Videografi som veiledningsredskap for kritisk refleksjon over profesjonsutøvelse

Akseptert fagfellevurdert versjon (postprint).Dette er manusversjonen av artikkelen Valle, A.M. (2015). Videografi som veiledningsredskap for kritisk refleksjon over profesjonsutøvelse. Psykologi i kommunen, 50(2), 29-38. http://www.fpkf.no/tidsskrift

Afasiomsorgen : fra taus kunnskap til bevissthet

Studentarbeid i sykepleie (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 200

To læringsperspektiv i jazzdans: Fra formidlingspreget danseundervisning til prosessorientert læringsfokus

Dette forskningsarbeidet er inspirert av pedagogisk aksjonsforskning, der vi ser kritisk på jazzdansdansens undervisningstradisjoner. Vi erfarer at disse preges av ensidig formidling, og at det er elevenes måloppnåelse framfor læreprosess som står i sentrum. I prosjektet er vi derfor opptatt av elevens opplevelser i læreprosesser. Med opplevelser mener vi mulighetene vi gir elevene i sine læreprosessene i løpet av danseundervisningen. Å formidle dans er et omfattende tema, vi avgrenser derfor oppgavens fokus til hvordan vi dansepedagoger kan styrke elevens opplevelse og deltagelse i opplæringssituasjoner i jazzdans. Dette ved å utnytte elevens erfaringspreferanser i ulike opplæringsprosesser, og skape større rom for å bevisstgjøre deres refleksjoner i, ved og over handling. Undersøkelsene konsentreres rundt prosessdidaktisk opplæringsfokus, som samtidig kan ivareta jazzdansens særegenhet. Undervisningsstrategier som vektlegger prosessen i opplæringen er mer tidkrevende enn den tradisjonelle formidlingstradisjonen. Noe vi ser er utfordrende, og som kan gå på bekostning av elevens tekniske utvikling. Prosjektets teoretiske forankring retter seg mot prosessorientert didaktikk, og elevens erfaringer og opplevelser. Vi presenterer jazzdansens opphav og belyser dansens læringstradisjoner i et historisk perspektiv. Blant annet gjennom Jack Cole som sees på som jazzdansens far, og hans formidlingspregede opplæringsform (Kassing & Gayle, 2003). En motsetning til denne opplæringsformen belyser vi gjennom dansepionèren Isadora Duncan (1877-1927) og dansepedagogen og bevegelsesteoretiker Rudolf Laban (1879-1958). For å konkretisere den teoretiske forankringen ytterligere, tar vi for oss John Deweys (1859-1952) erfaringslæring, Donald A. Schøn (1030-1997) refleksjon i og ved handling, Lawrence Stenhouse (1926-1982) prosesstenkning og Etienne Wenger (1952-) praksisfelleskapet. Hensikten er å belyse hvilke forhold vi dansepedagoger må ta hensyn til i vår yrkespraksis, for å fremme elevens læreprosess og mening i jazzdanseundervisning. Vår studie er av samfunnsvitenskapelig karakter, med et fenomenologisk hermeneutisk vitenskapssyn. Med den hensikt å undersøke informantenes oppfatning ut fra deres ståsted og kunnskap. «Et viktig prinsipp ved samfunnsvitenskap er at den bidrar til å forstå, forkaste og forandre ulike forhold i samfunnet, hvor vi som forskere er deltager i eget forskningsprosjekt» (Grønmo 2004:12). MAYP5900 Kull 2010 for Trude Haugland og Aina Nordgård Dokumentasjonen av forskningsarbeidet er inspirert av pedagogisk aksjonsforskningens didaktiske relasjonstenkning, og omhandler planlegging, gjennomføring og vurdering av undersøkelsene (Hiim og Hippe 2001). Tilnærming for innhenting av empiri er kvalitativ, og vi benytter ulike metoder som observasjon, intervju og egne logger. Prosjektets undersøkelser består av tre aksjoner, som blir presentert i kronologisk rekkefølge. Den første undersøkelsen er en jazzdanstime, der vi underviser elever ved en videregående skole, med utgangspunkt i våre erfaringer med formidlingspreget undervisning. Dernest forflytter vi oss til København, hvor vi undersøker to dansepedagogers syn på og bruk av prosessdidaktisk læringsfokus. Dette skjer gjennom observasjon og intervju. Vi avslutter prosjektet med samme elevgruppe som ved første undersøkelse. Her integrerer vi formidlingspregede og prosessdidaktiske opplæringsstrategier i jazzdanstimen, som vi mener kan ivareta jazzdansens særpreg. Gjennom konkrete eksempler fra informantenes uttalelser, trekker vi frem faktorer de opplever som viktige. Elevinformantene belyser at eksperimentering kan bidra til å fremme deres læringsopplevelse, og gi en reflekterende og meningsfull utvikling. Pedagoginformantene fremhever tid og rom i læreprosessen som viktig, for at læring i prosessorientert fokus skal kunne skje. Her står helheten i elevens bevegelsesforståelse sentralt. En annen faktor alle informantene fremhever er musikk, da den bidrar med å veilede eleven i utførelsen. For eksempel ved at musikken kan underbygge et raskt eller sakte tempo, eller om utførelsen skal være skarp eller myk. Forskningsarbeidet har gjort oss mer bevisst på hva elevens læreprosess omhandler i lys av en prosessdidaktisk strategi. Vi mener dette kan bidra til styrke vår egen yrkespraksis, og vil motivere eleven og skape mening. Dette gjennom deres forståelse av sammenheng rundt helhetlige opplevelser, og læring om og i egen kropp. Vi håper å kunne gi pedagoger i liknende yrker et innblikk i, og kunnskap om, hvordan prosessdidaktiske strategier kan utvikle elevens opplæringsmuligheter i jazzdans. Noe vi ser kan bidra til å styrke pedagogens helhetlig yrkeskompetanse. Vi ønsker alle lesere, en god lesing!Master i yrkespedagogik

Et aksjonsforskningsprosjekt om samarbeid mellom skole og arbeidsliv i helsearbeiderfaget

Bakgrunnen for dette prosjektet var vårt behov for utvikling av samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, i helsearbeiderfaget. Hvordan kan vi som skole utvikle dette samarbeidet og hvordan kan arbeidslivet bidra til denne utviklingen, var spørsmål vi stilte oss. Videre var hensikten å identifisere hvordan samarbeidet kan styrkes ved hjelp av vår tilrettelegging og oppfølging av elevene. Arbeidslivet har i den forbindelse deltatt i oppgaver som tradisjonelt har vært skolens oppgaver, som for eksempel sensorer. Prosjektet er gjennomført ved hjelp av aksjonsforskning som strategi. Aksjonsforskning tilsier at vi forsker med, og ikke på. Vi har benyttet ulike metoder innen aksjonsforskning, både kritisk utopisk aksjonsforskning og pedagogisk aksjonsforskning. Ved å gjennomføre fremtidsverksted både for elever og veiledere, har vi fått ideer vi har bygget videre på i utviklingen av samarbeidet. For innhenting av data har vi benyttet dialog, logger, veiledning og refleksjoner. Vi har samlet flere elever på samme praksisplass og hatt ukentlig oppfølging av elevene i Prosjekt til fordypning i form av veiledning og refleksjoner. Vi har gjennomført veilederkurs og sensorkurs for veilederne. Eksamen i helsearbeiderfaget Vg2 blir holdt ute i praksisfeltet, med veilederne som sensorer og med pasienter, slik at situasjonen blir så autentisk som mulig. Funn i prosjektet tyder på at medbestemmelse og deltakelse øker motivasjonen for samarbeid, og motiverer deltakerne til økt kompetanse og utvikling. Denne åpenheten og tverrfagligheten har bidratt til bedre samarbeid og samhold mellom skole og arbeidsliv, og et bedre innblikk i hverandres ansvarsområde. Grunnleggende organisatoriske og strukturelle forhold både på skolen og i arbeidslivet er fundamentet for at samarbeidet skal utvikles. Prosjektet avdekker et behov for videre utvikling av samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, til beste for eleven spesielt, og samfunnet genereltMaster i yrkespedagogik

Caserapport : studentenes kritiske vurdering av egen fysioterapi praksis – en relevant metode for bacheloroppgaven

