E-læring, andetsprog og integration

E-læring er en samlebetegnelse for alle tænkelige anvendelser af computeren og internettet i læringssammenhæng. Alt lige fra læring gennem tekstbehandling og online fællesskaber til mobil (m-læring) kalder vi e-læring. (...)&nbsp

Pedagogiske utfordringer ved e-læring : Egenskaper ved e-læring som fasilitator for læring og kunnskapsutvikling

Problemområde Temaet for denne oppgaven er læring og kunnskapsutvikling på arbeidsplassen. I denne sammenheng ønsker jeg å se nærmere på noen av de pedagogiske utfordringene som bruk av e-læring gir nettopp for å få til dette, og da spesielt hvilke egenskaper e-læring bør inneha for å kunne fremme kunnskapsutvikling blant de ansatte på en arbeidsplass. Jeg ønsker å gi en forståelse av dette gjennom teorier om kunnskap, læring og organisatorisk kunnskapsutvikling. Bakgrunn for valg av tema er en interesse for pedagogikkens rolle i organisasjonssammenhenger, samt de muligheter og utfordringer teknologien gir for læring. I denne sammenheng er det flere kilder som hevder at det som i hovedsak brukes i dag av e-læring er utviklet for individuell læring, uten særlig mulighet til kommunikasjon eller samarbeid med andre. Dette gjør at problemstillingen min blir som følgende: Hvilke egenskaper bør e-læring ha for å kunne fasilitere læring og kunnskapsutvikling på arbeidsplassen? Metode/ Kilder Jeg har valgt en teoretisk tilnærming til problemstillingen min. For å kunne besvare problemstillingen mest mulig presist støtter jeg meg til tradisjonell forskning omkring hvordan læring skjer, hvordan teknologien kan brukes i denne sammenheng og hvordan en kan legge til rette for at organisatorisk kunnskapsutvikling skal skje. Disse teoretiske bidragene brukes så videre for å se nærmere på hvilke egenskaper e-læring bør ha for å kunne fasilitere læring og kunnskapsutvikling på arbeidsplassen. Teorigrunnlaget i oppgaven er i stor grad basert på originallitteratur, samt noe bruk av sekundære kilder. Hovedkilder kan sies å være Nonaka og Takeuchi (1995), Wenger (1998), Lave og Wenger (2003), Säljö (2001), og Koschmann (1996). Temaet e-læring vil belyses ved nyere litteratur og i hovedsak gjennom Beetham & Sharpe (2007) og Conole & Oliver (2007). Resultater/ konklusjon Utgangspunktet for at organisasjoner skal kunne lære og utvikle kunnskap, er at individene gjør dette (Nonaka & Takeuchi 1995, Senge 2004). Læring på individnivå er blitt belyst gjennom sosiokulturelt læringsperspektiv. Begreper som beskriver relasjonen i et praksisfellesskap, samt mediering og artefakt, har dannet utgangspunktet for å diskutere læringsprosessen. For å kunne ta høyde for den sosiale og komplekse dimensjonen som ligger i læring, bør e-læring legge til rette for mulighet for fellesskap og deltagelse. På en slik måte vil den også kunne innlemme den kunnskapen som utvikles og dannes i praksis. Det teoretiske bidraget på hvordan man utvikler kunnskap, presiserer at dette skjer gjennom interaksjon mellom taus og eksplisitt kunnskap. Deltagelse og observasjon av andre vil kunne gi tilgang til den tause kunnskapen. En drivkraft i kunnskapsutvikling er å artikulere kunnskap på grunnlag av den tause kunnskapen som foreligger. E-læring bør således være tett knyttet opp til eksisterende praksis, og oppmuntre til synliggjøring av denne, slik at man får tilgang både til den tause og eksplisitte kunnskapen. Eksempler på metoder som kan muliggjøre en slik synliggjøring i e-læring er bruk av case eller scenario. Kommunikasjon og samarbeid bidrar videre til å dele og utvikle den kunnskapen som eksisterer og dannes i organisasjonen. E-læring bør derfor inneha muligheten til å kommunisere med andre, samt legge opp til samarbeid innenfor og på tvers av praksisfellesskap. Her er diskusjonsforum, blogg, wikis, og videokonferanse trukket frem som eksempler på synkron og asynkrone kommunikasjons og samarbeidsverktøy. Videre er det blitt diskutert refleksjonens betydning for læring, hvor det påpekes at læring fremmes ved refleksjon over de erfaringer en gjør seg. Da læring på arbeidsplassen gjerne beskrives som uformell, er refleksjon et viktig element for å forstå egne handlinger, internalisere kunnskap og kunne danne grunnlaget for eventuelle endringer av disse. Et mål bør derfor være at e-læring innehar den egenskapen at den oppfordrer til refleksjon hos brukeren. Muligheten til å erfare og prøve ut kunnskapen vises gjennom bruk av simulering og scenario. Videre vil individets refleksjoner kunne vises gjennom kommunikasjons- og samarbeidsverktøy. Vi trenger en helhetlig tilnærming til den teknologiske bruken i læringssammenheng, med en vektlegging av et mangfold av metoder som kan støtte opp under læringsprosessen. På grunnlag av dette vil jeg hevde at e-læring kan forbedres gjennom mulighet til kommunikasjon, samarbeid, synliggjøring av praksis, erfaring og refleksjon. Jeg mener pedagogikken vil kunne spille en sentral rolle ved å bidra til å utnytte teknologien på en slik måte at man er i overensstemmelse med grunnleggende erkjennelse og kunnskap om læringens forutsetninger

