Gevinster realisert, eller mer kaffe konsumert? : hvordan realiseres gevinster fra digitaliseringsog RPA-prosjekter i norske kommuner?

Hovedformålet med denne masterutredningen er å gi innsikt i hvordan norske kommuner håndterer gevinstrealisering i digitaliserings- og RPA-prosjekter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lanserte 11. juni 2019 sin digitaliseringsstrategi: «Én digital offentlig sektor». Presset øker i offentlig sektor for å opprettholde tjenestetilbud i en velferdsstat med større og eldre befolkning. Effektivisering gjennom digitalisering står sentralt for kommunene hvis de skal rustes for fremtiden. Robotic Process Automation (RPA) er et av de teknologiske verktøyene som skal gi gevinster i digitaliseringsprosjekter. Undersøkelser viser derimot at gevinstene fra IKT-prosjekter ofte uteblir. Derfor tok vi i denne masterutredningen for oss følgende forskningsspørsmål; Hvordan realiseres gevinster fra digitaliserings- og RPA-prosjekter i norske kommuner? For å belyse forskningsspørsmålet gjennomførte vi en abduktiv studie med kvalitativt datagrunnlag. Datainnsamlingen foregikk gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer med fageksperter og representanter fra ulike kommuner. Det abduktive aspektet innebar en dynamisk fremgangsmetode, som kjennetegnes ved å bevege seg frem og tilbake mellom teori og empiri, for å fastsette de mest sannsynlige hypotesene knyttet til problemstillingen. Våre funn indikerer at RPA-prosjekter gir en rekke planlagte og ikke-planlagte gevinster, men at planlagte kostnadsbesparelser uteblir på kort sikt. Gevinstarbeidet i praksis samsvarer i liten grad med beste praksis fra rammeverk og relevant litteratur. Vår hypotese, basert på tidligere forskning, er at gevinstoppnåelsen blir svekket når arbeid med gevinstrealisering ikke er systematisk nok. Gjennom analyser av funn opp mot relevant litteratur, kom vi frem til at mangelen på systematikk i gevinstarbeidet skyldtes både «organisatoriske» og «metodiske» årsaker. De organisatoriske årsakene dreier seg i store trekk om rigide organisasjonsstrukturer, kompliserende budsjetteringsordninger, svake insentiver og mangelfull rolleavklaring. De metodiske årsakene knyttes til omfattende og lite anvendbare rammeverk, samt misforståelse av sentrale begreper. I korte trekk tyder våre funn på at kommuner kan forbedre uthentingen av gevinster betydelig gjennom større grad av systematisk metode i gevinstarbeidet. For en del kommuner betyr dette antagelig at en organisatorisk omstilling er nødvendig. For andre kommuner tror vi et enklere rammeverk med tydeligere begrepsavklaring vil være utslagsgivende. Derfor har vi valgt å utforme et eget rammeverk basert på eksiterende litteratur og kommunenes erfaringer.nhhma

Preparedness and management during the first phase of the COVID-19 outbreak - a survey among emergency primary care services in Norway

Background The emergency primary care (EPC) services in Norway have been at the frontline of the COVID-19 pandemic. Knowledge about the EPC services’ management of the COVID-19 outbreak can be used to prepare for future outbreaks and improve patient management. The objectives of this study were to identify pandemic preparedness and management strategies in EPC centres in Norway during the COVID-19 outbreak. Methods Questions regarding patient management of the COVID-19 outbreak were included in data collection for the National Out-Of-Hours Services Registry. The data collection was web-based, and an invitation was sent by email to the managers of all EPC services in Norway in June 2020. The EPC services were asked questions about pre-pandemic preparedness, access to personal protective equipment (PPE), organizational measures taken, and how staffing was organized during the onset of the pandemic. Results There were 169 municipal and inter-municipal EPC services in Norway in 2020, and all responded to the questionnaire. Among the EPC services, 66.7% (n = 112) had a pandemic plan, but only 4.2% had performed training for pandemic preparedness. Further, fewer than half of the EPC centres (47.5%) had access to supplies of PPE, and 92.8% answered that they needed extra supplies of PPE. 75.3% of the EPC services established one or more respiratory clinics. Staffing with other personnel than usual was done in 44.6% (n = 74) of the EPC services. All EPC services except one implemented new strategies for assessing patients, while about half of the wards implemented new strategies for responding to emergency calls. None of the largest EPC services experienced that their pandemic plan was adequate, while 13.3% of the medium-sized EPC services and 48.9% of the small EPC services reported having an adequate pandemic plan. Conclusions Even though the EPC services lacked well-tested plans and had insufficient supplies of PPE at the outbreak of the COVID-19 pandemic, most services adapted to the pandemic by altering the ways they worked and by hiring health care professionals from other disciplines. These observations may help decision makers plan for future pandemics.publishedVersio

