Humor i fortellingene om Buster Oregon Mortensen

Denne artikkelen undersøker humor i tre ulike versjoner av fortellinga om Buster Oregon Mortensen fra 1979, 1984 og 2021. Jeg gjør en komparativ analyse i form av en tematisk nærlesning av de tre verkene med et spesielt blikk på humor i relasjon til maktbalanser og til temaer som oppleves som vanskelige eller tabubelagte.

Det kompetente barnet : etikk og estetikk i Maria Parrs Tonje Glimmerdal

Masteroppgave nordisk- Universitetet i Agder, 2014Jeg har undersøkt hvordan etisk refleksjon kommer til uttrykk i barneromanen Tonje Glimmerdal av Maria Parr. Etisk refleksjon kan komme til uttrykk både gjennom form og innhold. Årsaken til at jeg valgte Tonje Glimmerdal for å undersøke dette, er at jeg opplever at Maria Parr har en usedvanlig god evne til å utforske etikken med feste i barnets perspektiv. Jeg mener hun tar barns etiske læringsprosess på alvor når hun viser etiske dilemma i gjenkjennelige og forståelige livssituasjoner og legger til rette for at barna selv kan trekke slutninger om hvordan man bør leve. Etikk er langt mer enn bare spørsmål om hva som er rett og galt. Det handler i større grad om å besvare spørsmål som ”hvordan bør jeg leve”, eller ”hva er et godt liv”. Martha Nussbaum stiller opp fire punkter som kan fungere som innfallsvinkler for å utøve etisk kritikk av en tekst, og da særlig rettet mot innholdet i den. Det første punktet dreier seg om situasjoner der det er karakterenes ulike verdisett står i konflikt med hverandre. Det andre punktet handler om hvordan både karakterene i en bok (og leserne av den) kan utvikle sin etiske kompetanse ved å øve opp evnen til å identifisere de viktige funksjonene i en bestemt situasjon. Punkt tre tar for seg emosjonenes rolle i etikkspørsmål, og i hvilken grad de bør være en del av etiske resonnement. Det fjerde og siste punktet handler om den etiske verdien av uforutsette hendelser. Wayne Booth er opptatt av forbindelsen mellom form og innhold, noe han drøfter i sin ”The Company We Keep”. Formmessige aspekter som er fruktbare å drøfte i forhold til etikk i Tonje Glimmerdal er blant annet intertekstualitet, språk, "setting", illustrasjoner, og om fortellerinstans og perspektiv. Jeg kom frem til at alle disse variasjonene av form hadde iboende etiske implikasjoner av ulike slag

Honour Codes in Fantasy Literature

This article portrays the coherence of ethics and the dichotomy honour/shame, and she shows how the fantastic in literature is highly relevant in exploring ethics in literature. Takle’s argument is supported by examples from the Norwegian trilogy The Raven Rings (2013–2015) by Siri Pettersen and the Shamer Chronicle (2000–2003) by Lene Kaaberbøl. Takle also demonstrates why the fantasy genre may play an important educational role for the individual and for democracy

Det kompetente barnet : etikk og estetikk i Maria Parrs Tonje Glimmerdal

Masteroppgave nordisk- Universitetet i Agder, 2014Jeg har undersøkt hvordan etisk refleksjon kommer til uttrykk i barneromanen Tonje Glimmerdal av Maria Parr. Etisk refleksjon kan komme til uttrykk både gjennom form og innhold. Årsaken til at jeg valgte Tonje Glimmerdal for å undersøke dette, er at jeg opplever at Maria Parr har en usedvanlig god evne til å utforske etikken med feste i barnets perspektiv. Jeg mener hun tar barns etiske læringsprosess på alvor når hun viser etiske dilemma i gjenkjennelige og forståelige livssituasjoner og legger til rette for at barna selv kan trekke slutninger om hvordan man bør leve. Etikk er langt mer enn bare spørsmål om hva som er rett og galt. Det handler i større grad om å besvare spørsmål som ”hvordan bør jeg leve”, eller ”hva er et godt liv”. Martha Nussbaum stiller opp fire punkter som kan fungere som innfallsvinkler for å utøve etisk kritikk av en tekst, og da særlig rettet mot innholdet i den. Det første punktet dreier seg om situasjoner der det er karakterenes ulike verdisett står i konflikt med hverandre. Det andre punktet handler om hvordan både karakterene i en bok (og leserne av den) kan utvikle sin etiske kompetanse ved å øve opp evnen til å identifisere de viktige funksjonene i en bestemt situasjon. Punkt tre tar for seg emosjonenes rolle i etikkspørsmål, og i hvilken grad de bør være en del av etiske resonnement. Det fjerde og siste punktet handler om den etiske verdien av uforutsette hendelser. Wayne Booth er opptatt av forbindelsen mellom form og innhold, noe han drøfter i sin ”The Company We Keep”. Formmessige aspekter som er fruktbare å drøfte i forhold til etikk i Tonje Glimmerdal er blant annet intertekstualitet, språk, "setting", illustrasjoner, og om fortellerinstans og perspektiv. Jeg kom frem til at alle disse variasjonene av form hadde iboende etiske implikasjoner av ulike slag

