I følge Meld. St. 9 (2011-2012) skal norsk matproduksjon økes. En av de viktigste forutsetningene for å nå målet om økt matproduksjon er å ta vare på produksjonsgrunnlaget på inn- og utmark. For å nå målet vil en god utnytting av beiteressursen og verdifulle beiter være viktig. Dersom bruk av verdifulle beiter skal sikres med tanke på matproduksjon og tilleggsverdier som blant annet kulturlandskap, er det vår oppfatning at det er nødvendig med en større grad av helhetlig, langsiktig planlegging og tilrettelegging.
1. Kartlegging: Hvilke beiteområder er verdifulle, og hvor er disse lokalisert
2. Prioritering: I mange områder er det ikke nok beitedyr til å opprettholde tilfredsstillende beitetrykk, og noen områder må prioriteres på bekostning av andre områder.
3. Tilrettelegging: Tid er en begrenset ressurs i kommunal forvaltning. Tilrettelegging for beiting i områder med for lavt/ingen beiting er tidkrevende. Det bør derfor bevilges eksterne midler og ressurser til å jobbe med beiterelaterte utfordringer og tilrettelegging for bruk av verdifulle, prioriterte beiteområder