Improvement of personality functioning among people treated within personality disorder mental health services. A longitudinal, observational study

Objective: Evidence-based personality disorder (PD) treatments are dominated by interventions targeting Borderline PD, although clinical populations characteristically include different PD features and severity. Personality functioning is a new concept intended to capture common features across PDs. This study aimed to investigate longitudinal improvement of personality functioning in a clinical sample assigned to PD treatment. Method: An observational, large, longitudinal study of patients in PD treatments on specialist mental health service levels (N = 1,051). DSM-5 PDs were systematically assessed on referral. Personality functioning was repeatedly assessed (LPFS-BF-2.0), supplemented by symptom distress (anxiety: PHQ-GAD-7, depression: PHQ-9), and social/occupational activity (WSAS, work/study activity). Statistics were linear mixed models. Results: Thirty per cent had personality difficulties below PD threshold. Among PDs, 31% had Borderline (BPD), 39% Avoidant (AvPD), 15% not otherwise specified, 15% other PDs, and 24% > one PD. More severe initial LPFS-BF was associated with younger age, presence of PD and increasing number of total PD criteria. Across PD conditions, LPFS-BF, PHQ-9 and GAD-7 improved significantly (overall effect size 0.9). Mean duration of PD treatment was 15 (SD 9) months. Drop-out rates were low (12%). LPFS-BF improvement-rates were higher for BPD. Younger age was moderately associated with slower PHQ-9 improvement. Work/study activity was initially poor, poorer levels associated with AvPD and younger age, and improvement was non-significant across PD conditions. AvPD was associated with slower WSAS improvement-rates. Conclusion: Personality functioning improved across PD conditions. The results highlight BPD improvements. The study points to challenges concerning AvPD treatment, poor occupational activity and age-related differences

Gevinster realisert, eller mer kaffe konsumert? : hvordan realiseres gevinster fra digitaliseringsog RPA-prosjekter i norske kommuner?

Hovedformålet med denne masterutredningen er å gi innsikt i hvordan norske kommuner håndterer gevinstrealisering i digitaliserings- og RPA-prosjekter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lanserte 11. juni 2019 sin digitaliseringsstrategi: «Én digital offentlig sektor». Presset øker i offentlig sektor for å opprettholde tjenestetilbud i en velferdsstat med større og eldre befolkning. Effektivisering gjennom digitalisering står sentralt for kommunene hvis de skal rustes for fremtiden. Robotic Process Automation (RPA) er et av de teknologiske verktøyene som skal gi gevinster i digitaliseringsprosjekter. Undersøkelser viser derimot at gevinstene fra IKT-prosjekter ofte uteblir. Derfor tok vi i denne masterutredningen for oss følgende forskningsspørsmål; Hvordan realiseres gevinster fra digitaliserings- og RPA-prosjekter i norske kommuner? For å belyse forskningsspørsmålet gjennomførte vi en abduktiv studie med kvalitativt datagrunnlag. Datainnsamlingen foregikk gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer med fageksperter og representanter fra ulike kommuner. Det abduktive aspektet innebar en dynamisk fremgangsmetode, som kjennetegnes ved å bevege seg frem og tilbake mellom teori og empiri, for å fastsette de mest sannsynlige hypotesene knyttet til problemstillingen. Våre funn indikerer at RPA-prosjekter gir en rekke planlagte og ikke-planlagte gevinster, men at planlagte kostnadsbesparelser uteblir på kort sikt. Gevinstarbeidet i praksis samsvarer i liten grad med beste praksis fra rammeverk og relevant litteratur. Vår hypotese, basert på tidligere forskning, er at gevinstoppnåelsen blir svekket når arbeid med gevinstrealisering ikke er systematisk nok. Gjennom analyser av funn opp mot relevant litteratur, kom vi frem til at mangelen på systematikk i gevinstarbeidet skyldtes både «organisatoriske» og «metodiske» årsaker. De organisatoriske årsakene dreier seg i store trekk om rigide organisasjonsstrukturer, kompliserende budsjetteringsordninger, svake insentiver og mangelfull rolleavklaring. De metodiske årsakene knyttes til omfattende og lite anvendbare rammeverk, samt misforståelse av sentrale begreper. I korte trekk tyder våre funn på at kommuner kan forbedre uthentingen av gevinster betydelig gjennom større grad av systematisk metode i gevinstarbeidet. For en del kommuner betyr dette antagelig at en organisatorisk omstilling er nødvendig. For andre kommuner tror vi et enklere rammeverk med tydeligere begrepsavklaring vil være utslagsgivende. Derfor har vi valgt å utforme et eget rammeverk basert på eksiterende litteratur og kommunenes erfaringer.nhhma

