Environmental factors affecting numbers of pink-footed geese Anser brachyrhynchus utilising an autumn stopover site

NorwayFor huntable waterbird species, the autumn migration strategy may be important for their fitness, as their behaviour and environmental factors may influence their exposure to hunting mortality. Hunting activity may also reduce the access to food resources which may be limited in the wintering areas, thereby affecting winter survival. In this study we assessed the possible influence of food resources, weather conditions, inter-specific competition and hunting intensity (as a measure of possible disturbance) on abundance and distribution of pink-footed geese Anser brachyrhynchus at their main autumn stopover site in Norway. The results show that food resources in term of spilt cereal grain were abundant, even by the time the geese had moved on. Snow cover did not limit the food availability during the main migratory period. Inter-specific competition with greylag geese Anser anser reduced food supplies locally and appeared to be increasing. Goose hunting intensity varied among sites and our data indicate a negative relationship between hunting intensity and the rate at which geese consumed the food resources. Collectively, our results suggest that the majority of pink-footed geese leave the stopover area earlier than they would otherwise, when hunting intensities are high. In the case of pink-footed geese, population consequences of disturbance is not a concern at present; however, an international species management plan calls for 1) keeping disturbance low in areas where geese do not cause conflicts with agriculture to prevent them being pushed to areas with problems, and 2) increased harvest to reduce and stabilise the population size. Both objectives can be met by reducing hunting disturbance in mid-Norway and it is recommended that a better local organisation of hunting is implemented

Stakeholder involvement in adaptive goose management; case studies and experiences from Norway

Two Svalbard-breeding goose populations, the pink-footed goose Anser brachyrhynchus and the barnacle goose Branta leucopsis, have, over the last decades, increased in numbers and expanded in distribution. At spring-staging sites in Norway, conflicts with agriculture are significant as the geese feed on cultivated fields, with negative consequences for the farmers. In the present paper we give an overview of relevant stakeholders in these goose-agriculture conflicts and share some of our experiences when involving stakeholders and users in a dynamic and adaptive process. The paper demonstrates how researchers can engage in the management process at different levels, in order to facilitate a process towards an adaptive co-management in an environment of conflicting interests. The framework described may be used for threatened bird species and situations where there are conflicts between wildlife stakeholders such as management agencies, conservation interests, hunting and agriculture.Two Svalbard-breeding goose populations, the pink-footed goose Anser brachyrhynchus and the barnacle goose Branta leucopsis, have, over the last decades, increased in numbers and expanded in distribution. At spring-staging sites in Norway, conflicts with agriculture are significant as the geese feed on cultivated fields, with negative consequences for the farmers. In the present paper we give an overview of relevant stakeholders in these goose-agriculture conflicts and share some of our experiences when involving stakeholders and users in a dynamic and adaptive process. The paper demonstrates how researchers can engage in the management process at different levels, in order to facilitate a process towards an adaptive co-management in an environment of conflicting interests. The framework described may be used for threatened bird species and situations where there are conflicts between wildlife stakeholders such as management agencies, conservation interests, hunting and agriculture

Selection of a diversionary field and other habitats by large grazing birds in a landscape managed for agriculture and wetland biodiversity

1. Several populations of cranes, geese, and swans are thriving and increasing in modern agricultural landscapes. Abundant populations are causing conservation conflicts, as they may affect agricultural production and biodiversity negatively. 2. Management strategies involving provisioning of attractive diversionary fields where birds are tolerated can be used to reduce negative impact to growing crops. To improve such strategies, knowledge of how the birds interact with the landscape and respond to current management interventions is key. 3. We used GPS locations from tagged common cranes (Grus grus) and greylag geese (Anser anser) to assess how they use and select differentially managed habitats, such as diversionary fields to decrease impact on agriculture and wetlands pro-tected for biodiversity conservation. 4. Our findings show a high probability of presence of common cranes and grey-lag geese in the protected area and in the diversionary field, but also on arable fields, potentially causing negative impact on agricultural production and wetland biodiversity. 5. We outline recommendations for how to improve the practice of diversionary fields and complementary management to reduce risk of negative impact of large grazing birds in landscapes tailored for both conservation and conventional agriculture. adaptive management, Anser anser, common crane, conservation conflict, diversionary field, greylag goose, Grus grus, protected area, resource selection function, supplemental feedingpublishedVersio

