Utgygging av Mokovassdraget og dens effkter på fisk

Mokovassdragets nedre del (Moko/Drivo) er en svært produktiv elvestrekning for sjøaure og hører til de viktigste reproduksjonsområder for arten i Dalevassdraget. Moko ovenfor dette området er svært bratt og faller tørr i perioder. Dette området er i store deler ikke egnet som permanent fiskehabitat. Ovenfor dette fossestryket er vassdraget flatere igjen og har permanent vannføring. Her lever stasjonær aure - men dette området blir ikke rammet av utbyggingen. Utbygging av Mokovassdraget kan ha store effekter på fisk i den nedre, anadrome, produktive delen av vassdraget. Konsekvenser er avhengig av utbyggingens utforming: Dersom vannuttaket begrenses på fossestryket som uansett ikke er egent som fiskehabitat og dersom vannet fra utløp brukes for å bedre forholdene i Moko/Drivo unngås sannsynligvis skadevirkning på sjøaurebestanden. Det kan til og med regnes med bedre habitatforhold i den anadrome delen.Grønnkraft A

Smoltslep, utvandringsforsøk og registrering av tilbakevandret PIT-merket laksesmolt i Eidfjordvassdraget- Fremdriftsrapport 2017

I 2015-2017 ble det utført forsøk med sleping av laksesmolt fra Eidfjordvassdraget. Smoltslepene har som måI å gi informasjon om forskjeller i sjøoverlevelse mellom år, effekter av lakselus og vil også være et viktig virkemiddel for a bygge opp gytebestanden i Eidfjordvassdraget. Som en del av prosjektet er et betydelig antall smolt merket med PIT merker og det er lagt ut PIT-antenner i vassdraget for a registrere tilbakevandret laks. I 2017 ble det registrert 15 tilbakevandrende laks, og de fleste av disse var mellomlaks fra slepet i 2015. Fra 2016-slepet er det foreløpig bare registrert et lavt antall tert, men endelig bidrag fra denne årsklassen vil først være klart etter at mellomlaksen og tresjøvinterlaksen er tiIbake i hhv. 2018 og 2019. Det ser ut som antennene i vassdraget fungerer godt og at de registrerer en relativt høy andel av den tilbakevandrende fisken. Våren 2017 ble det også sluppet PIT-merket settesmolt og villsmolt på ulike steder i vassdraget. Hensikten var å finne utvandringstidspunkt og vurdere overlevelse for smolten som vandrer ut fra strekningen oppstrøms Tveitofoss. For å registrere dette ble det montert opp flytende PIT-antenner i nedre del av Bjoreio og i Eio. Av den merkede smolten ble 21,4 % av villsmolten og 10,3 % av settesmolten registrert på flyteantennene under utvandringen, og hoveddelen av smolten vandret ut i forbindelse med høy vannføring fra midten av mai

Smoltslep, utvandringsforsøk og registrering av tilbakevandret PIT-merket laksesmolt i Eidfjordvassdraget- Fremdriftsrapport 2017

I 2015-2017 ble det utført forsøk med sleping av laksesmolt fra Eidfjordvassdraget. Smoltslepene har som måI å gi informasjon om forskjeller i sjøoverlevelse mellom år, effekter av lakselus og vil også være et viktig virkemiddel for a bygge opp gytebestanden i Eidfjordvassdraget. Som en del av prosjektet er et betydelig antall smolt merket med PIT merker og det er lagt ut PIT-antenner i vassdraget for a registrere tilbakevandret laks. I 2017 ble det registrert 15 tilbakevandrende laks, og de fleste av disse var mellomlaks fra slepet i 2015. Fra 2016-slepet er det foreløpig bare registrert et lavt antall tert, men endelig bidrag fra denne årsklassen vil først være klart etter at mellomlaksen og tresjøvinterlaksen er tiIbake i hhv. 2018 og 2019. Det ser ut som antennene i vassdraget fungerer godt og at de registrerer en relativt høy andel av den tilbakevandrende fisken. Våren 2017 ble det også sluppet PIT-merket settesmolt og villsmolt på ulike steder i vassdraget. Hensikten var å finne utvandringstidspunkt og vurdere overlevelse for smolten som vandrer ut fra strekningen oppstrøms Tveitofoss. For å registrere dette ble det montert opp flytende PIT-antenner i nedre del av Bjoreio og i Eio. Av den merkede smolten ble 21,4 % av villsmolten og 10,3 % av settesmolten registrert på flyteantennene under utvandringen, og hoveddelen av smolten vandret ut i forbindelse med høy vannføring fra midten av mai.Milj0direktoratet og Statkraf