Det kompetente barnet : etikk og estetikk i Maria Parrs Tonje Glimmerdal

Masteroppgave nordisk- Universitetet i Agder, 2014Jeg har undersøkt hvordan etisk refleksjon kommer til uttrykk i barneromanen Tonje Glimmerdal av Maria Parr. Etisk refleksjon kan komme til uttrykk både gjennom form og innhold. Årsaken til at jeg valgte Tonje Glimmerdal for å undersøke dette, er at jeg opplever at Maria Parr har en usedvanlig god evne til å utforske etikken med feste i barnets perspektiv. Jeg mener hun tar barns etiske læringsprosess på alvor når hun viser etiske dilemma i gjenkjennelige og forståelige livssituasjoner og legger til rette for at barna selv kan trekke slutninger om hvordan man bør leve. Etikk er langt mer enn bare spørsmål om hva som er rett og galt. Det handler i større grad om å besvare spørsmål som ”hvordan bør jeg leve”, eller ”hva er et godt liv”. Martha Nussbaum stiller opp fire punkter som kan fungere som innfallsvinkler for å utøve etisk kritikk av en tekst, og da særlig rettet mot innholdet i den. Det første punktet dreier seg om situasjoner der det er karakterenes ulike verdisett står i konflikt med hverandre. Det andre punktet handler om hvordan både karakterene i en bok (og leserne av den) kan utvikle sin etiske kompetanse ved å øve opp evnen til å identifisere de viktige funksjonene i en bestemt situasjon. Punkt tre tar for seg emosjonenes rolle i etikkspørsmål, og i hvilken grad de bør være en del av etiske resonnement. Det fjerde og siste punktet handler om den etiske verdien av uforutsette hendelser. Wayne Booth er opptatt av forbindelsen mellom form og innhold, noe han drøfter i sin ”The Company We Keep”. Formmessige aspekter som er fruktbare å drøfte i forhold til etikk i Tonje Glimmerdal er blant annet intertekstualitet, språk, "setting", illustrasjoner, og om fortellerinstans og perspektiv. Jeg kom frem til at alle disse variasjonene av form hadde iboende etiske implikasjoner av ulike slag

Tove Janssons bildebok Vem ska trösta knyttet? som heltedikt

Tove Jansson’s Picturebook Who Will Comfort Toffle? as a Heroic Poem This article offers an analysis of Tove Jansson’s picturebook Vem ska trösta knyttet? (Who Will Comfort Toffle?) from 1960 as a heroic poem and dramatic monologue, representing an alternative reading to earlier studies of this picturebook as a coherent narrative. Drawing on theory about heroic poetry, poetry and picturebook analysis, we provide a reading that expands those interpretations of Vem ska trösta knyttet? that emphasize the romantic and psychological projects of the book when read as a narrative story. By reading Vem ska trösta knyttet? as a heroic poem, we explore the text as an uttered, ritualistic, and iterative event rather than solely a narrative with fictional characters. Read in the tradition of the heroic poem, Toffle is (still) the hero, where lyrical language and structures allow the reader to remember and retell the poem, letting Toffle’s deeds live on beyond the alleged time of events and the performative declaration by Toffle

Literature and Honour

The articles included in this volume emanate from the project After Honour, initiated by the research group Literature and Affect, Department of Linguistics and Scandinavian Studies, at the University of Oslo. The following 15 articles are written by scholars from Norway, Denmark and Iceland. In May 2015, the research group arranged a kick-off workshop, and during the autumn we organized two seminars, each followed by workshop: ‘Honour, war and violence in literature’ (25 September), and ‘The welfare state and the fall of honour groups’ (20 November). In Spring 2016, the Master’ course NOR4460 Literature and honour was a part of the teaching portfolio at the Department of Linguistics and Scandinavian Studies. It was led by Thorstein Norheim, and several of the contributors to this volume, and research group members, contributed with lectures. The course generated several Master’s theses related to the honour concept. In August 2016, Cecilie Takle initiated her Ph.D.-project, ‘Honor Codes in Contemporary Scandinavian Fantasy Literature for Children and Young Adults’. We would like to thank the Department of Linguistics and Scandinavian Studies at the University of Oslo for the financial support, which helped us to initiate the research group and work out the research project. We are particularly grateful to Per Thomas Andersen for his major role in initiating this, and outlining the research project. We would also like to thank Stefka Georgieva Eriksen for her contribution during the start-up phase and the first seminars. This OA-book is financially supported by the Department of Linguistics and Scandinavian Studies, University of Oslo, by the Publishing fund for UiO researchers, and the foundation Fritt Ord