Ungdom med innvandringsbakgrunn etter overgangen til videregående opplæring Tapte nettverk og svekket skoletrivsel?

Studien analyserer endringer i skoleengasjement, trivsel på skolen, faglig selvforståelse og sosiale relasjoner til venner, familie og lærer i forbindelse med overgangen til videregående skole, og undersøker om det er forskjell mellom ungdom med og uten innvandringsbakgrunn. Analysene er basert på en longitudinell surveyundersøkelse av 1660 Oslo-ungdommer født 1992, som ble intervjuet ved avslutningen av 10. trinn og midt i 2.trinn på vgs. Sammenlignet med unge med norskfødte foreldre opplever ungdom med innvandringsbakgrunn en sterkere nedgang i konsentrasjon og skoleengasjement, akademisk selvbilde, skoletrivsel, antall nære venner og faglig-sosial støtte fra en lærer i overgangen til videregående, særlig i studiespesialiserende studieretning. Nedgangen i skoletrivsel og akademisk selvbilde skyldes at enkelte påbegynner utdanningen med noe svakere resultater fra grunnskolen, men vel så mye at de opplever en nedgang i vennenettverk og faglig-sosial støtte fra læreren på sin nye videregående skole

Det betyr ikke at jeg har blitt et nytt menneske : en kvalitativ studie av yngre afasirammedes opplevelse av livskvalitet

Formål og bakgrunn I denne studien belyses yngre afasirammedes opplevelse av livskvalitet. Afasi er språkvansker etter ervervet hjerneskade. Et hjerneslag kan komme brått og uventet, og medføre vedvarende vansker i livet. I 89 prosent av tilfellene rammes mennesker over 65 år. Denne undersøkelsen omhandler fire mennesker som fikk hjerneslag før fylte 50 år. Formålet med denne undersøkelsen er få et innblikk i yngre afasirammedes opplevelse av egen livskvalitet. På hvilken måte har afasi betydning for opplevelsen av egen livskvalitet? Hvilke områder av livet oppleves begrenset av afasi? Det finnes ikke mye kvalitativ forskning på yngre afasirammedes selvrapporterte livskvalitet. Denne undersøkelsen kan derfor være et bidrag til dette feltet, ved å belyse hvordan yngre afasirammede opplever sin livssituasjon. Problemstilling Problemstillingen ble formulert på bakgrunn av undersøkelsens formål, og er som følger: På hvilken måte beskriver yngre afasirammede sin egen livskvalitet? Problemstillingen er konkretisert i tre forskningsspørsmål: På hvilke områder i livet opplever yngre afasirammede begrensninger? På hvilke områder oppleves størst endring? På hvilken måte har afasi innvirkning på opplevelsen av egen livskvalitet? Metode og utvalg For å få innsikt i yngre afasirammedes opplevelser og vurderinger, har jeg valgt en kvalitativ tilnærming og et semistrukturert intervju. Utvalget består av fire informanter, tre kvinner og en mann. Informantene fikk hjerneslag da de var i 20-, 30- eller 40-årene. Tre logopeder videreformidlet kontakt med informantene, enten ved skriftlig informasjonsskjema eller ved muntlig informasjon. Transkriberingen var til en viss grad bundet av etiske forhold, og intervjuene ble derfor transkribert med fokus på mening, ikke form. Datamaterialet ble analysert ved en fenomenologisk analyse. Analysedelen presenterer seks hovedtema: Informantenes reaksjoner knyttet til å få et slag, opplevelse av begrensninger, indre støtte og motivasjon, ytre støtte og motivasjon, opplevelse av endring og opplevelse av livskvalitet. Informantens fortellinger danner utgangpunkt for drøfting, og vil knyttes opp mot teori under hvert tema. Informantenes opplevelse av livskvalitet drøftes under analysedelens siste del, opplevelse av livskvalitet. Resultater Informantene er bevisst egne begrensninger, som påvirkes av økt tretthetsfølelse og språkvansker. Begrensninger oppleves innen deltakelse og engasjement i aktivitet og sosial omgang. Det er også mulig at afasi påvirker eget selvbilde, i form av det å leve opp til egne standarder. Samtidig fokuserer informantene på de positive sidene i livet, og opplever selv å være i godt humør. Informantene opplever ikke at afasi setter begrensninger i forhold til å oppleve glede. I tillegg er nye muligheter som gir opplevelse av mestring, sammen med familie, venner, barn og det få bruke egne ressurser med på å gi informantene glede, støtte og motivasjon i hverdagen. Konklusjon Undersøkelsen konkluderer med at de yngre afasirammede, informantene i denne undersøkelsen, beskriver egen livskvalitet ut fra de positive forhold i livet og ikke ut fra begrensingene afasi og hjerneslaget har medført. Ut fra dette ser det ut som at det å ha afasi ikke har en stor innvirkning på deres livskvalitet. Dette kan være fordi informantene har funnet nye muligheter og tilpasset seg sin situasjon, noe som kan være med på å belyse hvilken betydning deres opplevelse av sammenheng har hatt for deres livskvalitet

Totale trekk ved fengsel og fengsling

Tema her er særtrekk ved fengsel og ved å være fengslet. Formålet er å vise fram særtrekk ved fengslet som system. Jeg skal sette fokus på hvordan totale trekk ved systemet påvirker menneskene i det. I mitt fokus ligger dermed en avgrensing ved at jeg tar for meg en av flere sider ved livet i fengsel. Hovedfokus er på innsattes situasjon og konsekvenser av fengsling. Dagens norske fengsler er forskjellige. Forekomsten av totale trekk varierer, på samme måte som de totale trekkenes framtreden og plass vil variere mellom fengsler og mellom ulike arenaer i ett og samme fengsel. Denne artikkelen tar utgangspunkt i Erving Goffmans essay ”Karakteristiske trekk ved totale institusjoner” (1967). Fra Goffmans essay har jeg hentet begrep som jeg gjenkjenner i dagens norske kriminalomsorg. I min studie av kultur blant fengselsbetjenter opplevde jeg at Goffmans beskrivelser var kjent og anerkjent erfaring blant betjentene. Betjentene jeg studerte brukte ikke Goffman sine begrep når de fortalte om fengslet og om innsatte. De viste fram erfaring med fengslets destruktive sider, samtidig viste betjentene fram at det er mulig å oppleve meningsfullt arbeid og at de destruktive trekkene ikke er de eneste trekkene ved fengsel. Betjentenes fortelling handlet om samme virkelighet som Goffman utviklet sin teori om

Mobbingens selvbilde : en undersøkelse av reelt og ideelt selvbilde hos mobber og offer

Problemområde Den foreliggende teksten tar for seg et problemområde knyttet til begrepene mobbing og selvbilde og disse begrepenes forhold til hverandre. Det essensielle her er hvilke selvbildemessige trekk som kjennetegner mobber og offer og hvordan disse trekkene igjen påvirker situasjonen. Som oppgavetittelen hentyder tar den for seg to sider ved selvbildet, det reelle og det ideelle. De to selvbildene kan forstås som hvordan man faktisk opplever seg selv og hvordan man ønsker å være. Tanken og hensikten bak oppgaven var derfor å kartlegge selvbildemessige forskjeller mellom mobber og offer og hvordan disse igjen skiller seg fra de som ikke er involvert i mobbingen. Da med tanke på om disse trekkene er utløsende faktorer eller kontekstuelle biprodukter av den situasjon som aktørene befinner seg i. I forhold til praksisbetydning er det kjent at mobbing og aggresjon er et betydelig samfunnsproblem og at kunnskap om årsaker og konsekvenser til adferden er essensielle verktøy til bekjempelse av uønskede elementer i samfunnet. Metode ”Mobbingens selvbilde, en undersøkelse av reelt og ideelt selvbilde hos mobber og offer”, er en teoretisk og empirisk oppgave. Den tar sikte på å presentere og drøfte aktuell teori om mobbing og selvbilde, før dette legges til grunn for oppgavens hypoteser. Den empiriske delen består av analyse og drøfting av en spørreundersøkelse rettet mot omtrent 300 elever i 8. og 9. trinn ved to forskjellige skoler. Undersøkelsen tar utgangspunkt i å måle dimensjoner ved reelt og ideelt selvbilde hos forskningssubjektene, samt en kategoriseringsprosess for kunne dele disse inn i mobbere, ofre, tilskuere og kontrollgruppe. De forskjellige dimensjonene som har blitt brukt til å måle selvbildet er: popularitet, sosialitet, dominans, prestasjon, forhold il foreldre og aggresjon. Gjennom spørreskjemaet får man derfor rede på hvordan forsøkssubjektene ser på seg selv (reelt selvbilde) og hvordan de skulle ønske de var (ideelt selvbilde) i forhold til de overnevnte dimensjonene. Teorigrunnlag og kilder Oppgaven baserer seg for det mest på primærlitteratur og tar i hovedsak utgangspunkt i teori og empirisk forskning fra adferdspsykologien og mobbeforskningen, da med særlig vekt på Erling Roland (1999) og Dan Olweus (2003) sin forskning på feltet. I forhold til selvbilde og selvbildediskrepans er teoriene til George Herbert Mead (1967), Carl Rogers (1951) og E. Tory Higgins (1986,1987, 1989) sentrale, hvor sistnevntes ”theory of self-discrepancy” vil bli spesielt behandlet. Fra tidligere studer på området mobbing og selvbilde er Kaj Björkqvists undersøkelse ”Bullies and victims: Their ego picture, ideal ego picture and normative ego picture” aktuell og vil bli omtalt flere ganger i den foreliggende tekst. Resultater Resultatene av undersøkelsen indikerer at det eksisterer selvbildemessige forskjeller mellom aktørene i mobbesituasjonen. Resultatene indikerer at det også er forskjeller innad i gruppene, basert på hvilken type mobbing som man utfører eller man blir utsatt for. Både mobber- og offergruppen skiller seg fra kontrollgruppen innen flere av dimensjonene som ble brukt til å måle selvbilde og diskrepans. For eksempel regnet mobberne seg selv for å være mer dominante og aggressive enn kontroll- og offergruppen. Mobbergruppen hadde også høyere idealer knyttet til disse dimensjonene. Offergruppen skåret gjennomsnittlig lavere på popularitets-, sosialitets- og prestasjonsdimensjonen enn de andre gruppene, men hadde samtidig høye idealer knyttet til disse dimensjonene. Ut i fra resultatene kunne en også se en tendens til at mobberne som mobbet gjennom sosial ekskludering var mindre aggressive og dominante enn de andre mobberne, og at ofrene som ble utsatt for denne type mobbing skåret lavere på popularitets- og sosialitetsdimensjonen enn de andre ofrene

