Vegutbygging og trafikkvekst: Effekter av nye vegprosjekter på trafikkvolum og reisemiddel-fordeling på Nord-Jæren og i Trondheim

Siktemålet med dette delprosjektet er å analysere hvilke effekter vegutbygging i og inn til byområdene på Nord-Jæren (Eiganestunellen, Hundvågtunnelen og Ryfast) og i Trondheim (Ny E6 sør) har hatt på trafikken og reiseatferd. I tillegg er det et siktemål å finne ut hvilken betydning de nye vegprosjektene har for økning i pendling og regionforstørring.publishedVersio

Complication following frenectomy: A case report

When performing a frenectomy in patients with an increased risk of exposing bone dehiscence, it is essential that the distance between the incisions is not too wide and that they are mainly made in the movable mucosa to secure optimal wound closure.publishedVersio

Is there a generational shift in preferences for forest carbon sequestration vs. preservation of agricultural landscapes?

Afforestation and reforestation are considered important measures for climate change mitigation. Because the land area available for tree planting may serve multiple purposes, striking the right balance between climate goals and other objectives is crucial. We conducted a survey of the Norwegian population to investigate potential land-use conflicts that may arise from executing a large-scale afforestation programme. Respondents were presented with three land-use alternatives to replace formerly grazed agricultural land. We used manipulated landscape photos to elicit their underlying value orientations. We combined multiple correspondence analysis with latent class regression models to reveal preference heterogeneity. Our models grouped respondents into three latent classes, with 24%, 24% and 52%, respectively, expressing a preference for forest carbon sequestration, recreation or agriculture as the most crucial land-use function to be retained. Birth year emerged as a strong predictor of class membership. Specifically, generations born before 1970 were more inclined to support the continuation of agricultural landscapes, while those born in 1980 and later showed a stronger inclination towards natural forest succession for carbon sequestration or recreational purposes. Quantitatively, every 10-year reduction in age increased the odds of a respondent belonging to the forestation or recreation class (relative to the agricultural class) by a factor of 2. Interestingly, even among respondents who were classified as most climate concerned, natural forests were 50% more likely to be preferred over monoculture spruce plantation as a policy option. This suggests that there may be public resistance to spruce planting for climate mitigation purposes in Norway.publishedVersio

Reisevaner og holdninger: En befolkningsundersøkelse om reisevaner og holdninger til privatbilbruk blant yrkesaktive i utvalgte bydeler på Nord-Jæren, i Bergen og i Trondheim

I dette delprosjektet har vi undersøkt innbyggernes reisevaner til/fra arbeid i 4 bydeler i Bergen, i Trondheim og på Nord-Jæren, hvordan reisevanene har endret seg og hvilke holdninger disse innbyggerne har til reduksjon av personbilbruk. Analysen viser at det både er forskjeller i holdninger og reisealternativer som bidrar til at det er en større andel bilister på Nord-Jæren enn i Bergen og Trondheim. Det er en tydelig forskjell i reisevanene mellom de som eier fossilbil og el-bil og også mellom de som eier vanlig sykkel og elsykkel. Mens elbil-eierskap bidrar til økt andel som kjører til jobb og færre som reiser kollektivt, bidrar elsykkeleierskap til økt andel som sykler til jobb og færre som kjører til jobb. Elsykkel-eierskap bidrar dermed positivt til nullvekstmålet, mens elbil-eierskap reduserer mulighetene til å nå nullvekstmålet.Reisevaner og holdninger: En befolkningsundersøkelse om reisevaner og holdninger til privatbilbruk blant yrkesaktive i utvalgte bydeler på Nord-Jæren, i Bergen og i TrondheimpublishedVersio

Komparative studier Nord-Jæren, Trondheim og Bergen av bymiljøpakker og mobilitet 2018–2023