Population control by means of organised hunting effort : Experiences from a voluntary goose hunting arrangement

Implementing management objectives may be challenging when decisions are made at different scales than where they are supposed to be carried out. In this study we present a situation where local goose hunting arrangements respond to objectives in an international management plan for pink-footed geese (Anser brachyrhynchus) and a local wish to reduce goose numbers as means to reduce grazing damage on farmland. A unique ten-year dataset provides an evaluation of the efficiency of voluntary actions at a local scale for implementing a policy of population control of geese, and general lessons are drawn for collaboration and coproduction of knowledge for adaptive management. The study demonstrates how both the hunters and geese adapt in a situation where increasing the harvest of geese is the main objective. Introducing hunting-free days and safe foraging areas significantly increased goose numbers in the study area, with a corresponding increase in hunting success in terms of number of harvested geese. The geese’s behavioural response to hunting also triggered the hunters to adapt accordingly by optimal timing and placement in the landscape. Based on the results of the present study we suggest a framework for local implementation of management actions. Bringing end-users on board, facilitates processes and strengthens the achievements, as they represent the actors where implementation occurs. Specifically, our findings demonstrate how optimal goose hunting can be practiced by the use of an adaptive framework with active stakeholder participation. Adaptive framework Geese Local engagement Management implementation Optimal hunting arrangements Recreational huntingpublishedVersio

Stakeholder involvement in adaptive goose management; case studies and experiences from Norway

Two Svalbard-breeding goose populations, the pink-footed goose Anser brachyrhynchus and the barnacle goose Branta leucopsis, have, over the last decades, increased in numbers and expanded in distribution. At spring-staging sites in Norway, conflicts with agriculture are significant as the geese feed on cultivated fields, with negative consequences for the farmers. In the present paper we give an overview of relevant stakeholders in these goose-agriculture conflicts and share some of our experiences when involving stakeholders and users in a dynamic and adaptive process. The paper demonstrates how researchers can engage in the management process at different levels, in order to facilitate a process towards an adaptive co-management in an environment of conflicting interests. The framework described may be used for threatened bird species and situations where there are conflicts between wildlife stakeholders such as management agencies, conservation interests, hunting and agriculture.Two Svalbard-breeding goose populations, the pink-footed goose Anser brachyrhynchus and the barnacle goose Branta leucopsis, have, over the last decades, increased in numbers and expanded in distribution. At spring-staging sites in Norway, conflicts with agriculture are significant as the geese feed on cultivated fields, with negative consequences for the farmers. In the present paper we give an overview of relevant stakeholders in these goose-agriculture conflicts and share some of our experiences when involving stakeholders and users in a dynamic and adaptive process. The paper demonstrates how researchers can engage in the management process at different levels, in order to facilitate a process towards an adaptive co-management in an environment of conflicting interests. The framework described may be used for threatened bird species and situations where there are conflicts between wildlife stakeholders such as management agencies, conservation interests, hunting and agriculture

Effekten av skadefelling av grågås (Anser anser) for grovfôr-produksjonen på et nordnorsk gårdsbruk

