Population development and breeding success of Grey Heron Ardea cinerea in South-eastern Norway

The Grey Heron Ardea cinerea was first found breeding in Østfold county, SE Norway, in the early 1970s, most probably as a result of population growth in Sweden. The population of the county increased until the late 1980s, when approx. 40 pairs bred. A count in 2005 showed that at least 166 pairs were breeding in six colonies. In Follo, Akershus there were found two colonies with 13 pairs. Three more colonies were found in Østfold in 2006. The number breeding in the colonies was lower in 2006 than in the previous year (a 38 % reduction), probably due to the cold winter of 2005/2006. The Grey Heron still breeds in several colonies established in the 1980s. This study of nesting sites in Østfold shows that colonies are mostly placed on south-facing slopes, and the colonies have a buffer of protective trees. They are often placed close to roads and habitation. Human disturbance does not seem to be a problem, with one main exception: logging. Breeding success was studied in four colonies, two of them newly established and two with a known history back to the 1980s. The numbers of chicks were counted at a specific period in the breeding season. The Grey Heron begins incubating after the first egg is laid, and among young chicks there are weight differences. Siblicide is widespread, and is reckoned as an indicator of low nutritional conditions. A large weight difference among the chicks in the brood could indicate a high probability for siblicide. Sixty-four chicks were weighed in 19 nests, and a comparison was made between pairs in colonies of different age and size. The results show that the number of chicks, or breeding success, measured at a specific period in the season, was higher in small and new colonies compared to the larger and well-established ones. But the average weight of chicks was greater in the oldest and largest of the two colonies. This could indicate a lower tendency to siblicide, but is more probably a result of an earlier breeding start in the oldest colony. The chicks were on average fewer and larger, and the pairs were probably in a later stage in the breeding process. The results based upon counts in the nesting period do not support the hypothesis that the Grey Heron gains a higher breeding success in larger and well-established colonies than in smaller and newer ones. But an early start and fledging could increase juvenile survival to the next breeding season. The importance of an early breeding start could be a major explanation for colony fidelity

Den mektige staten? : en analyse av fylkesmannens styring av kommunal økonomi mektige staten?

«DEN MEKTIGE STATEN? EN ANALYSE AV FYLKESMANNENS STYRING AV KOMMUNAL ØKONOMI» Hvilken funksjon har fylkesmannen i den statlige styringen av kommunal økonomi? Fungerer embetet som en "overkommune", med selvstendig politikk i fylket, eller bringer embetet kun statlig sektorpolitikk ned til kommunene? Dette er sentrale spørsmål i oppgaven som omhandler fylkesmannens behandling av kommunale budsjetter i 1993. I 1993 underslo fylkesmannen 75 kommunebudsjetter, mens 74 kommuner fikk budsjettet godkjent under bestemte forutsetninger. Analysen bygger på opplysninger om budsjettkontrollen fra økonomikonsulenter hos samtlige fylkesmenn. Fylkesmannens mulige kontrollfunksjoner av kommunale budsjetter inndeles i fire kategorier, etter grad av samordning og omfang av kontroll: generalist, spesialist, koordinator og observatør. Disse funksjoner danner utgangspunkt for fire hypoteser om fylkesmannens kontroll av kommunale budsjetter. I oppgaven studeres fylkesmannens budsjettbehandling ut fra tre innfallsvinkler: 1. I en statistisk analyse undersøkes om det er bestemte forhold som kjennetegner de kommuner som fikk budsjettene avslått eller godkjent med betingelser. I tillegg til variable som gjelder demografiske, finansielle, sosiale og politiske forhold i kommunene, benyttes to variable som gjelder fylkesmannsembetet. De uavhengige variable som gir signifikante utslag for å forklare resultater av budsjettkontrollen er kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp, utgifter til helse- og sosialhjelp og koalisjonens styrke i kommunestyret. Også fylkesmannens politiske bakgrunn ser ut til å ha betydning for utfallet av budsjettkontrollen. 2. En gjennomgang av begrunnelsene som fylkesmennene gir for å avslå budsjettene og av de betingelser som settes for godkjenning. Svar fra ulike fylkesmenn studeres for å se om embetene driver ulik form for budsjettkontroll. Fylkesmennene i Oslo og Akershus og Telemark peker seg ut med den mest omfattende budsjettkontrollen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er i utpreget grad inntekts- og balanseorientert i sin budsjettkontroll, mens fylkesmannen i Telemark er utgiftsorientert. En rekke embeter har en ren teknisk budsjettkontroll og griper lite inn i den kommunale økonomi. 3. En studie av fylkesmannens budsjettbrev til kommunene i Østfold og Hedmark. De to fylkesmennene legger vekt på ulike sider av budsjettet. Fylkesmannen i Østfold driver en omfattende økonomisk kontroll, mens fylkesmannen i Hedmark står i større grad for samordning med andre statsetater. Begge fylkesmenn benytter budsjettbrevene til å drive rådgivning og veiledning i tillegg til kontroll. Analysen viser at fylkesmennene har ulike tilnærminger til budsjettkontrollen. Embetene får ulike plasseringer i et skjema etter omfang av kontroll og grad av samordning. Noen embeter driver kontroll utfra en spesialistfunksjon med omfattende økonomisk kontroll, andre etter en observatørfunksjon, hvor kommunene har stor grad av selvstyre. Fylkesmannen benytter i liten grad sin rolle som samordner av statlig politikk i fylket i sin gjennomgang av budsjettene. Fylkesmannen opptrer i en forhandlingsrolle mellom staten sentralt og kommunene. Embetet fungerer langt på vei som en "overkommune", som et selvstendig organ med egne politiske vurderinger

Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås

Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter resultater fra systematiske registreringer av grågås (Anser anser) og hvitkinngås (Branta leucopsis) på begge sider av den ytre delen av Oslofjorden og kystdelen av Telemark (områdene der det er kjent at det er gjess. Det ble også gjort en vurdering av familiestørrelser i mai, juli og august, samt en vurdering av andel ungfulger som er i grågåsbestanden august som et mål på årets produksjon og rekruttering. I slutten av mai ble det registrert totalt 7523 grågjess og 737 hvitkinngjess i hele studieområdet, mens det i slutten av juni ble registrert 6062 grågjess og 714 hvitkinngjess. Gjessene var fordelt relativt likt på begge sider av fjorden med 4091 grågjess i mai i Vestfold og Telemark og 3432 grågjess i Østfold (nå del av Viken). For hvitkinngås var tallene henholdsvis 336 individer i Vestfold og Telemark og 401 individer i Østfold. Grågås er den vanligste gåsearten i regionen og utgjorde 86,7% av alle observasjonene mens hvitkinngås utgjorde 9,3%. Kanadagjess (Branta canadensis) ble også registrert når disse ble observert, men disse utgjorde et mindretall og representerte 4,0% av registreringene. En oversikt over lokalitetene med flest gjess er presentert i denne rapporten, og samlet for hver side av Oslofjorden presenteres oversikter som viser gåseforekomstene i hver kommune. I Vestfold og Telemark er det Færder og Tønsberg som har de største gåseforekomstene mens det i Østfold er flest gjess i Fredrikstad, Hvaler og Moss. For grågås-familiene som ble registrert i mai var gjennomsnittlig kullstørrelse fire unger per familie. Dette gjennomsnittet var redusert til to unger per familie når registreringene ble gjennomført i juli og august. Andel ungfugler i grågåsbestanden ble estimert til 36,1% og antyder en god hekkesesong. Verdien må imidlertid ses i lys av at dette representerer observasjoner fra kun to lokaliteter i Tønsberg; Ilene og Presterødkilen naturreservater. Hvor vidt dette er representativt for hele regionen er derfor usikkert. Registreringene presentert i denne rapporten er et bidrag for å få en bedre oversikt over geografisk fordeling, bestand og ungeproduksjonen hos gjess i de ytre delene av Oslofjorden i 2020. Dette er relevant kunnskap for lokal og regional forvaltning da det gir en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder.Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Geese in the exterior part of the Oslofjord area and Telemark, Norway. Numbers and the production of young in 2020 for greylag geese and barnacle geese. NINA Report 1876. Norwegian Institute for Nature Research. This report summarizes the results of systematic and coordinated registrations of greylag geese (Anser anser) and barnacle geese (Branta leucopsis) in the exterior parts of the Oslofjord-area, Norway, in the spring/summer of 2020. Eight municipalities were surveyed at the eastern side of Oslofjorden, and eleven municipalities were surveyed on the western side. In addition to total counts, assessments of family sizes were conducted in May, July and August. An assessment of the juvenile:adult ratio in staging flocks of greylag geese was also conducted in August as a measure of the recruitment in the population. In May 2020 (22-25 May), a total of 7 523 greylag geese and 737 barnacle geese were registered in the study area. Corresponding figures for June (26-28 June) were 6 062 greylag geese and 714 barnacle geese. Numbers were more or less equally distributed between the eastern and western parts of the fjord, with May-figures of 4 091 greylag geese and 336 barnacle geese at the western side and 3 432 greylag geese and 401 barnacle geese on the eastern side. The most common goose species in the study area is the greylag goose, constituting 86,7% of all the registered geese, whereas barnacle geese constituting 9.2% of the registrations. Canada geese (Branta canadensis) were also registered when they were observed, but they counted a minor part of the geese with a fraction of 4,0%. An overview of all the locations with geese is presented in the report, showing the main geographic areas and municipalities with the highest goose numbers. For the western side of Oslofjorden, the municipalities of Tønsberg and Færder had the highest numbers, whereas most geese were registered in the Fredrikstad, Hvaler and Moss municipalities on the eastern side. For the greylag goose families registered, average brood size in May was four goslings per family. In July and August, on the other hand, the average brood size was reduced to two goslings per family. An estimation of the juvenile:adult ratio in August was 36,1%, suggesting a good breeding season in 2020. This figure is based on a limited sample form a few sites on the western side of the fjord, however, and should therefore be interpreted with caution. Mores sites, from both sides of the fjord with a wider distribution would presumably provide a more accurate and representative figure. The registrations presented in this report contribute to an improved overview of numbers and geographical distribution of greylag geese and barnacle geese, as well as providing estimates of family sizes and the production of young in the exterior parts of the Oslofjord area in 2020. Such knowledge is relevant for local and regional goose management, including the management of conflicts related to the distribution and numbers of geese

Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås

Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter resultater fra systematiske registreringer av grågås (Anser anser) og hvitkinngås (Branta leucopsis) på begge sider av den ytre delen av Oslofjorden og kystdelen av Telemark (områdene der det er kjent at det er gjess. Det ble også gjort en vurdering av familiestørrelser i mai, juli og august, samt en vurdering av andel ungfulger som er i grågåsbestanden august som et mål på årets produksjon og rekruttering. I slutten av mai ble det registrert totalt 7523 grågjess og 737 hvitkinngjess i hele studieområdet, mens det i slutten av juni ble registrert 6062 grågjess og 714 hvitkinngjess. Gjessene var fordelt relativt likt på begge sider av fjorden med 4091 grågjess i mai i Vestfold og Telemark og 3432 grågjess i Østfold (nå del av Viken). For hvitkinngås var tallene henholdsvis 336 individer i Vestfold og Telemark og 401 individer i Østfold. Grågås er den vanligste gåsearten i regionen og utgjorde 86,7% av alle observasjonene mens hvitkinngås utgjorde 9,3%. Kanadagjess (Branta canadensis) ble også registrert når disse ble observert, men disse utgjorde et mindretall og representerte 4,0% av registreringene. En oversikt over lokalitetene med flest gjess er presentert i denne rapporten, og samlet for hver side av Oslofjorden presenteres oversikter som viser gåseforekomstene i hver kommune. I Vestfold og Telemark er det Færder og Tønsberg som har de største gåseforekomstene mens det i Østfold er flest gjess i Fredrikstad, Hvaler og Moss. For grågås-familiene som ble registrert i mai var gjennomsnittlig kullstørrelse fire unger per familie. Dette gjennomsnittet var redusert til to unger per familie når registreringene ble gjennomført i juli og august. Andel ungfugler i grågåsbestanden ble estimert til 36,1% og antyder en god hekkesesong. Verdien må imidlertid ses i lys av at dette representerer observasjoner fra kun to lokaliteter i Tønsberg; Ilene og Presterødkilen naturreservater. Hvor vidt dette er representativt for hele regionen er derfor usikkert. Registreringene presentert i denne rapporten er et bidrag for å få en bedre oversikt over geografisk fordeling, bestand og ungeproduksjonen hos gjess i de ytre delene av Oslofjorden i 2020. Dette er relevant kunnskap for lokal og regional forvaltning da det gir en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder