Krafttak for kysttorsken - Kunnskap for stedstilpasset gjenoppbygging av bestander, naturtyper og økosystem i Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker

Ytre Oslofjord har en unik kystnatur av svært stor verdi for både fastboende og tilreisende. Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker ligger side om side ytterst i fjorden, og skal sikre naturverdiene for kommende generasjoner. Nasjonalparkene har utformet egne forvaltningsplaner og -mål, som gjenspeiler et ønske om å legge best mulig til rette for at fiskearter, fugler, planter og insekter skal fortsette å trives innenfor parkenes grenser. Generelle mål for naturverdiene er at de skal opprettholdes med god økologisk funksjon, og et høyt biologisk mangfold.publishedVersio

Kartlegging av teknologiutdanningen på Forsvarets Høgskole

Våren 2020, midt under Corona pandemien, startet de forskjellige teknologifagmiljøene på Forsvarets Høyskole å snakke sammen i virtuelle møterom. Prosessen ble initiert litt før nedstengingen av samfunnet i den 12. mars samme året, og skjøt fart litt senere på våren da FHS arrangerte digital fagdag. Opprinnelig var tanken å organisere en militærteknologisk fagdag på Krigsskolen på Linderud, men den felles digitale fagdagen for Forsvarets Høgskole falt omtrent på samme tid, og den samlet et større miljø. I løpet av den digitale fagdagen ble det etablert en egen FoU gruppe for “Teknologi og militærmakt”. Statuttene for gruppen ble ferdigstilt under arbeidet med den digitale fagdagen (Martinussen & al. 2020). Fokus for arbeidet er teknologiundervisning. Teknologi er et komplekst begrep. I vår sammenheng er begrepet vanligvis forenklet til å bety praktisk anvendelse av naturvitenskapelig kunnskap i form av gjenstander. En bredere forståelse av teknologi innebærer at man ser på evolusjonære, historiske og samfunnsmessige perspektiver ved teknologien (Basilla 1988). En bredere forståelse av teknologibegrepet er grunnleggende viktig i forbindelse med innovasjon. Militærmakt er også er et komplekst begrep. Det inkluderer veldig mye mer enn bare materielle verdier. Stridsevnen hviler ifølge Forsvarets fellesoperative doktrine på tre hovedpilarer; fysiske, konseptuelle og moralske faktorer (FFOD 2019 side 53). Undervisningen i militærteknologi bidrar til forståelsen av de fysiske og konseptuelle faktorene. Militærteknologi og juss bidrar i tillegg til de moralske faktorene i det som bygger opp stridsevnen. Derfor er undervisningen i teknologifag viktig. Kadettene som kommer inn på ingeniør eller bachelorstudier i dag har gått gjennom et utdanningssystem som har endret seg flere ganger. Utdanningsreformen i 1997 var omfattende. Den skjedde parallelt med en reform i kulturpolitikken og barne- og familiepolitikken (NOU 2003:16 side 125). I årene frem til neste utdanningsreform, kunnskapsløftet 2006, gikk kvaliteten på realfagskunnskapen blant barn og ungdom markant ned. I realfagsbarometeret (UDIR 2020) ser vi nedgangen både blant de svakeste elevene, de typiske elevene og blant de dyktigste elevene. Se for eksempel figur 1 under realfagsbarometerets mål 3 «Flere barn og unge på høyt nivå i realfag» (UDIR 2020), der antall elever som presterer høyt på barnetrinnet i 2003 er redusert til under halvparten av det antallet som presterer høyt i 1995. Til tross for at arbeidet som førte frem til kunnskapsløftet 2006 la stor vekt på å bedre realfagsutdanningen, også med flere timer i fagene, ligger antall elever som yter høyt i realfagene i området 10% konstant gjennom de siste tjue årene. Dersom vi rekrutterer blant hele det mangfoldet av elever som fullfører videregående så betyr det at en klasse med kadetter på operativ linje, for eksempel på KS, vil inneholde noen få kadetter med gode forutsetninger for å studere realfag og teknologi i et videre studium. Reformene av utdanningssystemet gjennom nitti- og totusentallet ble for noe få år siden fulgt opp av en reform for utdanningssystemet i Forsvaret. Regjeringens målsetning var å: «[ ] reformere utdanningssystemet i Forsvaret og skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen. Tiltakene vil samlet sett også være ressursfrigjørende.» Ressursene som skulle frigjøres var tallfestet til 530 mill. kroner innen utgangen av 2020 (regjeringen 2016). Fokus i reformen var sammenslåingen av skolene i Forsvaret for å skape større og mer robuste fagmiljøer. Skolenes identitet og lokalisering skulle bevares. For å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen, i tråd med regjeringens målsetning, trenger vi et klart bilde av hvor vi står. Vi kjenner ikke hverandres militærteknologiske undervisningsopplegg på tvers av skolene. Arbeidet i FoU gruppen for teknologi og militærmakt er tenkt å bidra til å dele kunnskap på tvers av skolene i Forsvaret. I arbeidet med denne rapporten tenker vi å legge frem en status for undervisningen i teknologifagene. Tanken er at når vi ser hvor vi står, så er det enklere å bestemme hvor vi bør gå for å bedre kvaliteten på undervisningen. Innovasjon har de siste årene blitt et felles tema for alle teknologiutdanningene på Forsvarets Høgskole. Innovasjon er nødvendig for at Forsvaret skal opprettholde stridsevne, og bevare militærmakt, når verden endrer seg. Teknologiutdanningen trenger også å innoveres. Den første og enkleste tilnærmingen til innovasjon er å se hva andre gjør og kopiere det som fungerer bra. Det har vi fått muligheten til nå når skolemiljøene samarbeider tettere. Denne rapporten er et første forsøk på å få til slik enkel innovasjon. Vi starter med å beskrive hva vi gjør på de forskjellige skolene, slik at vi kan lære av hverandre. Straks FoU gruppen for teknologi og militærmakt hadde kommet i gang med regelmessig møtevirksomhet, ble det klart at vårt fokus på undervisning falt sammen med et ønske fra FHS ledelse og dekanatet om å få gjort en kartlegging av teknologiundervisningen. Dette skjedde samtidig med at Svendsen utvalgets rapport om teknologi i Forsvaret kom ut (Svendsen & al. 2019) Rapporten er også tenkt som et utgangspunkt for videre FoU arbeid, der vi søker å sammenligne det vi gjør i Norge, med det som gjøres av undervisning i utlandet. I løpet av arbeidet med denne kartleggingen har vi fått støtte fra CDE midler i Forsvaret, gjennom en søknadsordning på FFI, til å etablere kontakter, og reise og besøke teknologiutdanninger på de militære skolene i Sverige og USA. Det er behovet for teknologikompetanse i Forsvaret som er drivkraften både for FoU arbeidet og for undervisningen vi gir. Teknologikompetansen er minst like viktig som materiellet Forsvaret er utrustet med. Den danner grunnlag både for nye militære, doktrinære og organisatoriske tilpasninger når den samfunnsmessige og den teknologiske konteksten rundt forsvaret endrer seg.publishedVersio