Beiteskader fra gås, her grågås (Anser anser), er et økende problem for små, mellomstore og store årdsbruk flere steder i Norge. Beiteskadene har økt i takt med den økende bestanden av grågås de siste tiår, som kan skyldes en rekke faktorer, blant annet klimaendringer. Beiteskader fra gås kan deles inn i 1) tap av grovfôr (gress), 2) tap av spirer og såkorn, 3) store mengder avføring som reduserer kvaliteten på innhøstet fôr, 4) nedtråkking av gress/spirer og 5) spredning av frø fra uønskete planter og vekster. I dette prosjektet har vi kartlagt omfanget av beiteskader på grovfôrproduksjon på Musvær og estimert det økonomiske tapet gårdsdriften påføres. Musvær er en øygruppe som ligger ytterst mot havet, vest for Kvaløya i Troms. Gårdsdriften på Musvær har i de siste årene blitt mer påvirket av gåsebeiting. Som et avbøtende tiltak mot beiteskader har prosjektet sett på effekten av skadefelling av grågås, gjennomført etter en detaljert plan. Vi ønsket å estimere antallet grågås som minimum må felles for å oppnå en avbøtende effekt. Prosjektet konkluderer med at grågåsa på Musvær kan spise opp mot halvparten av gresset på et jorde og legge igjen betydelig mengder med ekskrementer om gjessene tillates å beite fritt. Et testforsøk viste at ekskrementer fra grågås kan ligge uberørt på et jorde i opptil 2 måneder og vil derfor kunne komme med i både første og andre slått. Tapet av grovfôr på det hardest beitede jordet utgjorde ca. NOK 30 000 estimert fra første og andre slått tilsammen, beregnet når det må erstattes med innkjøp av fullgodt erstatningsfôr. Siden dette jordet var så tilgriset av ekskrementer fra grågås at bøndene ikke vil høste det som fôr til husdyra sine, og jordet ansees som tapt, er det reelle tapet betydelig høyere. Uten skadefelling på nærliggende arealer vil antall gjess som beitet på dette arealet antakelig vært større og tapene enda større.....publishedVersio

Young birds switch but old birds lead : how barnacle geese adjust migratory habits to environmental change

This research was funded by a grant from the Netherlands Organization for Scientific Research awarded to TO (ref 019.172EN.011).Long-distance migratory animals must contend with global climate change, but they differ greatly in whether and how they adjust. Species that socially learn their migration routes may have an advantage in this process compared to other species, as learned changes that are passed on to the next generation can speed up adjustment. However, evidence from the wild that social learning helps migrants adjust to environmental change is absent. Here, we study the behavioral processes by which barnacle geese (Branta leucopsis) adjust spring-staging site choice along the Norwegian coast, which appears to be a response to climate change and population growth. We compared individual-based models to an empirical description of geese colonizing a new staging site in the 1990s. The data included 43 years of estimated annual food conditions and goose numbers at both staging sites (1975–2017), as well as annual age-dependent switching events between the two staging sites from one year to the next (2000–2017). Using Approximate Bayesian Computation, we assessed the relative likelihood of models with different “decision rules”, which define how individuals choose a staging site. In the best performing model, individuals traveled in groups and staging site choice was made by the oldest group member. Groups normally returned to the same staging site each year, but exhibited a higher probability of switching staging site in years with larger numbers of geese at the staging site. The decision did not depend on food availability in the current year. Switching rates between staging sites decreased with age, which was best explained by a higher probability of switching between groups by younger geese, and not by young geese being more responsive to current conditions. We found no evidence that the experienced foraging conditions in previous years affected staging site choice. Our findings demonstrate that copying behavior and density-dependent group decisions explain how geese adjust their migratory habits rapidly in response to changes in food availability and competition. We conclude that considering social processes can be essential to understand how migratory animals respond to changing environments.Publisher PDFPeer reviewe

