Fauna i landbruksjord-mangfold av virvelløse dyr og deres funksjoner

Ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) bygges det opp kompetanse innen feltet biologisk mangfold, blant annet om virvelløse dyr på og i jordbruksjord. Reidun Pommeresche har utarbeidet denne rapporten som en del av denne kompetanseoppbyggingen. Rapporten er basert på et litteraturstudium. Hensikten er å presentere en del temaer angående livet i jordbruksjord, med hovedvekt på jordfaunaen i lys av økologisk landbruk. Bakerst i rapporten finnes en ordliste som vil være nyttig for den som er lite kjent innen fagområdet. Økt kunnskap om livet i jorden, øker mulighetene for en bedre forvaltning av det naturlige mangfoldet i norsk landbruksjord og bidrar til interessant og nyttig kunnskap for utviklingen av økologisk landbruk. Dette ved å belyse hvilke konsekvenser økologisk landbruk har på biologisk mangfold. Videre hvordan bevaring og utnyttelse av biologisk mangfold kan medvirke til mer robuste og varierte produksjonssystemer, samt større avlinger. Forvaltning og bruk av biologisk mangfold vektlegges i strategisk plan for NORSØK og ses på som et viktig fagfelt for økologisk landbruk i fremtiden

Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser

Genetisk mangfold har vært en viktig forutsetning for utviklingen av landbruket og dyrking av kulturvekster opp gjennom historien og i ulike kulturer. For fremtiden er genetisk mangfold en like viktig forutsetning dersom vi skal klare å opprettholde et robust landbruk og en global matsikkerhet. Ensretting i utvalg av planteegenskaper ved monopolisering av planteforedling, frøforsyning og handel har ført til et urovekkende tap av genetisk materiale. Genetisk erosjon kan på sikt true matsikkerheten. Bevissthet om temaet har resultert i nasjonale og globale planer for bevaring av genetisk mangfold. Skolehagen, eller annen hage skolen har tilgang til, er spesielt egnet som arena for å formidle kunnskap om betydningen av genetisk mangfold og om hvordan hver enkelt kan bidra til å ta vare på mangfoldet. Her omtales aktiviteter som også kan utføres i klasserommet eller som hjemmeoppgaver

Økologisk landbruk og biologisk mangfold

Bruk og utforming av jordbrukslandskapet påvirker det biologiske mangfoldet. Driftsformen har betydning for planter, dyr og fugler, både direkte og indirekte. Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og lettløselig nitrogengjødsel, kombinert med monokulturer reduserer biologisk mangfold. Økologisk landbruksdrift er positivt for det biologiske mangfoldet

Mat og bærekraft - matproduksjon og kosthold i et bærekraftperspektiv

En helhetlig tilnærming til begrepet bærekraftig kosthold omfatter hvilke ressurser som går med i produksjonen, om ressursene er fornybare, ulike miljøkonsekvenser som klimagassutslipp, forurensing fra produksjonen og effekter på biologisk mangfold. I tillegg har sosiale og økonomiske forhold, inkludert matsikkerhet, betydning for bærekraft. Det er godt belegg for at et kosthold med mer plantemat og mindre kjøtt enn det norske forbrukere i gjennomsnitt spiser, vil være et steg i bærekraftig retning, både når det gjelder helse og miljø. Generelt er produksjon av kjøtt mer ressurskrevende og belaster klima og miljø mer enn ved produksjon av planter til mat. Norge har imidlertid svært gode forhold for å produsere melk og kjøtt fra drøvtyggere, og om lag 45 prosent av jordbruksarealet egner seg bare til grasdyrking. Dette gir likevel store muligheter for å øke produksjonen av matvekster, siden planter som dyrkes til mat bare opptar rundt 10 prosent av jordbruksarealet. Økt produksjon av innenlands produserte matvekster, vil øke selvforsyningsgraden, men det må følges opp av at forbrukerne i større grad velger alternativer som kan dyrkes i Norge, og øker bruken av lagringsgrønnsaker, poteter, frukt, bær og norskprodusert korn. Størst selvforsyningsgrad vil vi få med et variert kosthold med melk og kjøtt produsert på mest mulig grovfôr, kombinert med et større innslag av norskproduserte matvekster. I tillegg er redusert matsvinn avgjørende for et mer bærekraftig matsystem. Bærekraft handler i tillegg om driftsmetoder. Økologisk produksjon gir god ressursbruk fordi næringsstoffer går i mer lukka kretsløp og driftsformen bidrar til økt biologisk mangfold sammenlignet med konvensjonell drift. Videre fungerer økologisk landbruk som en spydspiss med å utvikle bærekraftige løsninger som også tas i bruk i konvensjonelt landbruk. Om det skulle bli en storstilt omlegging til økologisk matforbruk, krever dette en kombinasjon med mindre kjøttkonsum og mindre matsvinn for å ivareta bærekraft totalt sett. De seks rådene for et bærekraftig måltid, som veiledningstjenesten Matvalget har utarbeidet, er faglig godt fundert, og kan med fordel følges både i storhusholdninger og privathusholdninger

Verdifulle beiter; Kartlegge, prioritere og tilrettelegge

I følge Meld. St. 9 (2011-2012) skal norsk matproduksjon økes. En av de viktigste forutsetningene for å nå målet om økt matproduksjon er å ta vare på produksjonsgrunnlaget på inn- og utmark. For å nå målet vil en god utnytting av beiteressursen og verdifulle beiter være viktig. Dersom bruk av verdifulle beiter skal sikres med tanke på matproduksjon og tilleggsverdier som blant annet kulturlandskap, er det vår oppfatning at det er nødvendig med en større grad av helhetlig, langsiktig planlegging og tilrettelegging. 1. Kartlegging: Hvilke beiteområder er verdifulle, og hvor er disse lokalisert 2. Prioritering: I mange områder er det ikke nok beitedyr til å opprettholde tilfredsstillende beitetrykk, og noen områder må prioriteres på bekostning av andre områder. 3. Tilrettelegging: Tid er en begrenset ressurs i kommunal forvaltning. Tilrettelegging for beiting i områder med for lavt/ingen beiting er tidkrevende. Det bør derfor bevilges eksterne midler og ressurser til å jobbe med beiterelaterte utfordringer og tilrettelegging for bruk av verdifulle, prioriterte beiteområder