implementadas en un lenguaje de reglas con el propósito de verificar si la evaluación generada cumple con los principios pedagógicos. Una red de ontologías es un conjunto de ontologías en las cuales se explicitan las meta-relaciones. El principal beneficio de su uso es que conceptualiza un dominio dado de una manera modular. Una ontología en red es lo suficientemente pequeña como para ser comprensible por cualquier persona y su mantenimiento es fácil. Además, varios diseñadores podrían trabajar en las diferentes ontologías que componen la red al mismo tiempo. La modularización que esta red ofrece permite concentrar la atención en un dominio particular y gradualmente construir un modelo más general en relación diferencial.Fil: Romero, Lucila. Universidad Tecnológica Nacional. Facultad Regional Santa Fe; Argentina.Peer Reviewe