Valuing vulnerable children's voices in educational research.

© 2021 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group .This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/), which permits non-commercial re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited, and is not altered, transformed, or built upon in any way.Changing views on childhood and children’s rights entail an increasing demand for listening to children's voices, even in research. All children are, in principle, seen as vulnerable participants in research, but our concern is the particularly vulnerable children. By listening to them, researchers increase the chances of contributing to the improvement of the children’s total situations based on their own experiences.  In this article, after discussing why vulnerable children should take part in research and exemplifying how they should do it, we consider advice for enabling particularly vulnerable students’ voices to be heard in research in ethically justifiable ways. Recommendations for considering vulnerable children’s participation in research are proposed. While children may be regarded particularly vulnerable for a range of reasons, we draw attention to the student group in regular classes identified as having special educational needs by referring to examples from a recent research project in Norwegian schools.publishedVersio

Norsk skole anno 2013: Økende ekskludering under dekke av inkludering?

Fagfellevurdert artikkel publisert i Paideia : tidsskrift for professionel pædagogisk praksis, 2013.På formuleringsplanet har Norge inkluderende idealer for opplæringsinstitusjonene, men hvordan står det til med realiseringen av idealene? Basert på forskning og rapporter vil forfatteren i denne artikkelen trekke fram utviklingstrekk som gir grunnlag for å spørre om vi ser økende ekskluderingstendenser i den norske skolen, spesielt når det gjelder læringsutbytte og deltakelse i grunnskolens læringsfellesskap

The first decade of the 21st century: A backlash for inclusion in Norwegian schools?

Link to the original published article: http://www.inklusion-online.net/index.php/inklusion/article/view/57/61In Norway inclusive education formally is in place. But formal rights may conceal a different reality. Students are hardly ever excluded from education, but quite a few risk exposure to exclusionary mechanisms within the common education. After briefly presenting the Norwegian context, threats to inclusion are discussed, particularly within special education. A case story introduces the account

Om Flerkulturelt forum ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning (og naturvitenskap), 2001-2015

I årene 2001- 2015 ble det i regi av Høgskolen i Hedmark arrangert ca. 50 åpne møter om flerkulturell opplæring og flerkulturelle møter. I dette notatet oppsummeres denne omfattende formidlingshistorien

Norsk skole anno 2013: Økende ekskludering under dekke av inkludering?

På formuleringsplanet har Norge inkluderende idealer for opplæringsinstitusjonene, men hvordan står det til med realiseringen av idealene? Basert på forskning og rapporter vil forfatteren i denne artikkelen trekke fram utviklingstrekk som gir grunnlag for å spørre om vi ser økende ekskluderingstendenser i den norske skolen, spesielt når det gjelder læringsutbytte og deltakelse i grunnskolens læringsfellesskap

Interactive whiteboards as artefacts to support dialogic Learning Spaces in primary schools

Fagfellevurdert artikkel publisert i Seminar.net: International journal of media, technology & lifelong learning, 2013.The interactive whiteboard (IWB) is a technical digital medium for multiple forms of interaction - technical, physical and conceptual. It is a point of departure for this article that the IWB has the potential to support learning, given that embedded in a social constructive the teacher has a dialogic teaching style. Our research is learning philosophy implying that interaction between learners as well as learners and teacher will lead to increased insights for everyone. Dialogue is seen as a characteristic of education, but not all learner talks are dialogic; there are different types of pupil conversations - competitive, cumulative or exploratory. It is in particular the exploratory talk that has the ability to increase Learning through interthinking and thus create a dialogic learning space. The article reports findings from a study of 7 primary school teachers and their use of the interactive board. The main findings are that they do not use the full potential that the IWB gives to support collaborative learning. We discuss what teachers need in order to develop their practices to exploit the potential of the IWB for creating a supportive dialogic learning space

Innkjøpte programmer for skoleutvikling: Utfordringer for implementering og evaluering

Feil årstall i bunnteksten i selve pdf-fila.Bruken av såkalte skolebaserte programmer har vært sterkt økende i norske grunnskoler de siste årene. Programmer av denne typen har fått fornyet aktualitet gjennom Utdanningsdirektoratets satsning. Bedre læringsmiljø, der "tiltak og programmer med dokumentert effekt på læringsmiljøet" blir framhevet. Med referanse til et case der kommunal skoleledelse, PPT og 6 skoler var involvert, drøfter vi her de betingelser som har vært ansett som viktige for å sikre implementering av innkjøpte programmer for utvikling av skolen

