Heterocope borealis in Norway - A copepod on the move, or on the edge of its natural distribution?

The calanoid copepod Heterocope borealis has been assumed to have an extremely northern distribution in Norway, limited to the north-eastern parts of Finnmark county. The recent records of the species in Lake Fustvatn and Lake Røssvatn in Nordland county was therefore quite unexpected. These lakes are located roughly 700 km south-west of the known distribution area in Norway. There is data on planktonic and/or littoral microcrustaceans from several hundred lakes between the known localities in Finnmark and the two new records in Nordland. The distribution of H. borealis in Finland and Sweden shows a scattered occurrence both in the northern and southern parts of the countries. Possible explanations for the occurrence of the species in the two lakes in Nordland are discussed

The eradication of invasive species using rotenone and its impact on freshwater macroinvertebrates

Norsk sammendrag Hvordan påvirkes bunndyr når fremmede arter utryddes med rotenon? Fremmede arter er arter som tilsiktet eller utilsiktet spres av mennesker til nye områder der de ikke naturlig hører hjemme. Noen av disse artene kan forårsake skade på de stedegne artene og i slike tilfeller kan myndighetene beslutte å utrydde dem. En av de mest effektive måtene å gjøre dette på, spesielt for ferskvannsfisk, er å behandle vannet med plantegiften rotenon. En ulempe med rotenonbehandlinger er at de negative effektene ikke bare rammer den fremmede arten, men også stedegne arter som man i utgangspunktet ikke ønsker å bekjempe, for eksempel bunndyr. Målet med denne studien var å øke kunnskapen om hvordan bunndyr, som f.eks. insektlarver og krepsdyr, i norske innsjøer og elver blir påvirket av rotenonbehandlinger. For å svare på dette ble det benyttet både tradisjonelle metoder for innsamling og identifisering av arter, og nyere metoder som DNA-metastrekkoding og analyse av stabile isotoper. Resultatene viser at bunndyr kan bli sterkt negativt påvirket av rotenonbehandlinger, spesielt dersom vanntemperaturen er høy siden giftvirkningen av rotenon øker med temperaturen, eller dersom eksponeringstiden er lang. Til tross for store negative effekter der mange arter forsvinner, har bunndyrene en sterk evne til å komme tilbake etter en rotenonbehandling. Effekter på bunndyr av gjentatte rotenonbehandlinger ser ikke ut til å være større enn for enkeltbehandlinger. DNA-metastrekkoding kan maskinelt identifisere tusenvis av arter og grupper samtidig. I en sammenlignende analyse med tradisjonell identifisering ble det vist at DNA-metastrekkoding var godt egnet til å påvise effekter av rotenonbehandling. Dette har trolig sammenheng med at metoden er i stand til å identifisere langt flere arter enn tradisjonelle metoder. Begge metodene har sine styrker og svakheter og bør brukes i kombinasjon. Analyse av stabile isotoper ble benyttet for å se om rotenonbehandling forårsaket forandringer i næringskjedene, men det ble kun påvist mindre endringer

Aluminiumbehandling mot Gyrodactylus salaris i Ogna og Figga i 2006-effekter på bunndyr

Temeljna svrha istraživanja diplomskog rada je usporedni prikaz liberalizacije tržišta obveznog osiguranja od automobilske odgovornosti između Hrvatske i Slovenije. Sve zemlje članice Europske unije moraju uskladiti i prilagoditi svoje zakonodavstvo s tog područja. To usklađenje vrši se tijekom postupka pregovora i usklađenja propisa s propisima EU. Liberalizacija je proces čije su značajke uspostavljanje slobodnog tržišta, slobodno formiranje uvjeta i cjenika premije obveznog osiguranja od automobilske odgovornosti. Liberalizacijom se ukida državna kontrola uvjeta i cjenika osiguranja. Zakonski, liberalizacija tržišta osiguranja od odgovornosti za upotrebu motornih vozila omogućena je 2008. godine, ali ona počinje tek 2013. godine, dok je veći broj društava svoje je cjenike liberaliziralo od 2014.godine. Liberalizacija sa zakašnjenjem dolazi u Republiku Hrvatsku jer nisu imali niti kvalitetne sveobuhvatne podatke na kojima bi temeljili nove cjenike. Sve to za posljedicu je imalo smanjenje ukupnih bruto zaračunatih premija. Posljedično, liberalizacija je dovela do smanjenja prosječne premije osiguranja od automobilske odgovornosti, što je jedan od glavnih uzroka pada premije u skupini neživotnih osiguranja te posljedično i pada ukupne zaračunate bruto premije društava za osiguranje. U Sloveniji je liberalizacija donijela puno drugačiji efekt i stabilniju situaciju gdje je Udruženje osiguratelja Slovenije uspjelo uvjeriti svoje članove da cjenovna konkurencija neće donijeti povećanje portfelja te da bi tržište osiguranja bilo stabilno potrebna je odgovorna cjenovna politika