”Physical restrain and lack of knowledge – is there any connection?”

Bachelor i sykepleie, 2012Problemstilling:Med denne oppgaven ønsker vi å belyse vanskelige og utfordrende situasjoner som sykepleieren kan stå ovenfor knyttet til demens og bruk av tvang. I hverdagen kan vi som sykepleiere støte på mange situasjoner hvor pasienten setter seg til motverge, og som gjør at pasienten mer eller mindre blir tvunget til eksempelvis å ta tabletter eller å vaske seg. Herunder ønsker vi å ha fokus på å forhindre bruk av tvang i forbindelse med ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov for personlig hygiene. Statistikken presentert ovenfor viser som nevnt at det vil bli en økning av antall pasienter med demens sykdom, samt at det hyppig utføres tvang i demensomsorgen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens sykdom, og rammer ca 60 % av denne pasientgruppen. Med oppgaven ønsker vi å øke våre kunnskaper om temaet. Dette fordi gode kunnskaper om temaet vil styrke vår profesjonalitet og arbeidet vi utfører som sykepleiere. Vi vil gjennom denne oppgaven se om det finnes alternative løsninger for å redusere bruken av tvang i demensomsorgen, samt hva vi som sykepleiere har av alternativer i stell av disse pasientene. Ut fra dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: ”Hvordan kan vi som sykepleiere unngå bruk av tvang til en pasient med Alzheimers sykdom som motsetter seg stell?” Avgrensning: Bruk av tvang i demensomsorgen er et stort og omfattende tema, og på grunn av ordbegrensningene i oppgaven og tiden vi har til disposisjon, har vi derfor valgt å foreta følgende avgrensninger: I oppgaven tar vi utgangspunkt i at vi som sykepleiere på et sykehjem møter en pasient som har demens ved Alzheimer sykdom. Vi velger å ha fokus på denne pasientgruppen, siden dette er en stor gruppe pasienter vi vil møte på i vårt fagfelt. Oppgaven er basert på en pasient uten samtykkekompetanse, som motsetter seg nødvendig helsehjelp knyttet til personlig hygiene. Pasienten har som følge av sin langtkommende sykdom tidvis vansker med å forstå enkelte ord og deres betydning, noe som kan føre til vanskeligheter i blant annet stellsituasjonen. Vi vil fokusere på de kunnskapene vi som sykepleiere trenger, samt hvordan vi skal benytte disse kunnskapene for å kunne gjennomføre en stellsituasjon uten å inkludere bruk av tvang. Stell av pasienter er et omfattende tema, og vi har i denne oppgaven valgt å ha fokus på ivaretakelse av pasientens personlige hygiene. Herunder vil vi legge vekt på en pasient med urin- og avføringsinkontinens som motsetter seg hjelp til å bli vasket og skiftet på, og som i forbindelse med stellet ofte kan bli aggressiv og få en utagerende atferd. Vi ser at kommunikasjon vil ha en sentral rolle i gjennomføring av stellsituasjonen, og vi vil derfor vektlegge hvordan vi som sykepleiere fremtrer og kommuniserer med pasienten under stellet. Videre vil vi se hvordan tillitskapende tiltak og god kommunikasjon mellom pasient og sykepleier kan ha en innvirkning på nødvendigheten eller bruken av tvang, da vi ser at dette kan være vesentlige momenter innen dette emnet. Som sykepleiere er det alltid viktig å inkludere pårørende i sykepleien vi utfører til pasienter. Vi ser at pårørende vil kunne spille en rolle i samarbeidet med pasienten i denne oppgaven, men vi har valgt å ikke inkludere disse i oppgaven, da vi mener det er pasienten og vår rolle som sykepleiere som står i fokus. Knyttet opp mot vår valgte problemstilling, mener vi hovedfokuset vil ligge på kommunikasjon og hvordan vi som sykepleiere fremtrer i møte med personer med demens sykdom. Vi er også klar over at etikk er viktige grunnkunnskaper innen vårt valgte emne, da vi ser det i denne oppgaven vil kunne oppstå en konflikt mellom våre ulike plikter som sykepleiere og pasientens autonomi. Samtidig vil vi forholde oss til teoretiker Kari Martinsen, som i sin omsorgsteori legger stor vekt på våre plikter ut fra de kunnskapene vi innehar som sykepleiere

”Physical restrain and lack of knowledge – is there any connection?”