Automatic Player Tracking in Single-Camera Soccer Videos

AI og maskinlæring har befestet seg i dagens fotballverden som en ressurs for å automatisere sportsanalyse. Analytiske data hjelper fotballens involverte med å oppnå et konkurransefortrinn på måter man tidligere ikke trodde var mulig. Særlig automatisk tracking av fotballspillere har vist seg å være essensielt for å kunne levere slike data. Tracking kan tillate sanntidsvurdering av lagformasjoner og taktikker, noe som er verdifullt både for sportsreportere og motstanderlag. Videre kan individuelle spillere vurderes ut fra hastighet, akselerasjon og total tilbakelagt strekning, noe som er særdeles nyttig i en analyse av utøverens individuelle ferdigheter. Dessverre er teknologien primært forbeholdt profesjonelle fotballorganisasjoner, og produktene er dyre. Teknologien krever kostbart og komplisert utstyr, for eksempel multikameraoppsett og GPS-trackere. Som en motsetning til dette, bruker denne oppgaven moderne datamaskinsynmetoder på fotballopptak filmet med ett enkelt kamera. Avhandlingen har potensiale til å bidra i utviklingen av rimelig programvare som leverer tilnærmede analytiske data som det premiumprodukter tilbyr. Vi ønsker å undersøke om toppmoderne datasynsalgoritmer automatisk kan oppdage og følge spillere over tid fra fotballopptak filmet med ett enkelt kamera. Resultatene er lovende og viser til og med at sanntids-prosseseringshastigheter er mulig. Arbeidet demonstrerer også hvordan resultatene fra disse metodene kan videreutvikles til fullverdige analytiske data, og som kan brukes direkte til fotballanalyse. Kjernen av dette arbeidet består av en tradisjonell maskinlæringsmetodikk. I tråd med dette foreslår vi en ny semi-automatisk annoteringsmetode som markant reduserer arbeidsmengden for maskinlæringsbaserte tilnærminger for flerobjekts tracking. Videre foreslår vi en metode for å oppnå metrikker for flerobjekts tracking under optimalisering av individuelle systemkomponenter. Metodene viser hvordan optimalisering av forskjellige deteksjon - og trackingkomponenter påvirker den totale ytelsen av systemet

Automatic Player Tracking in Single-Camera Soccer Videos

AI og maskinlæring har befestet seg i dagens fotballverden som en ressurs for å automatisere sportsanalyse. Analytiske data hjelper fotballens involverte med å oppnå et konkurransefortrinn på måter man tidligere ikke trodde var mulig. Særlig automatisk tracking av fotballspillere har vist seg å være essensielt for å kunne levere slike data. Tracking kan tillate sanntidsvurdering av lagformasjoner og taktikker, noe som er verdifullt både for sportsreportere og motstanderlag. Videre kan individuelle spillere vurderes ut fra hastighet, akselerasjon og total tilbakelagt strekning, noe som er særdeles nyttig i en analyse av utøverens individuelle ferdigheter. Dessverre er teknologien primært forbeholdt profesjonelle fotballorganisasjoner, og produktene er dyre. Teknologien krever kostbart og komplisert utstyr, for eksempel multikameraoppsett og GPS-trackere. Som en motsetning til dette, bruker denne oppgaven moderne datamaskinsynmetoder på fotballopptak filmet med ett enkelt kamera. Avhandlingen har potensiale til å bidra i utviklingen av rimelig programvare som leverer tilnærmede analytiske data som det premiumprodukter tilbyr. Vi ønsker å undersøke om toppmoderne datasynsalgoritmer automatisk kan oppdage og følge spillere over tid fra fotballopptak filmet med ett enkelt kamera. Resultatene er lovende og viser til og med at sanntids-prosseseringshastigheter er mulig. Arbeidet demonstrerer også hvordan resultatene fra disse metodene kan videreutvikles til fullverdige analytiske data, og som kan brukes direkte til fotballanalyse. Kjernen av dette arbeidet består av en tradisjonell maskinlæringsmetodikk. I tråd med dette foreslår vi en ny semi-automatisk annoteringsmetode som markant reduserer arbeidsmengden for maskinlæringsbaserte tilnærminger for flerobjekts tracking. Videre foreslår vi en metode for å oppnå metrikker for flerobjekts tracking under optimalisering av individuelle systemkomponenter. Metodene viser hvordan optimalisering av forskjellige deteksjon - og trackingkomponenter påvirker den totale ytelsen av systemet

Preparedness and management during the first phase of the COVID-19 outbreak - a survey among emergency primary care services in Norway

