Ambivalent identitet. En studie av Gul bok og Hør her’a! og om bevissthet rundt litteraturarbeid i et flerkulturelt klasserom.

Master´s thesis in Nordic Language and Literatur

Kulturmøte i tekster og flerkulturell dannelse – tre norsklæreres betraktninger om migrasjonslitteratur

Denne artikkelen er basert på en intervjustudie av hvordan tre norsklærere i videregående skole betrakter flerkulturelle perspektiver i norskfaget. Formålet er å belyse læreres refleksjoner omkring bruk av litteratur som tematiserer kulturmøter og kulturkonflikter. Materialet fra intervjuene med lærerne fortolkes og analyseres med referanse til Læreplan i norsk (Kunnskapsløftet), til dannelsesbegrepet og til litteraturteori. Videre reflekteres det i artikkelen over hvilken praktisk kunnskap læreren trenger for å navigere i et mangfoldig og flerkulturelt klasserom der målet er å styrke elevenes dannelse og interkulturelle kompetanse. Avslutningsvis diskuteres det hvordan utforskende tekstdialog rundt migrasjonstekster kan benyttes som grunnlag for elevenes dannelsesprosesser

Kulturmøte i tekster og flerkulturell dannelse

Denne artikkelen er basert på en intervjustudie av hvordan tre norsklærere i videregående skole betrakter flerkulturelle perspektiver i norskfaget. Formålet er å belyse læreres refleksjoner omkring bruk av litteratur som tematiserer kulturmøter og kulturkonflikter. Materialet fra intervjuene med lærerne fortolkes og analyseres med referanse til Læreplan i norsk (Kunnskapsløftet), til dannelsesbegrepet og til litteraturteori. Videre reflekteres det i artikkelen over hvilken praktisk kunnskap læreren trenger for å navigere i et mangfoldig og flerkulturelt klasserom der målet er å styrke elevenes dannelse og interkulturelle kompetanse. Avslutningsvis diskuteres det hvordan utforskende tekstdialog rundt migrasjonstekster kan benyttes som grunnlag for elevenes dannelsesprosesser

Torill Strand: Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Mangfold, migrasjon og muligheter.

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Boka Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Mangfold, migrasjon og muligheter har fokus på litteraturens betydning i forhold til dette, særlig litteraturens betydning for identitetsutvikling. I boka reises spørsmålet om hvilken litteratur man bør lese i flerkulturelle klasserom for at litteraturen skal få betydning for alle elevers identitetsarbeid

Litteratur i ein fleirkulturell kontekst

Artikkelen tek utgangspunkt i eit undervisningsemne der skjønnlitteratur som tematiserer migrasjon, kulturmøte og språkbyte står sentralt, saman med teoretiske og metodiske perspektiv. Denne litteraturen formidlar erfaringar frå fleirkulturelle kontekstar og gjev slik gode rammer i eit undervisningsemne som gjeld andrespråkstileigning. Innleiingsvis blir både ei historisk forankring i vår eigen migrasjon så vel som ei samtidig internasjonal kontekstualisering understreka, og dermed reflekterte i tekstutvalet. Ein presentasjon av samtidig migrasjons- og fleirkulturell litteratur i Norden, med drøfting av sentrale omgrep i arbeidet med denne nye litterære tradisjonen som til dømes migrasjonslitteratur og translingval litteratur, følgjer. På denne bakgrunnen blir analysar av tekstar av to svenske, ein norsk og ein dansk forfattar presenterte under tre tematiske overskrifter, i stikkords form identitet og dobbelperspektiv, språk og narrativ, eksil og fridom. Utvalet gjeld translingvale forfattarar. Den nye generasjonen forfattarar med fleirkulturell bakgrunn og eit nordisk språk som førstespråk blir kort nemnde. Avslutningsvis blir det peikt på den globale konteksten og det kosmopolitiske preget for denne litteraturen som kan seiast å nyskildre nordiske tilhøve og på at slik translingval og transkulturell litteratur er ein viktig kontekst for andrespråksfaget

Om postkolonialisme, migrasjonsprosesser og hybride identiteter. En lesning av Eva Scheers Vi bygger i sand (1948)

