En virtuell rekonstruktion -Vad kan det lära oss? Studiet av husrekonstruktioner från järnåldern med hjälp av 3D-modellering

This study deals with two issues. One is the interpretation of reconstructions of Iron Age houses; and the other is whether virtual reality—i.e. 3D modeling—is a useful tool for this interpretation. Physical reconstructions are constrained by both researchers’ and financiers’ interests. These interests sometimes clash, when e.g. return on investment forces a profitable version of a given project, at the expense of accuracy. This study examines whether it is possible for research to be less financially constrained by the costs incurred by manpower and construction planning. Firstly, the study considers the reconstruction of a longhouse in Genesmon, not far from Gene fornby in Ångermanland, carried under the direction of Lena Edblom. Her team documented everything, from the choice of wood to the length and dimensions of the pillar structure of the roof structure. This makes this house an excellent foundation for further studies with 3D modeling, and in particular the Open Source program Blender. Secondly, the study discusses hermeneutics based on the Interrogative model of inquiry (IMI), which models how knowledge is be obtained through a questioning process. The model is first presented, as is common in the IMI literature, with a Sherlock Holmes mystery—“The Case of Silver Blaze”—and then applied to analyze the 3D modeling process. The results from the study are very promising and the analysis shows that 3D modeling is a useful tool. In total, seven different models became completed which all tested different interpretations. The study shows that virtual reality could be used during investigations about different dimensions and angles, regarding house reconstructions and it could also be tool to overcome misunderstandings between researchers

Skjøtselsplan for kystlynghei. Svinøya, Ytre og Indre Bessværøya, Lamøya og Gårdsøya, Rødøy kommune, Nordland

-Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokalitetene på Svinøya, Ytre og Indre Bessværøyan, Lamøya og Gårdsøya i Rødøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013 unntatt Gårdsøya som har blitt kartlagt i 2015. Kystlyngheia består stort sett av fattige utforminger med varierende fuktighetsgrad. Røsslyng og krekling er mengdearter. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Den anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med spælsau. Store deler av Bessværet har blitt svidd de siste årene og tilstanden til røsslyngbestanden er stort sett god. Derfor er svibehovet begrenset fram til en revidering av skjøtselsplanen om ca. 5 år

Klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norge - Metode, datagrunnlag og utslippfaktorer benyttet i klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

Klimagassutslipp knyttet til torvuttak er en del av Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og rapporteres i sektoren arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF-sektoren). Norge har valgt å bruke 2013 Supplement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories: Wetlands (IPCC 2014) for beregning av klimagassutslipp fra drenert torvjord («on-site emissions»). For torvuttak rapporteres i tillegg til utslipp fra de drenerte arealene, utslipp fra det volumet torv som høstes årlig («off-site emissions». Det kom ikke nye retningslinjer for dette i 2013 Wetlands Supplement, så for å beregne utslipp fra dette volumet brukes metodikk beskrevet i 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (IPCC 2006). I denne rapporten beskrives det datagrunnlaget og den metoden som er brukt for å beregne klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i National Inventory Report 2017.........

Plantediversitet på engtak i Oslo og omegn.

