Evaluering av ulike agn til snøkrabbefiske i Barentshavet

Akkar og sild er de vanligste agnene som blir brukt under snøkrabbefiske i Barentshavet i dag. Ut fra økonomiske og etiske betraktninger er det viktig å erstatte dagens agn med alternative restråstoffkilder som har liten alternativ bruk. Målet med prosjektet var derfor å teste ut alternative råstoffkilder som er billigere og mindre egnet til humant konsum. Forsøkene viser at det er mulig å få like god fangst ved bruk av innmat fra torsk som ved bruk av akkar, som regnes for å være det beste agnet til snøkrabbe i dag.publishedVersio

Levende levert hyse som er kontrollert slaktet gir store fortrinn under prosessering og kjølelagring

publishedVersio

Uttesting av vått mottak om bord på M.Tr Kongsfjord

Havfisk AS ønsker å forbedre kvaliteten på trålfanget fisk, og satte i 2018 i gang med å designe og bygge ny tråler. Utgangspunktet var å holde fangsten levende om bord, for å kunne slakte ut fisken på en kontrollert måte. Nofima ble forespurt om å bidra med kunnskap rundt design av levendefisk-tanker, kvalitet, samt selve levendelagringen av hvitfisk. Uttesting og evaluering ble gjennomfør på to tokt, oktober 2020 og oktober 2021. På grunn av lav pumpekapasitet – vannstrøm gjennom tankene - under gjennomføring på første tokt, varierende mengde fisk i de ulike tankene og høy dødelighet (opp mot 90 %), så er det uklart om vannfordelingen opp gjennom flat eller skråstilt bunnplate skiller seg fra hverandre. Etter første tokt ble pumpekapasiteten forbedret, men fortsatt var det høy dødelighet (40-80 %) under levendelagring. Under levendelagringen av torsk, økte fiskens blod-pH (7,1 til 7,5), etter 5 timer. Dette indikerer at torsken restituerer, når den får god tilgang på friskt sjøvann. Samtidig viser resultatene at rødfargen i muskel øker raskt de to første timene av levendelagring og selv etter 5 timer levendelagring, reduseres ikke rødfargen. Det ble også gjennomført bløggeforsøk og resultatene viser at andelen med blodfeil i filet ble redusert, dersom fisken ble bløgget før direktesløying

Currency Hedging in Norwegian Listed Companies: Strategies and Effects on Exposure

We investigate hedging strategies and foreign exchange rate exposure of Norwegian companies in the seafood and offshore support industries. Factor models building on the Capital Asset Pricing Model are used to analyze stock returns. Results suggest that currency exposure is affected both by company specific features and market wide effects, including oil price influence and speculation in the NOK. Systematic factors, surprisingly, lead to negative exposure to depreciations of the NOK for a majority of the firms in the offshore service sector. Hedging strategies, mostly based on forward contracts and debt in foreign currencies, vary significantly between and within sectors. Foreign currency denominated debt is found to be the most effective means to reduce exposure to currency fluctuations. The findings add useful information to financial managers of Norwegian exporters and investors in the Norwegian stock market

Testing of water-filled receiving bins on board M.Tr Kongsfjord

Havfisk AS ønsker å forbedre kvaliteten på trålfanget fisk, og satte i 2018 i gang med å designe og bygge ny tråler. Utgangspunktet var å holde fangsten levende om bord, for å kunne slakte ut fisken på en kontrollert måte. Nofima ble forespurt om å bidra med kunnskap rundt design av levendefisk-tanker, kvalitet, samt selve levendelagringen av hvitfisk. Uttesting og evaluering ble gjennomfør på to tokt, oktober 2020 og oktober 2021. På grunn av lav pumpekapasitet – vannstrøm gjennom tankene - under gjennomføring på første tokt, varierende mengde fisk i de ulike tankene og høy dødelighet (opp mot 90 %), så er det uklart om vannfordelingen opp gjennom flat eller skråstilt bunnplate skiller seg fra hverandre. Etter første tokt ble pumpekapasiteten forbedret, men fortsatt var det høy dødelighet (40-80 %) under levendelagring. Under levendelagringen av torsk, økte fiskens blod-pH (7,1 til 7,5), etter 5 timer. Dette indikerer at torsken restituerer, når den får god tilgang på friskt sjøvann. Samtidig viser resultatene at rødfargen i muskel øker raskt de to første timene av levendelagring og selv etter 5 timer levendelagring, reduseres ikke rødfargen. Det ble også gjennomført bløggeforsøk og resultatene viser at andelen med blodfeil i filet ble redusert, dersom fisken ble bløgget før direktesløying.Uttesting av vått mottak om bord på M.Tr KongsfjordTesting of water-filled receiving bins on board M.Tr KongsfjordpublishedVersio