Bachelor i sykepleie, 2012Problemstilling:Med denne oppgaven ønsker vi å belyse vanskelige og utfordrende situasjoner som sykepleieren kan stå ovenfor knyttet til demens og bruk av tvang. I hverdagen kan vi som sykepleiere støte på mange situasjoner hvor pasienten setter seg til motverge, og som gjør at pasienten mer eller mindre blir tvunget til eksempelvis å ta tabletter eller å vaske seg. Herunder ønsker vi å ha fokus på å forhindre bruk av tvang i forbindelse med ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov for personlig hygiene. Statistikken presentert ovenfor viser som nevnt at det vil bli en økning av antall pasienter med demens sykdom, samt at det hyppig utføres tvang i demensomsorgen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens sykdom, og rammer ca 60 % av denne pasientgruppen. Med oppgaven ønsker vi å øke våre kunnskaper om temaet. Dette fordi gode kunnskaper om temaet vil styrke vår profesjonalitet og arbeidet vi utfører som sykepleiere. Vi vil gjennom denne oppgaven se om det finnes alternative løsninger for å redusere bruken av tvang i demensomsorgen, samt hva vi som sykepleiere har av alternativer i stell av disse pasientene. Ut fra dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: ”Hvordan kan vi som sykepleiere unngå bruk av tvang til en pasient med Alzheimers sykdom som motsetter seg stell?” Avgrensning: Bruk av tvang i demensomsorgen er et stort og omfattende tema, og på grunn av ordbegrensningene i oppgaven og tiden vi har til disposisjon, har vi derfor valgt å foreta følgende avgrensninger: I oppgaven tar vi utgangspunkt i at vi som sykepleiere på et sykehjem møter en pasient som har demens ved Alzheimer sykdom. Vi velger å ha fokus på denne pasientgruppen, siden dette er en stor gruppe pasienter vi vil møte på i vårt fagfelt. Oppgaven er basert på en pasient uten samtykkekompetanse, som motsetter seg nødvendig helsehjelp knyttet til personlig hygiene. Pasienten har som følge av sin langtkommende sykdom tidvis vansker med å forstå enkelte ord og deres betydning, noe som kan føre til vanskeligheter i blant annet stellsituasjonen. Vi vil fokusere på de kunnskapene vi som sykepleiere trenger, samt hvordan vi skal benytte disse kunnskapene for å kunne gjennomføre en stellsituasjon uten å inkludere bruk av tvang. Stell av pasienter er et omfattende tema, og vi har i denne oppgaven valgt å ha fokus på ivaretakelse av pasientens personlige hygiene. Herunder vil vi legge vekt på en pasient med urin- og avføringsinkontinens som motsetter seg hjelp til å bli vasket og skiftet på, og som i forbindelse med stellet ofte kan bli aggressiv og få en utagerende atferd. Vi ser at kommunikasjon vil ha en sentral rolle i gjennomføring av stellsituasjonen, og vi vil derfor vektlegge hvordan vi som sykepleiere fremtrer og kommuniserer med pasienten under stellet. Videre vil vi se hvordan tillitskapende tiltak og god kommunikasjon mellom pasient og sykepleier kan ha en innvirkning på nødvendigheten eller bruken av tvang, da vi ser at dette kan være vesentlige momenter innen dette emnet. Som sykepleiere er det alltid viktig å inkludere pårørende i sykepleien vi utfører til pasienter. Vi ser at pårørende vil kunne spille en rolle i samarbeidet med pasienten i denne oppgaven, men vi har valgt å ikke inkludere disse i oppgaven, da vi mener det er pasienten og vår rolle som sykepleiere som står i fokus. Knyttet opp mot vår valgte problemstilling, mener vi hovedfokuset vil ligge på kommunikasjon og hvordan vi som sykepleiere fremtrer i møte med personer med demens sykdom. Vi er også klar over at etikk er viktige grunnkunnskaper innen vårt valgte emne, da vi ser det i denne oppgaven vil kunne oppstå en konflikt mellom våre ulike plikter som sykepleiere og pasientens autonomi. Samtidig vil vi forholde oss til teoretiker Kari Martinsen, som i sin omsorgsteori legger stor vekt på våre plikter ut fra de kunnskapene vi innehar som sykepleiere

”Tvang og mangel på kunnskap – er det noen sammenheng?”