Hvordan kan sykepleier være med på å bedre livskvaliteten til personer med psoriasis?

Psoriasis er en svært utbredt, kronisk, ikke smittsom sykdom som kan ramme folk i alle aldere. I Norge har 2-3% av befolkningen (ca.120-130.000) psoriasis. Undersøkelser har vist at personer med psoriasis rapporterer dårligere livskvalitet enn for eksempel personer med hjertesykdom, diabetes eller kreft. Psoriasisen påvirker alle områder av et menneskets liv, alt fra utseende og selvbilde til økonomi og intimitet. Mye av psoriatikerens dårlige livskvalitet relateres til psykososiale forhold. Mange psoriatikere utsettes for stigmatiserende holdninger på grunn av sitt ”psoriasisutseende”. Jevnlige stigmatiserende hendelser gjør at psoriatikerne ofte isolerer seg fra omverdenen. Undersøkelser bekrefter at helsepersonell undervurderer psoriasisens negative innvirkninger på livet. Som sykepleier er det derfor viktig å ha kjennskap til hvordan og hvilken effekt psoriasisen har på pasientens liv, og ta pasienten på alvor når han forteller om sine problemer. Sykepleier skal være pasientens ressurs og jobbe for å bedre psoriatikerens livskvalitet. Abstrac

Breast cancer treatment. A threat against the self image?

Bacheloroppgave sykepleie, 2016Tittel: Brystkreftbehandling. En trussel mot selvbildet? Bakgrunn: Daglig rammes omlag 10 norske kvinner av brystkreft. Kirurgi er den mest effektive behandlingen, og cirka halvparten av disse kvinnene vil få operert vekk hele brystet sitt. Når kvinnen mister sitt bryst, kan dette true hennes identitet og føre til et dårlig selvbilde. Vi vil også rette fokuset mot noen av komplikasjonene kvinnene kan oppleve etter en brystkreftbehandling. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan kvinners kropp og selvbilde blir påvirket etter en brystkreftbehandling, og hvordan vi som sykepleiere kan hjelpe kvinnene til å akseptere sitt endrede kroppsbilde med hjelp i å fremme håp og kommunisere med kvinnene. Metode: Oppgaven vår er en litteraturstudie som baserer seg på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, skjønnlitteratur, forskningsartikler og egne erfaringer. Resultat: En del av kvinnene som har gått gjennom en mastektomi får et lavt selvbilde, samt at selve brystkreftbehandlingen også har innvirkning på selvbildet til kvinnene. Tilstrekkelig tilpasset informasjon og støtte fra sykepleierne har en positiv innvirkning på selvbildet hos kvinnene. Det essensielle i arbeidet med disse kvinnene er sykepleierens evne til å skape gode relasjoner og kommunisere med kvinnene. Konklusjon: Hos flesteparten av kvinnene uavhengig av kultur og land, så vil selvbildet bli påvirket på en eller annen måte etter at kvinnene har gjennomgått en brystkreftbehandlig. Når vi som sykepleiere bruker oss selv terapeutisk, fremmer håpet, kommuniserer og informerer vil dette bidra til at de fleste kvinnene opplever en aksept med sitt endrede selvbilde

How can I have sex with someone then?

Bachelor sykepleie, 2018Hensikt: Hensikten med denne bacheloroppgaven er å vise hvordan sykepleiere kan bidra tilå bevare unge stomioperertes seksualitet, og på hvilken måte en kan fremme mestring og veilede en pasient igjennom dette. Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere veilede og fremme mestring hos unge stomiopererte i forhold til deres seksualitet? Teori: Her vil vi utdype relevante temaer knyttet til vår problemstilling. Temaene vi utdyper er inflammatorisk tarmsykdom, stomi, seksualitet, selvbilde og kroppsbilde, mestring, sykepleierens undervisende og veiledende funksjon. Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie der det blir tatt i bruk pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, praksiserfaringer og forskningsartikler. Konklusjon: Opplevelsen av det å få stomi er svært individuelt, og det er en faktor som forandrer pasientens liv på mange måter. Tapet av en kroppsdel eller kroppsfunksjon påvirker pasientens selvbilde og evnen til å leve ut sin seksualitet. Sykepleiere trenger mer kompetanse rundt seksualitet for å kunne bevare pasienters seksuelle selvbilde etter en stomioperasjon