Installasjonen av eng på grønne tak anbefales som et bidrag til økt plantediversiteten i urbane områder. Likevel er det lite forskning på floraen som eksiterer på etablerte engtak, og hvilket bidrag de har til biodiversitet. I løpet av sommeren 2022 ble vegetasjonen på seks ulike takflater i Oslo og omegn med etablert eng samplet. Artsregistreringen ble gjennomført ved bruk av ruter (0,5m x 0,5 m) hvor planteartene ble notert med prosentdekning innenfor ruten. I tillegg ble det uthentet jordprøver og registrert miljøvariabler for å kunne bedømme hvilke økologiske faktorer som fremmer høy plantediversitet og vegetasjonsdekning. Basert på dataen innhentet fra feltarbeidet ble Shannon Diversity Index for hver takflate og regresjonsanalyser for flere økologiske variabler utregnet. Totalt sett så hadde takene relativt lav plantediversitet, men likevel høyere enn hva som eksiterer på sedumtak. Takene med helning hadde mindre vegetasjonsdekning enn flate tak. Resultatene indikerte også at innslaget av «trolig innspredde» arter økte med alder på takflatene, som i stor grad var tradisjonelle ugressarter. Vekstmediet var gjennomgående svært næringsrikt og ikke i overenstemmelse med hva som er anbefalt for å skape artsrike enger. I tillegg hadde ingen av takene konsekvent skjøtsel som er et av hovedprinsippene for å skape artsrike enger. De mest fremtredende registrerte planteartene ble også trukket frem som forslag til bruk i fremtidige i takenger. Engtak har et stort potensial som bidrag til økt biologisk mangfold, og derfor burde det brukes mer ressurser for å skape gode veiledere for oppbygning, plantevalg og skjøtsel for anleggelse av artsrike enger på tak.The installation of meadows on roofs is a measure promoted to increase plant diversity in urban areas. Nevertheless, there is little data obtained on the actual flora on established meadow roofs, and what contribution they have to biodiversity. In the summer of 2022, the vegetation on six different roof surfaces in and around Oslo with established meadows was sampled. The species registration was carried out using grids (0.5m x 0.5m) where the plant species were noted with percentage coverage within the grid. In addition soil samples were obtained and environmental variables recorded to assess which ecological factors promote high plant diversity and vegetation cover. Based on the data obtained from the fieldwork, the Shannon Diversity Index for each roof and regression analyzes for several ecological variables were calculated. Overall, the roofs had relatively low plant diversity, but still higher than what exists on sedum roofs. The roofs with an angle had less vegetation cover than flat roofs. The results also indicated that the proportion of "probably introduced" species increased with age on the roof surfaces, which were largely traditional weed species. The growing medium was consistently very nutrient- rich and not in accordance with what is recommended for creating species-rich meadows. In addition, none of the roofs had consistent management, which is one of the main principles for creating species-rich meadows. The most prominent registered plant species were also highlighted as suggestions for use in future meadows on roofs. Meadow roofs have great potential as a contribution to increased biological diversity, and therefore more resources should be used to create good guides for construction, plant selection and management for the establishment of species-rich meadows on roofs

Potensialet for solkraftproduksjon på eksisterende norske tak

publishedVersio

Faktorer som förklarar den vattenhållande förmågan i substrat på gröna tak

Gröna tak bidrar med viktiga ekosystemtjänster i våra urbana levnadsmiljöer. För att kunna upprätthålla och utveckla de gröna takens förtjänster krävs det kunskap om hur dess egenskaper utvecklas över tid. Som en möjlig inledande del av ett projekt till en mer omfattande studie över tid, har substrat från 31 gröna tak undersökts gällande deras vattenhållande förmåga. Taken är placerade i Helsingfors, Finland och substratprover insamlades under sommaren 2021 av ett forskarteam verksamma inom Green Roof Aging Project. Den typ av gröna tak som substratproverna togs från bestod av sedumtak (n=18) och ängstak (n=13) och hade en ålder på 1- 51år. Substratproverna transporterades till SLU, Alnarp där den vattenhållande förmågan testades i labb under hösten/vintern 2021. Utifrån resultatet av detta undersöktes vilka faktorer som kunde förklara takens vattenhållande förmåga. De faktorer som undersöktes var: Typen av grönt tak (sedum/ängstak), ålder, organiskt innehåll, djup på substratet och skrymdensitet. Detta resulterade i att tre faktorer (Organiskt material, Ålder, Skrymdensitet) kunde förklara 84% av den vattenhållande förmågan.Green roofs contribute to important ecosystem services in our urban living environments. To maintain and develop these merits of green roofs, knowledge is required about how the properties of green roofs develop over time. As a possible initial part of a project for a more comprehensive study over time, substrates from 31 green roofs have been investigated for their water holding capacity. The roofs are located in Helsinki, Finland and substrate samples were collected during the summer of 2021 by research team active in the Green Roof Aging Project. The type of green roof from which the substrate samples were taken consisted of sedum roof (n = 18) and meadow roof (n = 13) and had an age of 1-51 years. The substrate samples were transported to SLU, Alnarp, where the water holding capacity was tested in a lab during the autumn / winter of 2021. Based on the results of this, it was investigated which factors could explain the roofs' water holding capacity. The factors examined were: The type of green roof (sedum / meadow), age, organic content, depth of the substrate and bulk density. This resulted in three factors (Organic Material, Age, Bulk Density) being able to explain 84% of the water holding capacity