Problemstilling:Med denne oppgaven ønsker vi å belyse vanskelige og utfordrende situasjoner som sykepleieren kan stå ovenfor knyttet til demens og bruk av tvang. I hverdagen kan vi som sykepleiere støte på mange situasjoner hvor pasienten setter seg til motverge, og som gjør at pasienten mer eller mindre blir tvunget til eksempelvis å ta tabletter eller å vaske seg. Herunder ønsker vi å ha fokus på å forhindre bruk av tvang i forbindelse med ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov for personlig hygiene. Statistikken presentert ovenfor viser som nevnt at det vil bli en økning av antall pasienter med demens sykdom, samt at det hyppig utføres tvang i demensomsorgen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens sykdom, og rammer ca 60 % av denne pasientgruppen. Med oppgaven ønsker vi å øke våre kunnskaper om temaet. Dette fordi gode kunnskaper om temaet vil styrke vår profesjonalitet og arbeidet vi utfører som sykepleiere. Vi vil gjennom denne oppgaven se om det finnes alternative løsninger for å redusere bruken av tvang i demensomsorgen, samt hva vi som sykepleiere har av alternativer i stell av disse pasientene. Ut fra dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: ”Hvordan kan vi som sykepleiere unngå bruk av tvang til en pasient med Alzheimers sykdom som motsetter seg stell?” Avgrensning: Bruk av tvang i demensomsorgen er et stort og omfattende tema, og på grunn av ordbegrensningene i oppgaven og tiden vi har til disposisjon, har vi derfor valgt å foreta følgende avgrensninger: I oppgaven tar vi utgangspunkt i at vi som sykepleiere på et sykehjem møter en pasient som har demens ved Alzheimer sykdom. Vi velger å ha fokus på denne pasientgruppen, siden dette er en stor gruppe pasienter vi vil møte på i vårt fagfelt. Oppgaven er basert på en pasient uten samtykkekompetanse, som motsetter seg nødvendig helsehjelp knyttet til personlig hygiene. Pasienten har som følge av sin langtkommende sykdom tidvis vansker med å forstå enkelte ord og deres betydning, noe som kan føre til vanskeligheter i blant annet stellsituasjonen. Vi vil fokusere på de kunnskapene vi som sykepleiere trenger, samt hvordan vi skal benytte disse kunnskapene for å kunne gjennomføre en stellsituasjon uten å inkludere bruk av tvang. Stell av pasienter er et omfattende tema, og vi har i denne oppgaven valgt å ha fokus på ivaretakelse av pasientens personlige hygiene. Herunder vil vi legge vekt på en pasient med urin- og avføringsinkontinens som motsetter seg hjelp til å bli vasket og skiftet på, og som i forbindelse med stellet ofte kan bli aggressiv og få en utagerende atferd. Vi ser at kommunikasjon vil ha en sentral rolle i gjennomføring av stellsituasjonen, og vi vil derfor vektlegge hvordan vi som sykepleiere fremtrer og kommuniserer med pasienten under stellet. Videre vil vi se hvordan tillitskapende tiltak og god kommunikasjon mellom pasient og sykepleier kan ha en innvirkning på nødvendigheten eller bruken av tvang, da vi ser at dette kan være vesentlige momenter innen dette emnet. Som sykepleiere er det alltid viktig å inkludere pårørende i sykepleien vi utfører til pasienter. Vi ser at pårørende vil kunne spille en rolle i samarbeidet med pasienten i denne oppgaven, men vi har valgt å ikke inkludere disse i oppgaven, da vi mener det er pasienten og vår rolle som sykepleiere som står i fokus. Knyttet opp mot vår valgte problemstilling, mener vi hovedfokuset vil ligge på kommunikasjon og hvordan vi som sykepleiere fremtrer i møte med personer med demens sykdom. Vi er også klar over at etikk er viktige grunnkunnskaper innen vårt valgte emne, da vi ser det i denne oppgaven vil kunne oppstå en konflikt mellom våre ulike plikter som sykepleiere og pasientens autonomi. Samtidig vil vi forholde oss til teoretiker Kari Martinsen, som i sin omsorgsteori legger stor vekt på våre plikter ut fra de kunnskapene vi innehar som sykepleiere

Links between genetic groups, indole alkaloid profiles and ecology within the grass-parasitic claviceps purpurea species complex

The grass parasitic fungus Claviceps purpurea sensu lato produces sclerotia with toxic indole alkaloids. It constitutes several genetic groups with divergent habitat preferences that recently were delimited into separate proposed species. We aimed to 1) analyze genetic variation of C. purpurea sensu lato in Norway, 2) characterize the associated indole alkaloid profiles, and 3) explore relationships between genetics, alkaloid chemistry and ecology. Approximately 600 sclerotia from 14 different grass species were subjected to various analyses including DNA sequencing and HPLC-MS. Molecular results, supported by chemical and ecological data, revealed one new genetic group (G4) in addition to two of the three known; G1 (C. purpurea sensu stricto) and G2 (C. humidiphila). G3 (C. spartinae) was not found. G4, which was apparently con-specific with the recently described C. arundinis sp. nov, was predominantly found in very wet habitats on Molinia caerulea and infrequently in saline habitats on Leymus arenarius. Its indole-diterpene profile resembled G2, while its ergot alkaloid profile differed from G2 in high amounts of ergosedmam. In contrast to G1, indole-diterpenes were consistently present in G2 and G4. Our study supports and complements the newly proposed species delimitation of the C. purpurea complex, but challenges some species characteristics including host spectrum, habitat preferences and sclerotial floating ability