Kartlegging av habitatforhold, fiskeundersøkelser og tiltaksanalyse av utvalgte vannforekomster i Sogn og Fjordane

Utdrag: Bakgrunnen for oppdraget var et ønske fra Sogn og Fjordane Fylkeskommune om å få utført fysisk og biologisk kartlegging, og forslag til tiltak i 24 vassdrag i Sogn og Fjordane. NORCE LFI fikk oppdraget og har i denne forbindelse gjennomført feltarbeid i form av kartlegging av habitat og fysiske inngrep, ungfiskundersøkelser og gytefisktelling. Eksisterende informasjon om vassdragene ble også hentet inn i forkant av feltarbeidet. Samlet gir resultatene av arbeidet grunnlag for å kunne vurdere økologisk tilstand og påvirkningsgrad av fysiske inngrep på økologisk tilstand med fokus på fiskebestand i forhold til vannforskriften. I tillegg gir de mulighet til å anbefale tiltak for å gjenopprette mest mulig naturlig tilstand i hver enkelt vannforekomst.publishedVersio

Bleka i Byglandsfjorden 2018 - 2021 - Status, trusler og anbefalte tiltak

Bleka i Byglandsfjorden gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann og er sammen med Namsblanken Norges eneste gjenlevende relikte laksestamme. De kombinerte effektene av forsuring og vassdragsregulering førte bestanden til randen av utryddelse på slutten av 1960-tallet. I de femti årene som har gått siden sammenbruddet har miljøforvaltningen sammen med vassdragsregulanten og Bygland kommune iverksatt en rekke tiltak for å sikre bleka. Disse tiltakene har sammen med avtagende forsuring, gjort at bleka er på vei til å reetableres som en naturlig bestand. Blekeprosjektet ble startet opp i 1999 og har gjennomført undersøkelser og tiltak for å sikre en selvreproduserende, og på sikt, også en høstbar blekebestand. Her rapporteres status for bleka våren 2021. Rapporten er basert på resultater fra undersøkelser av fisk, bunndyr, dyreplankton og vannkjemi med hovedvekt på årene 2018 til 2020. Undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med: Øyvind Kaste, Liv Bente Skancke, Rolf Høgberget, Erik Höglund, Lifen Zhou Loland, Anders Hobæk, Sondre Kvalsvik Stenberg, Einar Kleiven fra NIVA, Sten Karlsson fra NINA, Arne Vethe fra Fiskebiologen i Bygland, Nils B. Kile og Bernt Olaf Martinsen fra Syrtveit Fiskeanlegg, og Jon Løyland, Ola Gullsmedmoen og Hasso Hannås, som er lokale fiskere.publishedVersio

Blekeprosjektet 2014–2017

Bleka i Byglandsfjorden er en relikt laks som gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. Dette gjør den til en av Norges mest spesielle fiskebestander med høy vernestatus. Bleka ble nesten utryddet av de samlede effektene av forsuring og vassdragsreguleringer på slutten av 1960-tallet, og den har siden vært avhengig av kultiveringstiltak. Målet for prosjektet er å reetablere en selvreproduserende blekebestand som ikke lenger er avhengig av utsettinger innen 2020.Otteraaens Brugseierforenin