E-læring - overvejelser om kursusplanlægning og kursusudvikling

<p>Første gang publiceret i UNEV nr. 8: Tilrettelæggelse af efter- og videreuddannelse på universitetet, nov. 2006, red. Sanne Almeborg og Tom Nyvang. ISSN 1603-5518.</p><p>Denne artikel er et forsøg på at konkretisere nogle af de mange overvejelser omkring kursusplanlægning og kursusudvikling, der er forbundet med at tilrettelægge et kursus til fjernstuderende. Artiklen koncentrerer sig om det arbejde, der ligger forud for undervisningen, mens de praktiske og pædagogiske udfordringer, der knytter sig til den faktiske undervisning, ikke betragtes her. Artiklen er primært baseret på forfatterens betragtninger og refleksioner i forbindelse med planlægningen og udviklingen et kursusmodul af den netbaserede masteruddannelse Master of Applied Statistics.</p&gt

E-læring som pedagogisk virkemiddel for innlæring av anatomi, fysiologi og biokjemi i sykepleierutdanningen

Utgangspunktet for studien er at naturvitenskaplige fag, særlig anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB), oppleves som vanskelig for sykepleierstudentene. Hensikten var å undersøke om læringsverktøyet e-læring, i form av nettester, kan være et effektivt virkemiddel til innlæring av og påvirke læringsutbyttet i AFB. Førsteårsstudentene i bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Akershus fikk et spørreskjema med 23 spørsmål som ble besvart anonymt. Resultatet av studentundersøkelsen viste at nettoppgavene ble mye brukt, og at studentene mente de ga et godt læringsutbytte. Nettoppgaver med umiddelbar feedback gir stor studentaktivitet og «time-on-task». Testene kan tette hullet mellom det studentene forventes å kunne og det de faktisk kan, og egner seg til faktafag som m å pugges og forstås. E-læring kan gi god hjelp til studenters strukturering av tid, læringsstrategier og selvregulering. Læringsutbyttet av nettester diskuteres i lys av nytten av umiddelbar feedback i et pedagogisk perspektiv

E-materialer, som de forstås og bruges – en undersøgelse af forskelle i forståelsen af e-læring i hhv. et universitets- og forskningsbiblioteks-forankret regi

Artiklen belyser, hvordan e-materialer, som et område inden for e-læring, omtales og forstås på tværs af universitetsrelaterede netværk. Artiklens hypotese er, at der er en forskel mellem universitetsforankret og forskningsbiblioteksforankret diskurs om e-materialer, og at denne diskrepans slører samarbejdsmuligheder og udviklingsmuligheder. Forfatterne argumenterer for at (gen)åbne diskursen angående e-materialer for at fremme den brede e-læring på universiteterne. I artiklen forholder forfatterne sig til artikler om e-materialer, der er publiceret i Tidsskriftet for Læring & Medier og til Statsbibliotekets e-materialer, som de præsenteres og formidles på bibliotekets hjemmeside

Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring. : et innblikk i vurderingskulturen i to barneskoler i Edmonton, hovedstaden i Alberta, Canada

