Er omsorgsfulle fedre omsorgsfulle sønner? Likestilling hjemme og hjelp til eldre foreldre

Diskusjoner om likestilling i familien dreier seg i hovedsak om par med små barn, og debatter om nye mannsroller handler for det meste om menn som fedre. I denne artikkelen tar vi et tre-generasjonsperspektiv og belyser arbeidsdeling hjemme og jevnlig hjelp til eldre foreldre, med særlig fokus på menns rolle som sønner. Dersom innsatsen deres hjemme i omsorg for barn og husarbeid bidrar til å skape en ny type mann, antar vi at dette ikke bare kommer barn og partner til gode, men også foreldre. Analysene, som er basert på data fra den norske undersøkelsen om livsløp, generasjon og kjønn, gir ikke støtte til denne antakelsen. Menn som praktiserer likedeling av husarbeid er mindre tilbøyelige til å hjelpe foreldre enn menn med en mer tradisjonell arbeidsdeling der kvinnen gjør mest. Deling av barneomsorg har ingen betydning for hjelpemønsteret. For kvinner er det først og fremst innsats i yrkesarbeid som står i sammenheng med hjelp til foreldre. Deltidsarbeidende kvinner stiller i større grad opp enn det kvinner som jobber fulltid gjør. Resultatene tyder på at tilgjengelighet i form av tid har betydning ved at hjelp til foreldre er knyttet til lavere innsats på andre områder – arbeid ute for kvinner, arbeid hjemme for menn. Således ser innsats i omsorg for foreldre ut til å gå sammen med tradisjonelle kjønnsroller i familien

Døtre i skvis mellom arbeid og foreldreomsorg – er det noen sammenheng mellom omsorgs- forpliktelser og sykefravær?

Tema for denne artikkelen er sammenhenger mellom kvinners yrkesaktivitet, omsorgsforpliktelser og sykefravær. Tidligere forskning om betydningen av omsorgsforpliktelser for kvinners sykefravær har i hovedsak dreid seg om kvinner med små barn, og har i liten grad inkludert omsorgsforpliktelser opp -over i generasjonsrelasjonen, dvs. voksne barns omsorg for gamle foreldre. I denne artikkelen utvider vi ”dobbeltarbeidshypotesen” ved å inkludere flere omsorgsrelasjoner enn det som er blitt gjort tidligere. Vi antar at det å ha om-sorg for barn og foreldre samtidig og i kombinasjon med høy yrkesaktivitet gir høyere sannsynlighet for sykefravær og varigheten på sykefraværet, sammenliknet med det å ha omsorg for kun barn, kun aldrende foreldre eller ingen av delene. Analysene, som er basert på data fra den norske LOGG easy-to-use 2007/2008 undersøkelsen, gir delvis støtte til denne antakelsen. Det er først når vi studerer høy yrkesaktivitet blant kvinner som har minst ett syke-fravær at sammenhengen mellom typer av omsorgsforpliktelser og lengden på sykefraværet blir tydelig. Kvinner som jobber 28 timer eller mer i uken kom-binert med dobbeltomsorg, dvs. som har både barn og foreldre med omsorgs-behov, har signifikant lengre sykefravær enn kvinner med kun barneomsorg, kun omsorg for foreldre eller ingen av delene

Studenters levekår 2005

Denne rapporten har som formål å beskrive studiesituasjon og levekår blant studenter i Norge 2005. Rapporten er en oppfølger av undersøkelsen som ble gjennomført i 1998. Formålet med rapporten er å belyse viktige områder i studentenes hverdagsliv. Rapporten er organisert etter åtte temaer, inndelt i kapitler, som hver for seg belyser studenters levekår. Innledningsvis i kapittel 2 gis en kort innføring i kvalitetsreformen. Videre gis en beskrivelse av studieforhold som arbeidsmiljø, oppfølging og tilbakemeldinger fra forelesere. Vi beskriver også studievaner hvor vi ser nærmere på tilstedeværelse ved studiestedet, timer brukt på studiet og studieprogresjon. Kapittel 3 gir en oversikt over studentenes familiesituasjon og husholdningstype. Her ser vi nærmere på hvorvidt studentene bor sammen med foreldrene, ektefelle eller samboer, alene eller sammen med andre i kollektiv. Vi ser også på generell familiesituasjon som om studentene deler mat- og boutgifter med andre, og typer tilsynsordninger for husholdninger med barn. En beskrivelse av studentenes sosiale nettverk, fritidsvaner og organisasjonstilknytning kommer i kapittel 4. Her ser vi på alt fra kinobesøk til politisk aktivitet og om studentene følte seg ensomme. I kapittel 5 ser vi nærmere på studentenes helse. Vi belyser egenvurdert helse, langvarig sykdom eller lidelse og benyttelse av ulike typer helsetjenester. Vi estimerer også psykisk helse ved hjelp av kortversjonen av Hopkins Symptom Checklist, SCL-5. Temaene i de fire siste kapitlene utdypes i rapport 2. I hovedsak inneholder disse kapitlene en oversikt over boforhold, yrkesdeltagelse, økonomi og finansiering og til sist materielle goder og forbruk og utgifter

Do spouses coordinate their work exits? A combined survey and register analysis From Norway

Research on spouses’ joint work exits is scarce, although household factors such as spouses’ work status, marital quality, and caregiving burdens are likely to affect seniors’ work engagement. We therefore examine whether the work exit probability of one spouse affects that of the other. Discretetime hazard regression analyses of survey data linked to later registry information including all gainfully employed married respondents aged 50–74 with a working spouse (N ¼ 1,764) were used to assess subsequent work exits. A spouse’s work exit is a strong predictor of a respondent’s work exit (hazard ratio 3.1, 95% confidence interval [2.5, 4.0]). Educational attainment, poor marital quality, and spouses’ health and care needs do not predict work exits. Surprisingly, no gender differences are observed. Research on larger survey samples to distinguish different work exit routes and reasons for spouses