Denne rapporten gir en oversikt over de delprosjektene som er gjennomført innunder det samarbeidsprosjektet «Komparative studier Nord-Jæren, Bergen og Trondheim av bymiljøpakker og mobilitet». I tillegg gis en oversikt over andre delprosjekter som er gjennomført for Rogaland fylkeskommune via den delen av samarbeidsavtalen som ikke inngår i det komparative prosjektet. Rapporten består av sammendragene fra de ulike delrapportene som er utarbeidet, samt publiserte kronikker.Komparative studier Nord-Jæren, Trondheim og Bergen av bymiljøpakker og mobilitet 2018–2023publishedVersio

Samspill i fem norske byregioner

Internasjonal forskning har gjennom flere år påpekt at et funksjonelt trekk ved den moderne byen er at den flyter sammen med sitt omland. Byen og omlandet har i en historisk kontekst fått endret betydning, noe som særlig kan sees i sammenheng med en sterkere global integrasjon. Det blir ofte sagt at grenser er blitt mer flytende. Fysisk, mental og sosial mobilitet flytter og utfordrer skillelinjer og skaper nye relasjoner i komplekse nettverk. Disse relasjonene defineres og redefineres stadig på tvers av tradisjonelle geografiske grenser. Dette har vært det teoretiske så vel som det empirisk observerbare utgangspunktet for denne undersøkelsen av samspillet mellom by og omland i fem norske byregioner. Prosjektet har vært tuftet på en erkjennelse av at det er behov for ny kunnskap om samspillet mellom by og omland i Norge. Skillet mellom det urbane og det rurale har ikke vært vektlagt i dette prosjektet slik det tradisjonelt har vært i norsk regionalforskning og regionalpolitikk, men snarere har samspill og integrasjon mellom by og omland vært det sentrale fokus. Til sammen står samspillprosjektet for grunnleggende ny og unik kunnskap om samspillet mellom by og omland i en norsk kontekst. Dette samspillet belyses med omfattende analyser av hverdagsmobilitet, analyser av næringspolitikken og analyse av det næringsmessige samspillet i alle de fem byregionene Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. De empiriske analysene er blitt satt inn i ulike teoretiske forståelser som fokuserer på hvordan moderne byregioner kan forstås, med særlig vekt på endringene som har skjedd i forholdet mellom produksjon og forbruk i dagens byregioner

Identifisering av effekter for HØYKOM-prosjekter to år etter prosjektavslutning

I perioden 1999-2002 har Forskningsrådet i regi av Høykom-programmet bevilget nær 174 millioner kroner til i alt 234 store og små prosjekter1, og som alle krever bruk av høyhastighetsnett. Denne undersøkelsen omfatter åtte prosjekt valgt ut av oppdragsgiver, med en samlet støtte på 17,2 millioner kroner. Prosjektenes økonomiske ramme har totalt vært på 53,8 millioner kroner. Alle prosjektene er i dag avsluttet. Vår målsetting for denne vurderingen av de åtte Høykom-prosjektene har vært: ”… å identifisere effekter av Høykom. Fokus i analysen retter seg mot direkte og indirekte resultater av prosjektene, og om de resultat og effekter som ble registrert i den avsluttede fasen fortsatt er tilstede.

Grønn turisme - plansystemets muligheter for å samordne hensyn til reiseliv, natur og miljø

Den sterke veksten innen reiseliv og naturbasert turisme spesielt, gir grunnlag for økt grad av konflikt mellom reiselivs- og naturvern- / miljøverninteresser. I denne utredningen fokuseres planlegging etter plan- og bygningsloven som løsning på denne konflikten / samordnings­problemet. Mulige synergieffekter av denne type planlegging nevnes også. Hovedkonklusjonen er at plan- og bygningslovens plantyper og prinsipper for medvirkning i utgangspunktet er et godt fundament for samordning av hensyn til reiseliv, miljø og natur på de ulike geografiske nivå. Den praktiske utfordring er først og fremst knyttet til å engasjere reiselivsnæringen og utbyggingsinteresser i planleggingen på regionalt og kommunalt nivå.Nærings- og energidepartemente