Artikkelen belyser og argumenterer for å bruke caserapporter som et alternativ til de forskningsmetoder som tradisjonelt har vært benyttet i bacheloroppgaven i fysioterapi i tredje studieår. Caserapportens relevans beskrives i lys av kunnskap om klinisk resonnering. Metoden gir fysioterapistudenter mulighet til å videreutvikle ferdigheter og forståelse i utøvelse av pasient-/klientrettet arbeid som er forankret i egen praksis. Artikkelen løfter fram problemstillinger knyttet til studenters vurderinger av ulike valg og prioriteringer i utøvelsen av kunnskapsbasert praksis. Med utgangspunkt i en caserapport illustreres noen utfordringer med å forene forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap på en konstruktiv måte. Artikkelen beskriver også et eksempel på en caserapport som er et samarbeidsprosjekt mellom to studenter. Den ene har behandlet en pasient med kroniske smerter, mens den andre har fungert som en ”kritisk venn” som har diskutert og stilt flere kritiske spørsmål som gir grunnlag for refleksjon over praksis og utvikling av økt kunnskap om klinisk resonnering

Veiledning og kollektiv tenking i ungdomstrinnssatsingen

Akseptert fagfellevurdert versjon (postprint).Dette er manusversjonen av artikkelen Lekang, T. (2015). Veiledning og kollektiv tenking i ungdomstrinnssatsingen. Psykologi i kommunen, 50(2), 49-58. http://www.fpkf.no/tidsskrift

Bli en bedre utgave av seg selv

Å bli en bedre utgave av seg selv undersøker mulighetene for egenutvikling av lederskap gjennom bruk av refleksjon i endringsarbeid. Statlig styrte krav til roller og oppgaver en skoleleder skal besitte og ønske om kvalitetsutvikling i tjenestetilbud danner konteksten hvor undersøkelsen foregår. Evner skoleledere å ta i bruk refleksjon som hjelpemiddel i stedet for mer formelle tiltak som utdanning og lederutviklingsprogram? Gjennom et kvalitativt forskningsopplegg er fem ledere spurt om sine erfaringer fra et strukturert endringsarbeid i skolen. Funnene er analysert og diskutert opp mot eksisterende teorier om refleksjon og perspektiver på læring. Flere forhold stimulerer til og påvirker til lederens refleksjon. Utdanningsnivå og erfaring bidra på ulike måter til muligheten for refleksjon og lederne griper de mulighetene på ulikt vis. Studien viser til forskjeller på bevisst refleksjon og bevisst bruk av refleksjon for et mer strukturert læringsutbytte. Erfaringene gjennom handlingene til lederne befester seg som ulik læring og settes sammen til ny atferd i nye sammenhenger. Studien kan bidra til å synliggjøre muligheter for hvordan bevisst og strukturert refleksjon kan bidra i landskapet av lederutvikling og lederlæring

Følelseskunnskap og helse — musikk og identitet i et kunnskapsperspektiv

I forbindelse med doktorgradsarbeidet ”Muligheter for følelseskunnskap” ble det dokumentert at musikkopplevelse kan erfares som et medierende redskap for følelseskunnskap, og også at følelseskunnskapen kan knyttes til identitet (Vist 2009a:367-376). Denne artikkelen utforsker en videre sammenheng mellom musikkopplevelse, aspekter ved følelseskunnskap, identitetsarbeid og helse. Med utgangspunkt i data fra ti kvalitative intervjuer, tidligere presentert i den nevnte doktorgradsavhandlingen, vil jeg drøfte om uttalelsene knyttet til følelseskunnskap også kan ses i relasjon til identitet og helse. Følelseskunnskap kan innebære både emosjonell tilgjengelighet, bevissthet, forståelse og refleksjon og mer sosiale aspekter som ekspressivitet, empati, regulering og samspill. Artikkelformatet gjør det nødvendig med en avgrensning, så etter en innledning om prosjektets metode og teoritilknytning, presenteres fire områder med særlig relevans for identitet og helse: 1) Emosjonell tilgjengelighet og bevissthet i identitetsarbeid, 2) Tilgjengelighet og ekspressivitet som helsebringende, 3) Emosjonell forståelse som identitets- og helsearbeid og 4) Emosjonell refleksjon som identitets- og helsearbeid. Siden både det nevnte doktorgradsprosjektet og min egen bakgrunn er musikkpedagogisk, blir det naturlig å se identitet og helse i et kunnskapsperspektiv. Men teorien som benyttes er i stor grad fra emosjonspsykologi og musikkterapi, og viser både nærheten mellom de to fagfeltene og hvordan terapeuter og pedagoger kan ha glede av en dialog