Dessertgenerasjonen; lever lenger og jobber kortere : seniorer og arbeid

Et framtidig problem for Norge er at andelen yrkespassive øker samtidig som andelen yrkesaktive synker. Per i dag er bare én av tre personer yrkesaktive ved 66-årsalder, men nedtrappingen starter allerede ved 60 år. Utfordringen for Norge blir å øke antallet seniorer i arbeidslivet slik at de framtidige offentlige pensjonsutgiftene reduseres

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt utdanningsnivå kan være en forklaring. Tidligere forskning viser at alenemødre gjennomsnittlig har noe lavere utdanningsnivå enn gifte eller samboende mødre. En annen mulighet er en kombinasjon av lavt utdanningsnivå og ulik prioritering med hensyn til yrkesaktivitet. For alenemødre med lavtlønnede og ustabile yrker kan økonomiske overføringer til en viss grad kompensere for tapt arbeidsinntekt

Levekår blant alenemødre

Denne rapporten har som formål å belyse levekår blant alenemødre hvor hovedanliggende er å differensiere gruppen for å få frem forhold som kan forklare ulikheter i viktige levekårskomponenter. En relevant gruppe å sammenlikne alenemødre med er mødre som lever i parforhold med biologiske eller adopterte barn under 20 år. Den empiriske analysen er basert på levekårsundersøkelsene 2000 og 2001 både tverrsnitt og panelundersøkelsene. Totalt er det med 2660 mødre hvorav 2233 er gifte eller samboende mødre og 427 er alenemødre, en andel på 16 prosent. Vi har valgt å definere alenemødre som kvinner som bor i samme husholdning med biologiske eller adopterte barn under 20 år og som ikke lever i parforhold. Opplysningene er hovedsakelig innhentet via intervju, men det er også koblet på registeropplysninger om inntekter og overføringer. En kombinasjon av intervjudata og registerdata vil gi en god vurdering av de faktiske levekår og hvordan personer selv oppfatter sin livssituasjon. Innledningsvis gis en kort innføring av levekårsindikatorene som vi har valgt å se nærmere på. De resterende kappitlene består av temaer som er dannet på bakgrunn av levekårsindikatorene. For de fleste levekårsindikatorene finner vi kjennetegn som kan forklare noe av ulikhetene blant alenemødre og også når vi sammenligner med gifte eller samboende mødre. Det er en tendens til at alenemødre har dårligere psykisk helse enn gifte eller samboende mødre. Vi finner også forskjeller mellom alenemødre som at de med lav yrkesdeltagelse og lavere utdanning har dårligere psykisk helse enn alenemødre med høy yrkesdeltagelse og høyere utdanning. Økonomiske overføringer ser også ut til å avhenge av psykisk helse. Alenemødre med dårlig psykisk helse har overføringer som sin viktigste inntektskilde, mens alenemødre med god psykisk helse har yrkesinntekt som sin viktigste inntektskilde

Dessertgenerasjonen; lever lenger og jobber kortere : seniorer og arbeid

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Et framtidig problem for Norge er at andelen yrkespassive øker samtidig som andelen yrkesaktive synker. Per i dag er bare én av tre personer yrkesaktive ved 66-årsalder, men nedtrappingen starter allerede ved 60 år. Utfordringen for Norge blir å øke antallet seniorer i arbeidslivet slik at de framtidige offentlige pensjonsutgiftene reduseres

Labour market inclusion of young people with mental health problems in Norway

People with mental health problems face barriers to labour market inclusion. In this study, we investigate the extent to which employers are attentive and willing to include young people with mental health problems. The study contributes to existing knowledge by exploring contextual factors that shape employers’ hiring behaviour. The findings show that taking on a social responsibility to contribute to an inclusive working life (as indicated by having entered the Norwegian Inclusive Working Life Agreement) and the degree to which recruitment practices are formalised (as indicated by labour market sector) is positively associated with enterprises’ inclusiveness towards young people with mental health problems. However, the general tendency is that few enterprises focus on including young people with mental health problems. Likewise, only a few enterprises would invite a qualified applicant with such problems to a job interview. Thus, our study supports research suggesting that employer reluctance towards hiring persons with mental health problems contributes to the latter's labour market disadvantages

Velferdstjenester, stønader og informasjon til familier med barn med funksjonsnedsettelser under covid-19. En kvalitativ undersøkelse

Etter at pandemien slo inn over Norge i mars 2020 og det første sjokket gav seg, ble det økende oppmerksomhet rundt hvilke konsekvenser nedstengingen av velferdstjenester hadde for sårbare grupper og barn med funksjonsnedsettelser. I dette notat søker vi å beskrive disse konsekvensene med utgangspunkt i foreldrenes egne erfaringer ved å analysere åtte dybdeintervjuer med foreldre til barn med funksjonsnedsettelser. Vi retter særlig fokus mot hvordan de opplevde nedstengingen og smitteverntiltakene som ble innført våren 2020 og utviklingen av disse frem mot januar 2021. I analysen av intervjudataene fokuserer vi på de ulike belastningene pandemien fikk for enkeltpersoner ved å rette søkelys mot de komplekse sammenvevde konsekvensene pandemien skapte for familiene. Funn fra intervjuene gir verdifull innsikt som kan være viktig med tanke på fremtidig politikkutvikling. Notatet er skrevet på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)