Om «dronninger og prinser, resten er bare i veien» - elevmedvirkning i teori og praksis

På bakgrunn av data fra et medvirkningsprosjekt i to norske skoler drøfter forfatterne hvordan elevmedvirkning kan forstås, og hvordan det kan praktiseres. I tillegg til å bringe inn sentrale kilder på området framholder de at også andre perspektiver må legges til grunn når elevmedvirkning skal realiseres i dagens skole, ikke minst må «forhandlingsbarnet» og nye oppdragelsesmønstre tas med i betraktningen. Det må også tas hensyn til at ikke alle barns stemme høres like lett. Viktig å merke seg er at elevmedvirkning er en del av selve lærings- og vurderingsarbeidet i skolens fag, ikke bare egne aktiviteter i tillegg til undervisningen. Artikkelen avsluttes med noen anbefalinger til skolen

A Conference Report

I 2000 møttes "The International Research Colloquium on Inclusive Education" på Hamar. Dette var samtidig en anledning til å møtes for deltakere i Norges Forskningsråds evaluering av Reform 97, nærmere bestemt forskere innen tema 3, "Einskapsskulen, likeverd og kulturelt mangfald". I en åpen konferanse ble de norske enhetsskoletradisjonene satt opp mot internasjonale ideer om den inkluderende skole. Rapporten presenterer bidragene på denne konferansen.English: In 2000 the International Research Colloquium on Inclusive Education met at Hamar. This also was an opportunity for researchers in the Norwegian curriculum evaluation programme "Evaluating Reform 97" to meet, particularly those researchers who were involved in topic 3 projects concerning the comprehensive school, equality and cultural diversity. In an open common conference the national traditions concerning one school for all or "the unitary school" were viewed in the light of the international ideas of inclusion in education. The report is based on the contributions to this conference

Development of the concept of inclusion? An analysis of the Norwegian national curricula from 1997, 2006 and 2020

© 2022 Ann-Cathrin Faldet, Hege Knudsmoen & Kari Nes. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (https://creativecommons.org/licenses/BY/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even commercially, provided the original work is properly cited and states its license.Etter Salamanca-erklæringen i 1994 om inkluderende opplæring er inkluderingsbegrepet – og tilstøtende begreper – flittig anvendt både globalt og nasjonalt. Det er likevel betydelig uklarhet om hva inkludering kan bety, samt hva det innebærer i skolen og i hele utdanningssystemet. På bakgrunn av dette undersøker vi de tre læreplanverkene for grunnskolen fra 1997, 2006 og 2020. Tidligere forskning og policydokumenter om inkludering ligger til grunn for studien, og vi har benyttet dokumentanalyse som metode. Funnene viser på den ene siden konsistens i de grunnleggende formuleringene om inkludering og likeverd, og på den andre siden spenninger og dilemmaer, blant annet en mulig dreining mot en skole med et snevrere kunnskapssyn. En slik dreining kan fungere ekskluderende for noen, kanskje spesielt for elever som er i sårbare situasjoner, en elevgruppe læreplanene sier relativt lite om. Samtidig vil kanskje LK20s økte vektlegging av skolens profesjonsfellesskap og av elevmedvirkning og demokrati, kunne ha et potensial til å styrke den inkluderende opplæringenAbstract: Following the Salamanca Declaration on inclusive education in 1994, the concept of inclusion—and adjacent concepts—is frequently used both globally and nationally. Nevertheless, there is considerable ambiguity concerning the meaning of inclusion and what this meaning entails in schools and in the entire education system. From this point of departure, we investigate the national curricula for primary and lower secondary schools from 1997, 2006 and 2020. Based on research literature and policy documents on inclusion, we have studied the curricula by using document analysis as a method. The findings show, on the one hand, consistency in the basic formulations on inclusion and equity, and, on the other hand, potential tensions and dilemmas, including a possible shift towards schooling with a narrower view of knowledge. This development may have exclusionary effects for some, such as students with disabilities or others who are in vulnerable situations; students who are rarely mentioned in the curricula. At the same time, the increased emphasis in LK20 on professional communities in schools and on student participation and democracy, could have the potential to strengthen inclusive education.publishedVersio