Proteintap fra torskemuskel under salteprosessen

Målsetningen med prosjektet var å studere proteintap ved salting av torsk. Etter et innledende storskalaforsøk i industribedrift, ble en rekke småskalaforsøk utført. Proteintap, enzymaktiviteter og protein i lake ble analysert. Ved storskalaforsøket (pickel/tørr-salting) var proteintapet 12,7 % i løpet av fire ukers modning. Tapet var størst i siste uke av modningen, der fisken ble tørrsaltet med ekstra press (600 kg/m2). Forsøk i modellskala, der torskefilet ble saltet ca tre uker i 5 ulike salteprosesser, viste at proteintapet i den innledende fasen av saltmodningen var avhengig av saltemetode. Etter salting i 5 døgn varierte proteintapet fra 1,3 % til 8,6 %. Tapet var størst ved tørrsalting og minst ved saltinjisering. Etter videre tørrsalting frem til tre uker, var forskjellene mellom metodene mindre. Ved avslutningen hadde filetene som ble injisert som første saltetrinn tapt mest protein (13,6 %), mens fileter tørrsaltet hele tiden tapte minst (10,4 %). Ved de andre tre saltemetodene var proteintapet 12-13 %. Dette viser at uansett saltemetode i første saltetrinn gikk omkring 12 % av proteinet tapt ved tre ukers modning der prosessen ble avsluttet med et tørrsaltetrinn. Forsøkene viste at ved pickelsalting økte proteintapet med økende temperatur. Ved lakesalting var det ingen sammenheng mellom temperatur og proteintap. Selv om vårt forsøk ga relativt stort proteintap ved injeksjonssalting, er metoden interessant fordi saltet her straks fordeles i hele filéten. Saltet reduserer aktiviteten av proteolytiske enzymer i muskelen og kan dermed bidra til mindre tap av nedbrutt muskelprotein. Proteinkonsentrasjonen i lake er vanligvis svært lav (< 1 %), og det er vanskelig å tenke seg en kommersiell utnyttelse, men dersom fersk lake kan steriliseres på en rasjonell måte, kan den kanskje brukes til injeksjonssalting etter at saltkonsentrasjonen er justert til riktig nivå. Hovedkonklusjonen fra disse resultatene er at både saltemetode, temperatur og press har stor betydning for proteintapet. Forsøkene har gitt mange interessante resultater, men det vil være viktig å utføre flere kontrollerte forsøk i liten skala for å få bedre kunnskap om samspill mellom ulike faktorene. Knapphet på tid og ressurser gjorde at avsluttende optimaliseringsforsøk i pilotskala måtte utgå.Proteintap fra torskemuskel under salteprosessenpublishedVersio

Rapport/Report 7/2009 English summary

I prosjektet skulle det testes ut om det var mulig å redusere antall kveis i torskemuskelen ved å legge torsken rund i issørpe noen timer før den ble sløyd. I forsøkene i prosjektet var det liten aktivitet å registrere hos kveisen når den ble utsatt for kjøling(temperaturer rundt 0 og -1 ºC), det ble derimot registrert at aktiviteten hos kveisen økte med økt temperatur. Selv ved temperaturøkning ble det i forsøkene registrert at det tok en stund før kveisen begynt å bevege seg og i tillegg var det vanskelig for kveisen å bevege/frigjøre seg i fra fiskemuskelen. Litteraturen som ble undersøkt gav heller ikke noen støtte til teorien om at kveis kunne vandre fra muskelen og inn mot innvollene hvis den ble holdt i nedkjølte sjøvannstanker. Litteraturen viste at hos torsk som ble oppbevart i nedkjølte sjøvannstanker ville en ikke kunne få nematodene til å krype ut av filetene og ut av fisken eller inn i leveren. Samtidig ble det konkludert med at nematode problemet ikke kunne løses ved hjelp av nedkjøling. Ut fra resultatene i våre forsøk og annen litteratur er det lite sannsynlig at antall kveis i torskemuskelen kan reduseres ved å legge torsk usløyd i issørpe. Prosjektet ble finansiert gjennom tilsagn fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (50 %) Norges Råfisklag (50 %).Kveis i torsk under kjøling av usløyd fisk.Kan kjøling i is og sjøvann benyttes som metode for å fjerne kveis?Rapport/Report 7/2009 English summarypublishedVersio

Pre-rigor injeksjonssalting av laksefilet- Krymping avhengig av tid post mortem før filetering og salting- Trekkraft for å løsne tykkfiskbein før og etter salting pre-rigor