1. PROBLEMOMRÅDE Målet med denne oppgaven er å se hvordan vurderingskulturen i Alberta har påvirket et utvalg læreres bruk av vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring i to barneskoler i hovedstaden Edmonton. Alberta har hatt provinsielle prøver for elever på 6., 9. og 12. trinn siden 1982 og dette har satt sitt preg på vurderingskulturen i provinsen fordi resultatvurdering har hatt et stort fokus. På bakgrunn av dette har jeg følgende problemstillinger: 1) Hvordan preger Albertas vurderingskultur læreres bruk av vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring i to barneskoler i Edmonton? 2) Hvordan kan erfaringene fra Edmonton berike den norske vurderingsdebatten? 2. TEORIGRUNNLAG Begrepet profesjonsfaglig kompetanse knytter jeg til Dale (1999) som vektlegger fire kunnskapselementer som utgjør lærerens profesjonsgrunnlag. Disse er kunnskap, fagdidaktikk, kollegialitet og pedagogiske kriterier for kvalitet. I denne oppgaven vil jeg knytte begrepet ”profesjonsfaglig” til disse fire elementene. I analysen vil jeg bruke disse fire kunnskapselementene som analyseredskap. Begrepet ”profesjonsfaglig” vil jeg også knytte til forskningsprosjektet ”Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse” (Haugstveit, Sjølie og Øygarden 2006). Dette prosjektet har som formål å undersøke et utvalg norske læreres praktiske vurderingsferdighet og gi innsikt i hvordan vurderingskompetansen blir forstått av et utvalg norske lærere på 5., 6. og 7. trinn. Ved hjelp av en empirisk undersøkelse, overfører jeg ”vurdering som profesjonsfaglig kompetanse” til Edmonton. I to barneskoler som utfører to ulike vurderingspraksiser vil jeg undersøke et utvalg læreres forståelse av vurderingsbegrepet. For å forklare hvordan vurdering kan brukes som verktøy for læring i klasserommet tar jeg utgangspunkt i Black og Wiliam (1998). Black og Wiliam ser på vurdering som:”all those activities undertaken by teachers, and by their students, which provide information to be used as feedback to modify the teaching and learning activities in which they are engaged” (Black og Wiliam 1998a: 2). På bakgrunn av denne definisjonen tar jeg utgangspunkt i to ulike måter å vurdere på: ”vurdering FOR læring” og ”vurdering AV læring”. ”Vurdering FOR læring” vil si å innsamle informasjon om elevens læringsutbytte eller prosess med formålet om å forbedre læring. ”Vurdering AV læring” vil si å vurdere et læringsutbytte på et gitt tidspunkt (jf AAC 2005). Begrepene ”skolekode” (jf Arfwerdson) og rammefaktor vil også være sentrale i oppgaven. For å redegjøre for vurderingsdebatten i Norge tar jeg utgangspunkt i nasjonale og internasjonale undersøkelser som sier noe om den norske vurderingskulturen. Klettes (2003) analyse av Reform 97, Elevinspektørene 2005, prosjektet ”Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse” (2006) og en pilotundersøkelse jeg gjorde i forkant av mitt studie i Edmonton, er eksempler på dette. Videre tar jeg for meg historiske og kulturelle trekk ved utdanningen i Norge som kan være med på å forklare den norske vurderingskulturen. 3. METODE Datamateriale og empiri i denne oppgaven er anskaffet ved hjelp av kvalitative intervju av lærere, observasjoner og innsamling av skriftlige dokumenter i fem barneskoler i Edmonton (skole A, B, C, D og E). Jeg tar utgangspunkt i skole A og B, og vektlegger derfor det empiriske materialet fra disse to skolene i min analyse. I tillegg til studiene i Edmonton vil jeg bruke funn fra min pilotundersøkelse i to barneskoler i Oslo (skole F og skole G). Jeg tar også i bruk komparativ metode ved å sammenligne vurderingskulturen i skole A og B. I flere sammenhenger gjør jeg også en komparativ sammenligning av vurderingskulturen i Norge og Alberta. 4. HOVEDKONKLUSJONER I analysen i del 6 tar jeg for meg problemstilling nr. 1: Hvordan preger Albertas vurderingskultur læreres bruk av vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring i to barneskoler i Edmonton? Ved å ta utgangspunkt i intervjuer fra disse to skolene, gjør jeg en analyse av hvordan vurderingskulturen i Alberta preger lærernes vurderingspraksis i de to skolene. Skole A er et eksempel på en skole som overfokuserte bruken av ”vurdering AV læring”, noe som kan føre til ineffektiv læring (jf Black og Wiliam 1998a). I denne skolen samlet lærerne inn informasjon om elevens kompetanse hovedsaklig ved hjelp av summative prøver. Vurderingsfokuset og deres retningslinjer for ”vurdering AV læring” begrenset lærerens handlingsrom til å bruke ulike varierte vurderingsmetoder underveis i læringsprosessen. Skole B fokuserer på ”vurdering FOR læring” i stor grad, ved siden av ”vurdering AV læring”. Med andre ord samlet lærerne inn informasjon om elevens kompetanse både ved hjelp av summative og formative vurderingsstrategier. Videre knyttet lærerne disse to vurderingsformene tett sammen i skole B ved at de brukte tydelige kriterier som elevene var bevisste. Dette kan i følge Black og Wiliam (1998b) være noe som kan føre til effektiv læring ved at eleven er inkludert i større grad. Et slikt vurderingsfokus ga lærerne i skole B et større handlingsrom til å bruke ulike vurderingsmetoder. Sammenligningen av skole A og B tyder på at ”skolekoden” styrer lærernes handlingsrom i større grad enn læreplanen og nasjonale prøver, ved at lærerne tolker læreplanen og bruken av de provinsielle prøvene ut fra skolens filosofi, ledelse og fastlagte rammer. I del 7 knytter jeg erfaringene fra mitt empiriske studie i Edmonton til den norske vurderingsdebatten for å besvare problemstilling nr. 2: Hvordan kan erfaringene fra Edmonton berike den norske vurderingsdebatten? For å tydeliggjøre vurderingsdebatten som pågår i Norge i dag, tar jeg utgangspunkt Utdanningsdirektoratets beskrivelser av formål og dilemmaer med en eventuell innføring av nasjonale vurderingskriterier. Erfaringene fra skole A og B tyder på at ”vurdering AV læring” og tydelige kriterier kan føre til både negative og positive konsekvenser

E-læring – en del af bibliotekernes servicetilbud

”E-læring – en del af bibliotekernes servicetilbud” er titlen på en temadag om e-læring og informationskompetence, der blev afholdt den 22. oktober på Danmarks Biblioteksskole