Evaluering av norsk handlingsplan for dverggås

Kvalnes, T., Follestad, A., Krange, O. & Tombre, I.M. 2023. Evaluering av norsk handlingsplan for dverggås. NINA Rapport 2349. Norsk institutt for naturforskning. Dverggåsa (Anser erythropus) er en kritisk truet art i Norge, den har gått fra å være en tallrik fugl på 1940-tallet til å ha en hekkebestand som de siste tre generasjonene gjentatte ganger har vært færre enn 50 reproduserende individer. Den norske hekkebestanden utgjør nesten hele den gjenværende fennoskandiske bestanden av arten. Dette har gjort at dverggåsa har blitt utpekt som en prioritert art med egen forskrift. BirdLife Norge (tidligere Norsk Ornitologisk Forening) har siden 1985 gjennomført årlige prosjekter i Finnmark, for å kartlegge og overvåke bestanden. Gjennom blant annet merking med halsringer, fotringer og GPS-loggere har de kartlagt trekkrutene fra Norge til overvintringsområdene i Hellas. NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt en samlet evaluering av aktivitetene i den norske handlingsplanen for dverggås som ble publisert i 2009. Målene med evalueringen var 1) å evaluere måloppnåelse i forhold til handlingsplanen, 2) å evaluere hvorvidt kunnskap fra overvåkningen blir tilrettelagt og formidlet for videre bruk, 3) å evaluere organisering og finansiering av tiltak og 4) å gi innspill til videre kunnskapsinnhenting og tiltak i det framtidige arbeidet. Evalueringen er basert på en gjennomgang av relevante publiserte resultater, slik som rapporter fra BirdLife Norge og vitenskapelige artikler, og annen informasjon som er laget i tilknytning til prosjektet. Dette for å få en oversikt over nåværende kunnskap om bestanden. Vi har intervjuet informanter som representerer en rekke interessegrupper og brukere av informasjon fra arbeidet med dverggåsa. I tillegg har vi, ved bruk av den såkalte rød til grønn metoden, vurdert behovet for kunnskapsinnhenting og tiltak på veien videre. Målene i handlingsplanen var 1) å stanse den pågående bestandsnedgangen innen 2015 og 2) øke den fennoskandiske bestanden til 1000 individer på lengre sikt. Mål nummer to har ikke blitt oppnådd enda. Bestandsnedgangen er imidlertid stanset og bestanden har utvist en svak vekst, slik at det første målet dermed er nådd. Dette vurderes i stor grad som en effekt av de samlede tiltakene som er igangsatt for å bevare arten. En revidering av handlingsplanen anbefales. Nye bestandsmål bør defineres som steg på veien mot å sikre en levedyktig bestand. Dette kan operasjonaliseres ved å benytte rødlistekriteriene til å definere mål og informere valg av tiltak. Tiltakene som er igangsatt har hatt som formål å redusere voksendødelighet og øke ungeproduksjonen. Det har vært innført ferdselsforbud i viktige rasteområder, som på Valdakmyra i Porsanger kommune og Rørholmen i Alta kommune. Årlig uttak av rødrev (Vulpes vulpes) har vært gjennomført i og rundt hekkeområdet. Det er innført jaktforbud på grågås (Anser anser) i store deler av Finnmark for å unngå at dverggjess blir felt ved en feiltakelse. Utstrakt internasjonalt samarbeid med Finland, Russland og andre land har vært viktig for å overvåke, redusere ulovlig jakt og sikre viktige funksjonsområder langs trekkrutene og i vinterområdene. Tiltakene har generelt god støtte blant informantene. De uttrykker at folk er opptatt av at en skal ta vare på dverggåsa. Personer i forvaltningen og museumsansatte benytter i stor grad kunnskapen som genereres av overvåkingen og ulike forskningsprosjekter. Det er imidlertid en mangel på kunnskap om arbeidet med dverggåsa blant andre folk som bruker funksjonsområdene og vi har observert et ønske om at kunnskapen i større grad formidles. Det er informanter som forteller at flere interessenter ikke er enige i jaktforbudet, særlig gjelder det de etablerte grensene for hvor jaktforbudet skal gjelde. Det er også en misnøye blant noen interessenter som uttrykker at jegerstanden undervurderes når forvaltningen tar som utgangspunkt at de ikke kan skille dverggås fra grågås under jakten. Her anbefales det at forvaltningen går i dialog med interessegrupper (bønder og jegere) for å se om det kan være mulig å gjøre tilpasninger som møter deres behov eller sikrer bedre informasjonsflyt og kommunikasjon samtidig som en forhindrer økt risiko for dverggåsa. En diskusjon om justering av grensene for jaktforbudet bør være en del av en slik dialog. Vår evaluering tilsier at mye av arbeidet som har vært gjennomført gjennom mange år har vært viktig og bør fortsette i årene framover. Nye mål for arten og noen nye tiltak foreslås innført. Men dverggåsa trekker over store avstander og mange land. Det er begrenset hva man kan oppnå med nasjonale tiltak i Norge. For å sikre størst mulig sannsynlighet for å lykkes vil det være ytterst viktig at det internasjonale arbeidet prioriteres i tiden framover. Evalueringen avdekker også noen kunnskapsmangler som vil være viktig å dekke slik at mer skreddersydde tiltak kan iverksettes og effekten av tiltak slik som rødrev uttak kan evalueres med mer detaljert kunnskap om predasjon. Internasjonalt er det spesielt viktig å sikre områdene som benyttes under trekket og overvintringen mot ulovlig jakt, nedbygging og forstyrrelser. En fortsatt overvåking på overvintring, langs trekkruta og på rasteplass i Norge er vesentlig for å kunne evaluere effekten av de ulike tiltakene. Basert på informasjon fra intervjuene kan det også vurderes om det skal etableres en form for ressursgruppe, der representanter for ulike involverte og berørte aktører kan møtes. Et slikt fora vil åpne for tettere dialog, erfaring- og kunnskapsutvikling og vil sannsynligvis også bidra til en økt forståelse og aksept for ulike tiltak. Dermed kan det også bidra til å nå forvaltningsmålene