Background The emergency primary care (EPC) services in Norway have been at the frontline of the COVID-19 pandemic. Knowledge about the EPC services’ management of the COVID-19 outbreak can be used to prepare for future outbreaks and improve patient management. The objectives of this study were to identify pandemic preparedness and management strategies in EPC centres in Norway during the COVID-19 outbreak. Methods Questions regarding patient management of the COVID-19 outbreak were included in data collection for the National Out-Of-Hours Services Registry. The data collection was web-based, and an invitation was sent by email to the managers of all EPC services in Norway in June 2020. The EPC services were asked questions about pre-pandemic preparedness, access to personal protective equipment (PPE), organizational measures taken, and how staffing was organized during the onset of the pandemic. Results There were 169 municipal and inter-municipal EPC services in Norway in 2020, and all responded to the questionnaire. Among the EPC services, 66.7% (n = 112) had a pandemic plan, but only 4.2% had performed training for pandemic preparedness. Further, fewer than half of the EPC centres (47.5%) had access to supplies of PPE, and 92.8% answered that they needed extra supplies of PPE. 75.3% of the EPC services established one or more respiratory clinics. Staffing with other personnel than usual was done in 44.6% (n = 74) of the EPC services. All EPC services except one implemented new strategies for assessing patients, while about half of the wards implemented new strategies for responding to emergency calls. None of the largest EPC services experienced that their pandemic plan was adequate, while 13.3% of the medium-sized EPC services and 48.9% of the small EPC services reported having an adequate pandemic plan. Conclusions Even though the EPC services lacked well-tested plans and had insufficient supplies of PPE at the outbreak of the COVID-19 pandemic, most services adapted to the pandemic by altering the ways they worked and by hiring health care professionals from other disciplines. These observations may help decision makers plan for future pandemics

Preparedness and management during the first phase of the COVID-19 outbreak - a survey among emergency primary care services in Norway

Background The emergency primary care (EPC) services in Norway have been at the frontline of the COVID-19 pandemic. Knowledge about the EPC services’ management of the COVID-19 outbreak can be used to prepare for future outbreaks and improve patient management. The objectives of this study were to identify pandemic preparedness and management strategies in EPC centres in Norway during the COVID-19 outbreak. Methods Questions regarding patient management of the COVID-19 outbreak were included in data collection for the National Out-Of-Hours Services Registry. The data collection was web-based, and an invitation was sent by email to the managers of all EPC services in Norway in June 2020. The EPC services were asked questions about pre-pandemic preparedness, access to personal protective equipment (PPE), organizational measures taken, and how staffing was organized during the onset of the pandemic. Results There were 169 municipal and inter-municipal EPC services in Norway in 2020, and all responded to the questionnaire. Among the EPC services, 66.7% (n = 112) had a pandemic plan, but only 4.2% had performed training for pandemic preparedness. Further, fewer than half of the EPC centres (47.5%) had access to supplies of PPE, and 92.8% answered that they needed extra supplies of PPE. 75.3% of the EPC services established one or more respiratory clinics. Staffing with other personnel than usual was done in 44.6% (n = 74) of the EPC services. All EPC services except one implemented new strategies for assessing patients, while about half of the wards implemented new strategies for responding to emergency calls. None of the largest EPC services experienced that their pandemic plan was adequate, while 13.3% of the medium-sized EPC services and 48.9% of the small EPC services reported having an adequate pandemic plan. Conclusions Even though the EPC services lacked well-tested plans and had insufficient supplies of PPE at the outbreak of the COVID-19 pandemic, most services adapted to the pandemic by altering the ways they worked and by hiring health care professionals from other disciplines. These observations may help decision makers plan for future pandemics

Degradation and emission results of amine plant operations from MEA testing at the CO2 technology centre Mongstad

In 2015, the CO2 Technology Centre Mongstad (TCM DA), operated a test campaign using aqueous monoethanolamine (MEA) solvent at 30 wt%. The main objective was to demonstrate and document the performance of the TCM DA Amine Plant located in Mongstad, Norway. This paper will present several aspects concerning degradation of the solvent and atmospheric emissions from amine based CO2 removal processes. The work aims to; (1) quantify the amounts and compositions of the degraded solvent (2) report results from atmospheric emissions measurements of amines and amine based degradation products; and (3) present Ambient Air measurement done during a 2 month campaign

Degradation and emission results of amine plant operations from MEA testing at the CO2 technology centre Mongstad

In 2015, the CO2 Technology Centre Mongstad (TCM DA), operated a test campaign using aqueous monoethanolamine (MEA) solvent at 30 wt%. The main objective was to demonstrate and document the performance of the TCM DA Amine Plant located in Mongstad, Norway. This paper will present several aspects concerning degradation of the solvent and atmospheric emissions from amine based CO2 removal processes. The work aims to; (1) quantify the amounts and compositions of the degraded solvent (2) report results from atmospheric emissions measurements of amines and amine based degradation products; and (3) present Ambient Air measurement done during a 2 month campaign