This article examines what one might call migration literary features in the Jewish Norwegian author Eva Scheer’s novel Vi bygger i sand (1948). I will investigate themes and sections that in different ways emphasize the migration experience of the characters within the novel. The focal point of the analysis is the migration experience in itself, what it means to be forced to move from one country to another and having to learn how to live in a different country and community, perceived identity and identity issues, prejudices, anti-Semitism and the fear of persecution. Because of this chosen focal point, I will use postcolonial theory in my reading of the novel, emphasizing Homi K. Bhabha’s concepts of mimicry and hybridity. What does it mean to belong to a nation? Is it possible to become Norwegian while keeping parts of your homeland’s identity? With the altered migration pattern of recent decades, such issues make the novel relevant even today

Lesing av samtidslitterære tekstutdrag i flerkulturelle klasser : En kvalitativ studie av samspillet mellom flerkulturelle elever og øvrige elever

I masteroppgaven min har jeg undersøkt samspillet mellom flerkulturelle elever og øvrige elever i fire førsteklasser ved en videregående skole. I studien har jeg søkt svar på problemspørsmålene: «Hvordan fremstår samspillet mellom flerkulturelle elever og øvrige elever i en litterær gruppesamtale?» og «Hvordan leser flerkulturelle elever samtidslitteratur som har kulturmøter og kulturkonflikter som sentrale temaer?». For å svare på problemspørsmålene har jeg samlet empiri gjennom opptak av gruppesamtaler og gjennom intervju med åtte flerkulturelle informanter. Lesingen av tekst knytter seg til utdrag fra de litterære samtidstekstene "Alle utlendinger har lukka gardiner" av Maria Navarro Skaranger og "Tante Ulrikkes vei" av Zeshan Shakar. I analysen av gruppesamtalene har jeg sett på om og eventuelt hvordan de flerkulturelle elevene deler personlige erfaringer eller andre perspektiver med de andre på gruppa gitt at de kjenner seg igjen i tekstutdragene vi har lest. Sentralt i undersøkelsen ligger informantenes identitet som flerkulturelle, og hvordan informantene forholder seg til denne identiteten. I analysen av intervjuene av informantene har blant annet James Paul Gees (2000-2001) fire aspekter på identitet vært sentrale for å kunne si noe om elevenes vekslende identiteter, og da i hovedsak mellom deres naturidentitet som flerkulturelle og institusjonsidentitet som elever. Hovedfunnet i studien er at informantene i liten grad i grupper med øvrige elever deler personlige erfaringer knyttet til deres bakgrunn som flerkulturelle, selv når temaene kulturmøter og kulturkonflikter diskuteres. I intervjuet i etterkant av gruppesamtalen var derimot informantenes flerkulturelle identitet sterkere til stede, og de uttrykker alle en form for gjenkjennelse knyttet til tekstmaterialet.The purpose of this master’s thesis is to explore how multicultural pupils and other pupils interact whilst reading contemporary pieces of literature in four first-year classes in Norwegian upper secondary education. The study is a qualitative study that aims to provide answers for the following questions: i) “How do multicultural pupils and other pupils interact in a literary group discussion?” and ii) “How do multicultural pupils read contemporary literature that has culture meetings and culture conflicts as central themes?”. To address these questions, I sampled my empirical data through pupils’ discussions in groups and through a separate semi-structured in-dept interview with eight multicultural pupils as informants. The reading excerpts from two contemporary pieces of literature; "Alle utlendinger har lukka gardiner" av Maria Navarro Skaranger and "Tante Ulrikkes vei" av Zeshan Shakar. In the analysis of the group discussion I have investigated if and possibly how the multicultural pupils share personal experiences and perspectives with their fellow pupils, given that they recognise themselves in the excerpts. An emphasis is placed on the informants’ identity as multicultural, and how they relate to this identity. James Paul Gees (2000-2001) four aspects of identity have therefore been relevant in the analysis of the interviews to be able to address the pupils alternating identities, particularly their Nature-identity as multicultural and their Institutional-identity as pupils. The study’s primary findings reveal that the informants seldom share their personal experiences related to their cultural backgrounds in groups with other pupils, even when the discussed topics are cross-cultural encounters and culture conflicts. In the interview following the group discussions however, the informants’ multicultural identities were present, and they all expressed relating to the material in some way or another.Erfaringsbasert masteroppgave i undervisning med fordypning i norskVID-MAUNORNORMAU65

Kjønn og kjønnsnormer i den flerkulturelle ungdomslitteraturen. En komparativ analyse av Pakkis (1986) og Izzat. For ærens skyld (1996).

