Mannsrollen og menns kriminalitet

Intet resum

Evaluating Drug and Alcohol Treatment in Norway in a Women’s Perspective, 1992

The purpose of “Evaluating Drug and Alcohol Treatment in Norway in a Women's Perspective, 1992” was to map women's conditions in institutions for substance abuse; gender distribution in clients and staff, treatment ideology, knowledge and awareness of female client's problems and needs, and measures directed particularly at women. The background for this was that the substance abuse treatment historically was developed for male clients, and to a large degree further developed without considering that female clients might have special problems and needs. The female share among clients were at the point of the study, at 30 % and increasing, and at that point in research on women it was documented that female substance abusers often had special traits in their prehistories, their course of abuse, problems related to the abuse (particularly related to shame, sexuality, child care, power in close relations), and sometimes aims and methods for a good treatment. The main question in the study was how the institutions for substance abuse handled these challenges. These were the main findings in the study: Institutions for substance abuse appeared to be quite complex, and varied strongly in a lot of ways that were relevant for a good treatment of female clients. Large parts of the treatment system had inadequate knowledge about women's special needs, poor routines for follow ups, cooperation and further referrals, and they had to a very limited degree incorporated basic traits of already existing knowledge about female substance abusers. Measures made at polyclinics continuously had a higher share of women among their clients, and conditions that looked after many of the special needs of women (separating male clients from female clients, long-lasting relations to their therapist, flexibility regarding changing life situations and commitments), but many clients would also have needed the offer of around-the-clock treatment. Institutions that offered such treatment with a mixed clientele of men and women, risked locking and amplifying the women's problem. Measures that were conscious of female clientele had continuous, open, self-reflecting and client centered models of treatment

Integrering av kjønnsperspektiv i offentlig tjenesteproduksjon og planlegging

Local authorities of the city of Bergen and the county of Hordaland have cooperated in a pilot project: To adjust services to women and men – developing methods for better user contentment. The aim of the project has been to explore and further develop a method for incorporating a gender equality perspective in the planning and production of public services. The project represents a novel approach, by directing gender equality work towards the users of services. Seven workplaces have tried the 3R-method to work systematic to incorporate a gender equality perspective in the production of services. The Stein Rokkan Centre for Social Studies was engaged to follow the project; to guide the participants in the process, to evaluate, and to formulate the knowledge produced in such a way that other institutions could easily utilize it. The main product of this work has been a Guide to incorporate a gender equality perspective, together with a workbook. This paper presents the evaluation forming the basis of the Guide. Through a description and discussion of the processes in the project, we give concrete recommendations on how one should organize and plan to work with the 3Rmethod. Projects of this kind need to be solidly rooted in management. Other important conditions are clear structures in the project organisation, training in gender perspective and concrete and understandable tools. It is tremendously important that the local projects are planned with due regard to available time and resources. The local projects also indicate that it is easier to discover differences in how an institution complies to women and men by focusing thoroughly on a limited activity, than by mapping a larger part of it on the surface. For the project to have lasting consequences it will be favourable to connect it to main tasks in the organisation and to other development processes at the work place. The local projects had varying degrees of problems concretising the method and structuring their work. As an answer to this we developed a workbook in connection with preparation of the Guide. The workbook is meant to follow a local project from beginning to end and function as an exercise book, a work scheme and basis for a report. The evaluation concludes that this methodology can be an important tool for incorporating a gender equality perspective in planning and production of regional services. It starts a process of increasing awareness of the activity according to gender equality and individual users. In this way the work offers an important contribution to quality development in the public sector.Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har gjennomført pilotprosjektet: Å tilpasse tjenester til kvinner og menn – metodeutvikling for økt brukertilfredshet på kommunale og fylkeskommunale tjenester. Siktemålet har vært prosessutvikling og metodeutprøving for å integrere kjønnsperspektiv i planlegging og produksjon av kommunale og fylkeskommunale tjenester. Prosjektet representerer noe nytt i offentlig likestillingsarbeid, ved å rette seg mot brukerne av kommunale og fylkeskommunale tjenester. Sju kommunale og fylkeskommunale tjenestesteder har brukt den såkalte 3R-metoden for å arbeide systematisk med integrering av kjønnsperspektiv i tjenesteproduksjonen. Rokkansenteret ble engasjert for å drive følgeforskning i tilknytning til prosjektet, å delta som veiledere i prosessen og å evaluere og formidle fra prosjektet på en slik måte at erfaringene fikk overføringsverdi for andre. Hovedproduktet av forskningsarbeidet er en veileder om integrering av kjønnsperspektiv (Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Kommunenes sentralforbund 2003a). Resultatene av evalueringen som ledet fram til veilederen, presenteres i dette notatet. Her beskrives og diskuteres delprosjektene, hovedprosjektet med opplæring og metodeutvikling og erfaringer som ble gjort underveis. Dette leder fram til konkrete anbefalinger om hvordan arbeidet med 3R-metoden bør legges opp og tilrettelegges for. Viktige rammebetingelser for gjennomføring er solid forankring i ledelsen, tydelig organisering, påfyll av kunnskap om kjønnsperspektiv og konkrete og forståelige redskaper. Det er viktig at prosjektet er tilpasset rammebetingelsene (tid, kompetanse og ressurser) – det anbefales å starte klart avgrenset og heller utvide prosjektet etter hvert. Delprosjektene antyder at det er lettere å få øye på forskjeller i hvordan en virksomhet retter seg mot kvinner og menn ved å fokusere detaljert på en liten del av virksomheten, enn ved mer overflatisk å arbeide med en større del av tjenesten. For at prosjektet skal gi varige ringvirkninger i virksomheten, er det en fordel å knytte det til virksomhetens konkrete oppgaver og til annet internt utviklingsarbeid. Mange delprosjekter hadde vansker med å konkretisere bruken av 3R-metoden og strukturere arbeidet. Dette førte til at vi utarbeidet en arbeidsbok i tilknytning til veiledningsheftet (Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og KS 2003b). Tanken er at denne skal følge prosjektet fra begynnelse til slutt og fungere som øvingshefte, arbeidsplan og rapportering. Konklusjon: 3R-metoden, supplert med arbeidsbok og veileder, egner seg godt for å integrere kjønnsperspektiv i tjenesteproduksjon og planlegging. Kartlegging og bevisstgjøring i forhold til kjønn og enkeltbrukere kan gi viktige bidrag til kvalitetsutvikling i offentlig sektor

På randen av å bo: Erfart kunnskap om livet og flyttingene mellom psykiatri, rusomsorg, gater, hospitser og egne boliger

«På randen av å bo» beskriver og diskuterer erfart kunnskap om livet og flyttingene mellom psykiatri, rusomsorg, gater, hospitser og egne boliger. Hovedformålet har vært å forstå den virkeligheten som gjør at mange er bostedsløse etter relativt ferske institusjonsopphold i psykiatri og rusomsorg, og å forslå endringer som kan bøte på dette. Et tilleggsoppdrag har vært å undersøke overganger fra barnevern til sårbare bosituasjoner.Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektorate