Regional impact from fin-fish farming in an intensive production area (Hardangerfjord, Norway)

The Hardangerfjord is one of the largest salmon-farming areas in Norway, with an annual production of approximately 70,000 metric tonnes. The regional impact of fin-fish farming in a fjord environment was studied during 2008–2010. Ecological conditions in intertidal macroalgal and benthic deep basin communities were studied in addition to measurements of nutrients and chlorophyll-a values. Macroalgal communities in the intertidal zone and the deep water fauna communities showed a high ecological status in the intermediate part of the fjord and a good status in the inner part of the fjord. Faunal communities in the outermost basin indicate that the assimilative capacity for farm waste of this deep basin could be limited. Nutrients and chlorophyll-a values were within national thresholds defined as high water quality. The good ecological conditions of the parameters studied in the fjord show little evidence of a regional impact from the fish farming industry despite the intensive production level.publishedVersio

Utskifting av bassengvatn i djupe terskelfjordar

Med sikte på å kartlegge tidsperioden mellom vassutvekslingsepisodar i terskelfjordar, er det i denne rapporten bruka et analytisk modelloppsett basert på dei observerte vassmassane langs kysten. Metoden som vurderinga er basert på er generisk, og utfører ei systematisk vurdering basert på informasjon om batymetri, tidevatn og hydrografiske forhold i vassmassane på kysten. Opphaldstida vart estimert for fjordar med en maksimal terskeldjup grunnare enn 100 m og et bassengdjup djupare enn 100 m. Den estimerte utskiftinga var vurdert for to periodar: 1960 - 1990 og 1990 - 2020. For mange fjordar vart vatnet skifta ut sjeldnare i den siste perioden.publishedVersio

Vurdering av egnethet av utslippsindikator for næringssalter og organisk materiale på produksjonsområdenivå

publishedVersio

Miljøpåvirkning fra dyrking av makroalger — Risikovurdering for norske farvann

Det er økende interesse for makroalgedyrking, og miljøforholdene langs norskekysten er godt egnet for denne type akvakultivering. Denne rapporten beskriver et faggrunnlag for forvaltning av tillatelser for makroalgekultivering og gir risikovurderte råd i forhold til miljøpåvirkningen fra algedyrkingsanlegg på dagens produksjonsnivå og ved en forventet framtidig oppskalering av aktiviteten i norske farvann. Det anbefales at forvaltningen av algedyrking tilpasses miljøpåvirkningen den representerer og som i vesentlige henseender skiller seg fra fiskeoppdrett med generelt mindre miljøpåvirkning. Begrenset erfaringsbakgrunn gjør at det er generelt sparsom kunnskap om miljøeffektene fra algedyrkingsanlegg, spesielt store anlegg som foreløpig ikke er tatt i bruk i Norge. Samlet sett vurderes spredning av fremmede arter som den største trusselen mot miljøet. Det største kunnskapsbehovet er knyttet til spredning av arter, inkludert fremmede arter, mikroorganismer og sykdommer, og gener.publishedVersio

Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 - kunnskapsstatus - Effekter på miljø og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett

Oppdrett i åpne merder gjør at smittestoffer fra oppdrettsanleggene vil kunne drive fra merdene og ut i miljøet. Lakselus som slippes fra hunnlus som sitter på oppdrettsfisk antas, i oppdrettsintensive områder, å være den største kilden for lakselus også på vill laksefisk (Fjørtoft mfl. 2019; Dempster mfl. 2021). Økte nivåer av lakselus er vist å ha negative effekter på vertsfisken, som igjen kan medføre en populasjonseffekt. Effekten lakselus har på ville bestander av laks langs hele landet vurderes i denne rapporten opp mot antatte tålegrenser for dødelighet for individer. Derfra estimeres effekt på populasjoner. Hvor mange lus den ville fisken har fått (nivå av infestasjon) vurderes basert på overvåking av lakselus på vill laksefisk, samt på estimert påvirkning av lakselus fra koblede fysisk-biologiske modeller. Tålegrenser for individer og effekten på populasjonsnivå er basert på best tilgjengelig kunnskap fra laboratorie- og feltundersøkelser.publishedVersio

Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 - risikovurdering — Effekter på miljø og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett

«Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022» omfatter effekter av lakselus, virus og genetisk innkryssing på vill laksefisk, utslipp fra oppdrettsanlegg, fiske og bruk av leppefisk i lakseoppdrett, effekter av torskeoppdrett på kysttorskbestander samt velferd hos oppdrettsfisk i settefiskanlegg og merd i sjø. Rapporten er delt inn i en del som omfatter risikovurderingen og en del som omfatter kunnskapen som ligger til grunn for risikovurderingen.publishedVersio

Bedre viten om bæreevne i akvakultur

Tilpassing til bæreevne er i dag grunnleggende for all samfunnsutvikling. I forbindelse med akvakultur brukes begrepet i betydningen hvor mye vi kan produsere i et område uten at miljøvirkingene blir større enn vi er villige til å godta. Dessuten er det et sterkt ønske om å få flere arter inn i kultur, slik at vi kan unytte de unike mulighetene norskekysten har for akvakultur. Næringen vil også bli mindre sårbar hvis den ikke er avhengig av kun et fåtall arter

Case histories and new approaches to planning and modelling for Norwegian mariculture

To promote a sustainable mariculture industry the environmental impact of the individual fish farm must be adjusted to the holding capacity of the site. The present regulation systems seems insufficient in achieving this. We present a new regulation system consisting of two integrated parts; 1) a monitoring program which is adjusted to the degree of exploitation of the site, and 2) a model which simulates the local impact. The system will be helpful in maintaining satisfactory water quality within the fish farms by reducing pollution and be useful in coastal zone management

Geographic information systems (GIS) as tools for better integrated coastal zone planning and management (ICZP/M)

Geographic information systems (GIS) has practical applications in many areas, one of them being integrated coastal zone planning and management (ICZP/M). GIS can help combine several types of data from different sectors and may provide an overview over the various uses of the coastal zone. However, if full benefit is to be gained from GIS there are a number of problems and considerations that must be addressed. Some of the most important ones are briefly described in the paper and include lack of standardisation on various levels, problems when choosing the themes to be analysed and lack of data quality assurance. As an example of the application of GIS in coastal zone management we have chosen the identification of suitable areas for marine fish farming

Effects of organic waste from marine fish farms on the seabottom beneath the cages

Seven fish farms and a control station were investigated four times during one year. The farms represented a gradient of increasing accumulation of organic waste on the sea bottom. The thickness and the organic content of the waste increased up to 20 cm with increasing sedimentation. When the thickness of the accumulated waste exceeded 20 cm the larger fauna ( > 5 mm) disappeared, and the decomposition rate of the material as a function of the accumulated amount decreased. The spontaneous gas ebullition from the waste increased linearly with increasing accumulation. Preliminary analysis of stable carbon isotope ratios of the sediment suggests that there is a return to original background isotope ratios within 30 m of a well-run fish farm