Spatio-temporal patterns of crop damage caused by geese, swans and cranes-Implications for crop damage prevention

European populations of geese, swans and cranes have increased considerably since the 1970s raising conflicts between conservation and farming interests. Crop damage caused by geese, swans and cranes across the national scale needs a trans-boundary approach that captures the site-specific characteristics of crop damage at a more refined spatial scale, to deal with the high spatio-temporal variation inherent in the system and to avoid conflict displacement. In the present study we use long-term crop damage data (2000-2015) in Sweden to evaluate seasonal and annual patterns of crop damage. We show that crop damage increased over years but followed a fairly consistent seasonal pattern during the later parts of the study period. We show how these seasonal patterns differ across the country such that trans-boundary regions with similar patterns of crop damage, relating to different nuisance species and damaged crops, can be identified. These findings about spatio-temporal variation of damage can be used to find appropriate scales of management units (e.g. areas with similar conditions), and to adapt damage mitigation strategies to temporal and spatial-specific conditions, e.g. guidance of when and where certain crop may be suitable as sacrificial crops

The connectivity of spring stopover sites for geese heading to arctic breeding grounds

During the spring migration arctic-breeding geese pause in temperate and sub-arctic staging areas in order to deposit body reserves for breeding. Focusing on a single arctic stopover site in West-Spitsbergen, Svalbard, Norway (Varsol-bukta, 77 degrees 45'N, 14 degrees 24'E), behavioural strategies of Barnacle Geese Branta leucopsis were investigated and body condition and presence of individually marked birds recorded. Individuals using different staging areas earlier along the migration route (Helgeland and Vesteralen on the Norwegian mainland) and heading to different breeding colonies (the close-by Nordenskioldkysten, and the distant Kongsfjorden) were compared during springs 2003-05. Birds in Vesteralen left the staging area earlier than those in Helgeland, and arrived earlier in Varsolbukta as well. In Varsolbukta, females gained body condition at a similar rate regardless of their colony affiliation, whereas males from Nordenskioldkysten exhibited a smaller overall increase in condition compared to males from Kongsfjorden. The Kongsfjorden birds stayed for a shorter period (average 2.8 days) than those from Nordenskioldkysten (average 4.0 days). Nordenskioldkysten birds frequently left Varsolbukta for short periods presumably visiting the breeding area in order to optimise nest initiation with respect to prevailing snow conditions. The date of final departure was also correlated with nest initiation date at Nordenskioldkysten. No such relationship for the Kongsfjorden birds was found. We suggest that the geese adopt a 'hopping' strategy, using a network of stopover sites in Svalbard during spring with a last stopover at a buffer area in the proximity to the breeding area. For this vulnerable population it is important to identify the sites forming the links in this chain, and to establish their function and utilisation by geese during the vital prebreeding period