Distance coding in CA1 region of hippocampus : effects of pharmacological inactivation of medial septum

Naviguer de façon flexible vers des buts imperceptibles supposent l’existence d’une représentation interne de notre environnement, aussi appelée carte cognitive. Les cellules de lieu de l’hippocampe, par leur activité spatialement modulée, sont de bons candidats pour fournir un substrat neuronal à ces représentations internes. L’objectif de ce travail de thèse a été de caractériser les mécanismes permettant aux cellules de lieu d’intégrer les informations sensorielles internes (générées par le mouvement). Pour ce faire, nous avons étudié le codage de distance des cellules de lieu grâce à des enregistrements extracellulaires de CA1 chez des rongeurs naviguant dans des environnements virtuels linéaires. Nous avons montré, dans un premier temps, que la disponibilité en indices visuels proximaux influence ce codage de distance. Par la suite, nous nous sommes intéressés aux mécanismes permettant de générer le codage de distance. Par les nombreuses projections que reçoivent les cellules de lieu des cellules de grille du cortex entorhinal médian, nous avons émis l’hypothèse que les cellules de grille étaient fortement impliquées dans l’activité des cellules de lieu sous influence des indices internes. Nous avons effectué des inactivations pharmacologiques du septum médian, connues pour affecter l’activité spatiale des cellules de grille. Nous avons observé une diminution drastique du nombre de cellules codant la distance. De façon intéressante, l'effet de l’inactivation n’empêche pas la présence de cellules de lieu codant pour la position. Ces résultats suggèrent que le codage de distance des cellules de lieu serait dépendant de l’activité des cellules de grille.Flexible navigation towards imperceptible goals requires an internal representation of our environment, also called a cognitive map. Hippocampal place cells, through their spatially modulated activity, are good candidates to provide a neural substrate for these internal representations. The aim of this thesis was to characterize the mechanisms by which place cells integrate internal sensory information (generated by movement). To this end, we studied the distance coding of place cells using extracellular CA1 recordings in rodents navigating in linear virtual environments. We first showed that the availability of proximal visual cues influences this distance coding. Subsequently, we investigated the mechanisms by which distance coding is generated. Based on the numerous projections that place cells receive from grid cells in the medial entorhinal cortex, we hypothesized that grid cells are strongly involved in the activity of place cells under the influence of internal cues. We performed pharmacological inactivations of the medial septum, known to affect the spatial activity of grid cells. We observed a drastic decrease in the number of distance-encoding cells. Interestingly, the effect of the inactivation did not prevent the presence of position-encoding place cells. These results suggest that the distance coding of hippocampal place cells is dependent on the activity of grid cells in the medial entorhinal cortex

Demokrati, utdanning og arbeidsledighet i Afrika sør for Sahara

Denne oppgaven har som formål å teste ut en del av argumentene for å redusere ulikhet i Afrika sør for Sahara – nemlig hvorvidt demokratier fører til høyere utdanning og lavere arbeidsledighet, for den yngre befolkningen. FNs bærekraftsmål slår fast at en mer bærekraftig fremtid blant annet avhenger av at flere barn får gå på skole, og at ulikhet mellom land og innad i land reduseres. 57 millioner barn i verden står i dag uten skolegang, og over halvparten av disse bor i land i Afrika sør for Sahara (FN, 2015). Utdanning kan være nøkkelen til å skaffe seg et livsgrunnlag, og mens flere studerer regimers effekt på økonomisk vekst, kan arbeidsledighet fungere som et mål på likhet og økonomisk vekst for alle. Legger en disse argumentene til grunn, vil arbeidsledighet være et godt mål på likhet. I Afrika sør for Sahara er ungdomsledigheten svært høy i mange land, og nettopp dette trekkes frem som en hovedutfordring for stabilitet og utvikling. Basert på tidligere forskning tester analysen ut hypotesen om at demokratier har lavere arbeidsledighet, og om denne effekten går via en indirekte effekt av økt utdanning i befolkningen. Både en kvantitativ paneldata-tidsserie-analyse og en kvalitativ casestudie av Sør-Afrika er gjennomført for å undersøke forholdet. Den statistiske analysen finner dekning for at demokratier har lavere arbeidsledighet enn ikke-demokratier, men resultatene er ikke robuste over de ulike modellene som benyttes, henholdsvis pooled OLS, PCSE, og modeller med tidsfaste- og landfaste effekter. Videre viser analysen ingen indirekte effekt via økt utdanning. Resultatene må leses i lys av begrensninger knyttet til datagrunnlaget. Resultatene viser likevel antydninger til at demokratier tenderer til å ha lavere arbeidsledighet enn ikke-demokratiske regimer. Mangelen på denne indirekte effekten studeres videre, og kan forklares med forskjellen på økt utdanning i antall år og økt kvalitet i utdanningen. Casestudien av Sør-Afrika viser også at høy investering i humankapital som utdanning i befolkningen ikke nødvendigvis resulterer i høyere kvalitet på utdanningen, og at videre sysselsetting er avhengig av kunnskaper og ferdigheter som arbeidsmarkedet etterspør. Mekanismer som kan forklare mangelen på den direkte effekten mellom demokrati og arbeidsledighet i Sør-Afrika er fagforeningers rolle, korrupsjon og ulikhet. Mine funn støtter tidligere forskning, nemlig at ulikhet i Sør-Afrika stadig mer er blitt et spørsmål om sysselsetting og arbeidsledighet, og at økt sysselsetting vil være et meget effektivt middel mot ulikheten i landet

Overpressure on fingertips prevents state estimation of the pen grip force and movement accuracy

International audienc