Sammendrag Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i Khalid Hussains og Nasim Karims forfatterskap, med romanene, Pakkis (1986) og Izzat. For ærens skyld (1996). Jeg tar i bruk nærlesing gjennom en komparativ analyse. Hensikten med prosjektet mitt er å undersøke hvordan sammenhengen mellom kjønn, kjønnsnormer og etnisitet framstilles i verkene, samt se på hva dette betyr for hovedkarakterenes identitetsdannelse. Hovedkarakterene i verkene har en tilnærmet lik sosial og etnisk bakgrunn, men har ulikt kjønn. Videre vil jeg undersøke maktstrukturer og kjønnsperspektiv i verkene knyttet til kulturelle aspekter, samt hvordan mannlige og kvinnelige kjønnsnormer kommer til syne gjennom karakterene i verkene. Oppgaven benytter seg av teori som primært tilhører kjønnsforskningen og postkoloniale studier. Videre ser jeg på teori knyttet til ungdomslitteratur. Arbeidet mitt plasserer seg som et nytt bidrag til kjønnsforskningen, da kjønnsperspektivet i disse to romanene, sett fra både et mannlig og kvinnelig perspektiv ikke er blitt forsket på tidligere. Funnene jeg gjør i analysen peker på hvordan hovedkarakterenes frigjøringsprosjekt er knyttet til konflikter og prøvelser, der de tar et oppgjør mot normer, verdier og tradisjoner. Videre finner jeg tydelige forskjeller på hvordan det ender for hovedkarakterene og deres frigjøringsprosjekter. Forskjellene er sterkt knyttet til kjønn og kjønnsnormer, som i stor grad henger sammen med karakterenes etnisitet. Summary This master thesis is based on the writings of Khalid Hussain and Nasim Karim, with the novels Pakkis (1986) and Izzat. For ærens skyld (1996). Through close reading and comparative analysis. My project seeks to explore the representation of the connection between gender, gender norms and ethnicity in these novels and its role in shaping the identity of the main characters. Although the main characters share a similar social and ethnic background, their gender difference - one being a boy and the other a girl - makes for a compelling comparison. In addition, this project aims to examine the power structures and gender perspectives in the novels concerning cultural aspects and how male and female gender norms are portrayed through the characters. Drawing from gender research and post-colonial studies, this thesis contributes a new perspective on the subject, as the gender perspective in these two novels, from both male and female viewpoints has not been previously researched. The findings of this analysis reveal that the main characters' liberation projects are fraught with conflicts and challenges that require them to challenge social norms, values, and traditions. The conclusion highlights distinct differences in the outcomes of the main characters' liberation projects, which are strongly linked to gender, gender norms, and ethnicity

Hjemstavn som erindring i migrantlitteratur

This article focusses on the representation of homeland in two Scandinavian novels: Amal Aden’s Min drøm om frihet (2009) and Jonas Suchanek’s Do danska (2014). Both novels can be considered migrant literature, i.e., literature written by authors who have themselves experienced migration. Another thing that these novels have in common is that their authors construct the image of their original homeland through their own memories. Typically, the idealizing memories are reinforced as the characters are confronted with negative experiences in the new country, where they do not feel assimilated, as we can see it in Aden’s novel. In Suchanek’s novel, nostalgia plays an important role, namely the historical fact that his homeland has actually disappeared (the protagonist emigrated from the communist Czechoslovakia and returns to a completely new post-revolutionary country).Both novels demonstrate the concept of homeland not only as a geographical place, but also in terms of the cultural aspects associated with it, be it friends or food. At the same time, the concept of polygamy of place, which is often mentioned in the context of globalization, does not seem to work very well. Especially in Aden’s novel, the protagonist’s relationship with her original homeland and the new homeland oscillates between topophilia and topophobia. Essential to the memories of the homeland, then, are the triggers that take the characters in both novels back to a time before their migration, creating a sense of discomfort and nostalgia

Ungdom i endring i eit postkolonialt perspektiv

Korleis blir fleirkulturell identitet framstilt i ungdomsromanen Alle Utlendinger har lukka gardiner. Eg har basert forskinga på postkolonial teori og teori om språk ut fra et didaktisk perspektiv. Eg har svart på korleis belyser sjangervalet identitetskonstruksjonar i romanen? Korleis er storstrukturen, personkonstellasjonane og konfliktutviklinga? Kva for funksjon har den språklege utforminga