Potensielle effekter av havvindanlegg på havmiljøet

I denne rapporten er dagens kunnskap om potensielle effekter av vindkraftanlegg på det marine økosystemet oppsummert, med fokus på oppdatert kunnskap siden forrige rapport fra 2008. Potensielle fysiske endringer er beskrevet i kapittel 2, og potensielle effekter på det marine økosystemet er delt inn i potensiell effekt av innføring av nye strukturer (kap. 3), elektromagnetisme fra kablene (kap. 4) og lyd produsert under konstruksjon og drift av vindturbinene (kap. 5). Konklusjoner finnes i kapittel 6, og Havforskningsinstituttets nåværende råd i kapittel 7.publishedVersio

Potensielle effekter av havvindanlegg på havmiljøet

I denne rapporten er dagens kunnskap om potensielle effekter av vindkraftanlegg på det marine økosystemet oppsummert, med fokus på oppdatert kunnskap siden forrige rapport fra 2008. Potensielle fysiske endringer er beskrevet i kapittel 2, og potensielle effekter på det marine økosystemet er delt inn i potensiell effekt av innføring av nye strukturer (kap. 3), elektromagnetisme fra kablene (kap. 4) og lyd produsert under konstruksjon og drift av vindturbinene (kap. 5). Konklusjoner finnes i kapittel 6, og Havforskningsinstituttets nåværende råd i kapittel 7

Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås

Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter resultater fra systematiske registreringer av grågås (Anser anser) og hvitkinngås (Branta leucopsis) på begge sider av den ytre delen av Oslofjorden og kystdelen av Telemark (områdene der det er kjent at det er gjess. Det ble også gjort en vurdering av familiestørrelser i mai, juli og august, samt en vurdering av andel ungfulger som er i grågåsbestanden august som et mål på årets produksjon og rekruttering. I slutten av mai ble det registrert totalt 7523 grågjess og 737 hvitkinngjess i hele studieområdet, mens det i slutten av juni ble registrert 6062 grågjess og 714 hvitkinngjess. Gjessene var fordelt relativt likt på begge sider av fjorden med 4091 grågjess i mai i Vestfold og Telemark og 3432 grågjess i Østfold (nå del av Viken). For hvitkinngås var tallene henholdsvis 336 individer i Vestfold og Telemark og 401 individer i Østfold. Grågås er den vanligste gåsearten i regionen og utgjorde 86,7% av alle observasjonene mens hvitkinngås utgjorde 9,3%. Kanadagjess (Branta canadensis) ble også registrert når disse ble observert, men disse utgjorde et mindretall og representerte 4,0% av registreringene. En oversikt over lokalitetene med flest gjess er presentert i denne rapporten, og samlet for hver side av Oslofjorden presenteres oversikter som viser gåseforekomstene i hver kommune. I Vestfold og Telemark er det Færder og Tønsberg som har de største gåseforekomstene mens det i Østfold er flest gjess i Fredrikstad, Hvaler og Moss. For grågås-familiene som ble registrert i mai var gjennomsnittlig kullstørrelse fire unger per familie. Dette gjennomsnittet var redusert til to unger per familie når registreringene ble gjennomført i juli og august. Andel ungfugler i grågåsbestanden ble estimert til 36,1% og antyder en god hekkesesong. Verdien må imidlertid ses i lys av at dette representerer observasjoner fra kun to lokaliteter i Tønsberg; Ilene og Presterødkilen naturreservater. Hvor vidt dette er representativt for hele regionen er derfor usikkert. Registreringene presentert i denne rapporten er et bidrag for å få en bedre oversikt over geografisk fordeling, bestand og ungeproduksjonen hos gjess i de ytre delene av Oslofjorden i 2020. Dette er relevant kunnskap for lokal og regional forvaltning da det gir en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder.Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Geese in the exterior part of the Oslofjord area and Telemark, Norway. Numbers and the production of young in 2020 for greylag geese and barnacle geese. NINA Report 1876. Norwegian Institute for Nature Research. This report summarizes the results of systematic and coordinated registrations of greylag geese (Anser anser) and barnacle geese (Branta leucopsis) in the exterior parts of the Oslofjord-area, Norway, in the spring/summer of 2020. Eight municipalities were surveyed at the eastern side of Oslofjorden, and eleven municipalities were surveyed on the western side. In addition to total counts, assessments of family sizes were conducted in May, July and August. An assessment of the juvenile:adult ratio in staging flocks of greylag geese was also conducted in August as a measure of the recruitment in the population. In May 2020 (22-25 May), a total of 7 523 greylag geese and 737 barnacle geese were registered in the study area. Corresponding figures for June (26-28 June) were 6 062 greylag geese and 714 barnacle geese. Numbers were more or less equally distributed between the eastern and western parts of the fjord, with May-figures of 4 091 greylag geese and 336 barnacle geese at the western side and 3 432 greylag geese and 401 barnacle geese on the eastern side. The most common goose species in the study area is the greylag goose, constituting 86,7% of all the registered geese, whereas barnacle geese constituting 9.2% of the registrations. Canada geese (Branta canadensis) were also registered when they were observed, but they counted a minor part of the geese with a fraction of 4,0%. An overview of all the locations with geese is presented in the report, showing the main geographic areas and municipalities with the highest goose numbers. For the western side of Oslofjorden, the municipalities of Tønsberg and Færder had the highest numbers, whereas most geese were registered in the Fredrikstad, Hvaler and Moss municipalities on the eastern side. For the greylag goose families registered, average brood size in May was four goslings per family. In July and August, on the other hand, the average brood size was reduced to two goslings per family. An estimation of the juvenile:adult ratio in August was 36,1%, suggesting a good breeding season in 2020. This figure is based on a limited sample form a few sites on the western side of the fjord, however, and should therefore be interpreted with caution. Mores sites, from both sides of the fjord with a wider distribution would presumably provide a more accurate and representative figure. The registrations presented in this report contribute to an improved overview of numbers and geographical distribution of greylag geese and barnacle geese, as well as providing estimates of family sizes and the production of young in the exterior parts of the Oslofjord area in 2020. Such knowledge is relevant for local and regional goose management, including the management of conflicts related to the distribution and numbers of geese

Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås

Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter resultater fra systematiske registreringer av grågås (Anser anser) og hvitkinngås (Branta leucopsis) på begge sider av den ytre delen av Oslofjorden og kystdelen av Telemark (områdene der det er kjent at det er gjess. Det ble også gjort en vurdering av familiestørrelser i mai, juli og august, samt en vurdering av andel ungfulger som er i grågåsbestanden august som et mål på årets produksjon og rekruttering. I slutten av mai ble det registrert totalt 7523 grågjess og 737 hvitkinngjess i hele studieområdet, mens det i slutten av juni ble registrert 6062 grågjess og 714 hvitkinngjess. Gjessene var fordelt relativt likt på begge sider av fjorden med 4091 grågjess i mai i Vestfold og Telemark og 3432 grågjess i Østfold (nå del av Viken). For hvitkinngås var tallene henholdsvis 336 individer i Vestfold og Telemark og 401 individer i Østfold. Grågås er den vanligste gåsearten i regionen og utgjorde 86,7% av alle observasjonene mens hvitkinngås utgjorde 9,3%. Kanadagjess (Branta canadensis) ble også registrert når disse ble observert, men disse utgjorde et mindretall og representerte 4,0% av registreringene. En oversikt over lokalitetene med flest gjess er presentert i denne rapporten, og samlet for hver side av Oslofjorden presenteres oversikter som viser gåseforekomstene i hver kommune. I Vestfold og Telemark er det Færder og Tønsberg som har de største gåseforekomstene mens det i Østfold er flest gjess i Fredrikstad, Hvaler og Moss. For grågås-familiene som ble registrert i mai var gjennomsnittlig kullstørrelse fire unger per familie. Dette gjennomsnittet var redusert til to unger per familie når registreringene ble gjennomført i juli og august. Andel ungfugler i grågåsbestanden ble estimert til 36,1% og antyder en god hekkesesong. Verdien må imidlertid ses i lys av at dette representerer observasjoner fra kun to lokaliteter i Tønsberg; Ilene og Presterødkilen naturreservater. Hvor vidt dette er representativt for hele regionen er derfor usikkert. Registreringene presentert i denne rapporten er et bidrag for å få en bedre oversikt over geografisk fordeling, bestand og ungeproduksjonen hos gjess i de ytre delene av Oslofjorden i 2020. Dette er relevant kunnskap for lokal og regional forvaltning da det gir en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder

New insights into the genetic etiology of Alzheimer’s disease and related dementias

Characterization of the genetic landscape of Alzheimer’s disease (AD) and related dementias (ADD) provides a unique opportunity for a better understanding of the associated pathophysiological processes. We performed a two-stage genome-wide association study totaling 111,326 clinically diagnosed/‘proxy’ AD cases and 677,663 controls. We found 75 risk loci, of which 42 were new at the time of analysis. Pathway enrichment analyses confirmed the involvement of amyloid/tau pathways and highlighted microglia implication. Gene prioritization in the new loci identified 31 genes that were suggestive of new genetically associated processes, including the tumor necrosis factor alpha pathway through the linear ubiquitin chain assembly complex. We also built a new genetic risk score associated with the risk of future AD/dementia or progression from mild cognitive impairment to AD/dementia. The improvement in prediction led to a 1.6- to 1.9-fold increase in AD risk from the lowest to the highest decile, in addition to effects of age and the APOE ε4 allele