I den første delen av prosjektet ble krymping av laksefileter målt, etter injeksjonssalting, 5 døgn kjølelagring av saltet fileter og røyking. Filetering og salting ble utført til ulike tidspunkt mens fiskene i forsøket gikk inn i rigor, nærmere bestemt 2, 7, 14, 22, 30, 36 og 48 timer post mortem. Ved filetering og salting 14 t og 22 t post mortem var den umiddelbare krympingen under lakeinjisering redusert med ≈60 %. Den totale krympingen, målt 5 døgn etter filetering/salting, var imidlertid bare redusert med 17 %. Ved senere tidspunkt for filetering og salting, 30, 36 og 48 timer post mortem, var både krympingen under lakeinjisering og den totale krympingen etter 5 døgns lagring ytterligere redusert. Fiskens rigortilstand og muskel-pH ble også målt og det var mulig å filetere laksen ”pre-rigor” mer enn 1 døgn etter slakting. I del to av prosjektet ble det målt nødvendig kraft for å trekke tykkfiskbein ut av pre-rigor laksefilet, før og etter salting. Tilsvarende målinger ble også utført i fileter som ble filetert og saltet pre-rigor og deretter kjølelagret i ett døgn. Ved måling rett etter salting var trekkraften som var nødvendig for å fjerne tykkfisk-bein signifikant lavere (p<0,001) i salta filet, enn i usalta. Etter ett døgn kjølelagring av fileter som ble skåret og saltet pre-rigor, var nødvendig trekkraft signifikant redusert (p<0,001) både i usaltet og salta filet, men reduksjonen var signifikant større i salta enn i usalta filet. Det var ikke signifikant forskjell i nødvendig trekkraft målt i salta filet som hadde vært lagret kjølt i ett døgn etter salting pre-rigor og i post rigor laksefilet som var skåret 5 døgn post mortem.Pre-rigor injeksjonssalting av laksefilet- Krymping avhengig av tid post mortem før filetering og salting- Trekkraft for å løsne tykkfiskbein før og etter salting pre-rigorpublishedVersio

Ilandføring av usløyd torsk, hyse og sei – optimal behandling og kjøling med hensyn til kvalitet på fisk og biprodukter

Rapporten presenterer resultater fra tre forsøk med kjølelagring av usløyd torsk, hyse og sei. Hensikten var å undersøke hvor lenge fisken kunne lagres usløyd før dette i uakseptabel grad reduserte kvaliteten, avhengig av fangstbehandling og kjøleregime om bord og på land. Torsk, hyse og sei bør bløgges levende og blø ut i vann, før fisken blir overført til kjøling usløyd om bord. Ved landing bør usløyd fisk overføres til nytt, rent kjølemedie. Lagringstemperaturen fra fangst til sløying har stor betydning for hvor lenge torsk, hyse og sei kan lagres usløyd uten at dette reduserer kvalitet på fisk og innvoller. Dette var mest åpenbart for torsk i forsøk 1 og 2, men også for hyse og sei i forsøk 1 og 3: Torsk kunne i det beste temperaturregimet (is-slurry med temperatur < ÷1 °C) lagres usløyd inntil 27 timer etter fangst, før kvaliteten på fisk og innvoller var redusert så mye at det var uakseptabelt. I de dårligste temperaturregimene var denne lagringstiden redusert til ca 20 timer etter fangst. Hyse egnet seg ikke like godt som torsk til lagring usløyd. Grensen for akseptabel kvalitet i buk og innvoller var passert med god margin før 30 timer etter fangst, særlig med hensyn til misfarging og avvikende lukt. For hyse var det mindre forskjell mellom kjøling i is-slurry og CSW. Årsaken kan være at i hyseforsøket hadde både slurry og CSW lav temperatur hele veien fra fangst til sløying. Åtesprengt garnsei (sild) var før 24 timer etter fangst betydelig skadet av buktæring. Også i seiforsøket var det forskjell mellom lagring i is-slurry med lav temperatur (≈ ÷1,5 °C) og i ferskvann/is (≈ ÷0 °C), men ikke så utpreget som i forsøkene med torsk. Det kan antas at sei uten åte, som er godt blodtappet og kjølt, vil kunne lagres like lenge usløyd som hyse og torsk før buktæring oppstår.Ilandføring av usløyd torsk, hyse og sei – optimal behandling og kjøling med hensyn til kvalitet på fisk og biprodukterpublishedVersio

Shelf life of stockfish – an initial study

Tørrfiskbedrifter er pålagt å merke sine produkter med holdbarhet. I dag er det satt en holdbarhet på 2 år uten at dette er godt dokumentert. I dette forprosjektet skal en undersøke holdbarhetskriterier for tørrfisk. I prosjektet er det lagret tørrfisk i to typer tørrfisklager, tradisjonelt lager og klimalager. Det er lagret tørrfisk fra 2015, 2016, 2017 og 2018, og alle produksjoner ble evaluert mot slutten av 2018. Henholdsvis tørrfisk lagret fra 6 måneder til 3 år og 6 måneder. Tørrfisken ble gulere både i skinnet og i muskelen under lagring. Tørrfisk på tradisjonelle lager gulnet mer enn tørrfisk lagret på klimalager. Under lagring ble tørrfisken lettere. Utbytte under bløyting ble også redusert ved økende lagringstid. Fisk på tradisjonelle lager hadde større utbyttereduksjoner, sammenliknet med tørrfisk på klimalager. Ved sensorisk vurdering av lukt og smak var det ikke vesentlige forskjeller mellom lagertypene eller ved lagringstid, hverken vurdert som rå bløytet tørrfisk eller som varmebehandlet tørrfisk. Andre kvalitetsparameter som eksempelvis spalting og mucoso endret seg ikke under lagring. Etter vår vurdering var det kun tørrfisk lagret i 3 år og 6 måneder på tradisjonelt lager som skilte seg ut ved å ha et særlig gult preg på muskelen.Holdbarhetskriterier for tørrfisk – forprosjekt. Faglig sluttrapportShelf life of stockfish – an initial studypublishedVersio