Krafttak for kysttorsken - Kunnskap for stedstilpasset gjenoppbygging av bestander, naturtyper og økosystem i Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker

Ytre Oslofjord har en unik kystnatur av svært stor verdi for både fastboende og tilreisende. Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker ligger side om side ytterst i fjorden, og skal sikre naturverdiene for kommende generasjoner. Nasjonalparkene har utformet egne forvaltningsplaner og -mål, som gjenspeiler et ønske om å legge best mulig til rette for at fiskearter, fugler, planter og insekter skal fortsette å trives innenfor parkenes grenser. Generelle mål for naturverdiene er at de skal opprettholdes med god økologisk funksjon, og et høyt biologisk mangfold

Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås

Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter resultater fra systematiske registreringer av grågås (Anser anser) og hvitkinngås (Branta leucopsis) på begge sider av den ytre delen av Oslofjorden og kystdelen av Telemark (områdene der det er kjent at det er gjess. Det ble også gjort en vurdering av familiestørrelser i mai, juli og august, samt en vurdering av andel ungfulger som er i grågåsbestanden august som et mål på årets produksjon og rekruttering. I slutten av mai ble det registrert totalt 7523 grågjess og 737 hvitkinngjess i hele studieområdet, mens det i slutten av juni ble registrert 6062 grågjess og 714 hvitkinngjess. Gjessene var fordelt relativt likt på begge sider av fjorden med 4091 grågjess i mai i Vestfold og Telemark og 3432 grågjess i Østfold (nå del av Viken). For hvitkinngås var tallene henholdsvis 336 individer i Vestfold og Telemark og 401 individer i Østfold. Grågås er den vanligste gåsearten i regionen og utgjorde 86,7% av alle observasjonene mens hvitkinngås utgjorde 9,3%. Kanadagjess (Branta canadensis) ble også registrert når disse ble observert, men disse utgjorde et mindretall og representerte 4,0% av registreringene. En oversikt over lokalitetene med flest gjess er presentert i denne rapporten, og samlet for hver side av Oslofjorden presenteres oversikter som viser gåseforekomstene i hver kommune. I Vestfold og Telemark er det Færder og Tønsberg som har de største gåseforekomstene mens det i Østfold er flest gjess i Fredrikstad, Hvaler og Moss. For grågås-familiene som ble registrert i mai var gjennomsnittlig kullstørrelse fire unger per familie. Dette gjennomsnittet var redusert til to unger per familie når registreringene ble gjennomført i juli og august. Andel ungfugler i grågåsbestanden ble estimert til 36,1% og antyder en god hekkesesong. Verdien må imidlertid ses i lys av at dette representerer observasjoner fra kun to lokaliteter i Tønsberg; Ilene og Presterødkilen naturreservater. Hvor vidt dette er representativt for hele regionen er derfor usikkert. Registreringene presentert i denne rapporten er et bidrag for å få en bedre oversikt over geografisk fordeling, bestand og ungeproduksjonen hos gjess i de ytre delene av Oslofjorden i 2020. Dette er relevant kunnskap for lokal og regional forvaltning da det gir en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder

Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås

Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter resultater fra systematiske registreringer av grågås (Anser anser) og hvitkinngås (Branta leucopsis) på begge sider av den ytre delen av Oslofjorden og kystdelen av Telemark (områdene der det er kjent at det er gjess. Det ble også gjort en vurdering av familiestørrelser i mai, juli og august, samt en vurdering av andel ungfulger som er i grågåsbestanden august som et mål på årets produksjon og rekruttering. I slutten av mai ble det registrert totalt 7523 grågjess og 737 hvitkinngjess i hele studieområdet, mens det i slutten av juni ble registrert 6062 grågjess og 714 hvitkinngjess. Gjessene var fordelt relativt likt på begge sider av fjorden med 4091 grågjess i mai i Vestfold og Telemark og 3432 grågjess i Østfold (nå del av Viken). For hvitkinngås var tallene henholdsvis 336 individer i Vestfold og Telemark og 401 individer i Østfold. Grågås er den vanligste gåsearten i regionen og utgjorde 86,7% av alle observasjonene mens hvitkinngås utgjorde 9,3%. Kanadagjess (Branta canadensis) ble også registrert når disse ble observert, men disse utgjorde et mindretall og representerte 4,0% av registreringene. En oversikt over lokalitetene med flest gjess er presentert i denne rapporten, og samlet for hver side av Oslofjorden presenteres oversikter som viser gåseforekomstene i hver kommune. I Vestfold og Telemark er det Færder og Tønsberg som har de største gåseforekomstene mens det i Østfold er flest gjess i Fredrikstad, Hvaler og Moss. For grågås-familiene som ble registrert i mai var gjennomsnittlig kullstørrelse fire unger per familie. Dette gjennomsnittet var redusert til to unger per familie når registreringene ble gjennomført i juli og august. Andel ungfugler i grågåsbestanden ble estimert til 36,1% og antyder en god hekkesesong. Verdien må imidlertid ses i lys av at dette representerer observasjoner fra kun to lokaliteter i Tønsberg; Ilene og Presterødkilen naturreservater. Hvor vidt dette er representativt for hele regionen er derfor usikkert. Registreringene presentert i denne rapporten er et bidrag for å få en bedre oversikt over geografisk fordeling, bestand og ungeproduksjonen hos gjess i de ytre delene av Oslofjorden i 2020. Dette er relevant kunnskap for lokal og regional forvaltning da det gir en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder.Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Geese in the exterior part of the Oslofjord area and Telemark, Norway. Numbers and the production of young in 2020 for greylag geese and barnacle geese. NINA Report 1876. Norwegian Institute for Nature Research. This report summarizes the results of systematic and coordinated registrations of greylag geese (Anser anser) and barnacle geese (Branta leucopsis) in the exterior parts of the Oslofjord-area, Norway, in the spring/summer of 2020. Eight municipalities were surveyed at the eastern side of Oslofjorden, and eleven municipalities were surveyed on the western side. In addition to total counts, assessments of family sizes were conducted in May, July and August. An assessment of the juvenile:adult ratio in staging flocks of greylag geese was also conducted in August as a measure of the recruitment in the population. In May 2020 (22-25 May), a total of 7 523 greylag geese and 737 barnacle geese were registered in the study area. Corresponding figures for June (26-28 June) were 6 062 greylag geese and 714 barnacle geese. Numbers were more or less equally distributed between the eastern and western parts of the fjord, with May-figures of 4 091 greylag geese and 336 barnacle geese at the western side and 3 432 greylag geese and 401 barnacle geese on the eastern side. The most common goose species in the study area is the greylag goose, constituting 86,7% of all the registered geese, whereas barnacle geese constituting 9.2% of the registrations. Canada geese (Branta canadensis) were also registered when they were observed, but they counted a minor part of the geese with a fraction of 4,0%. An overview of all the locations with geese is presented in the report, showing the main geographic areas and municipalities with the highest goose numbers. For the western side of Oslofjorden, the municipalities of Tønsberg and Færder had the highest numbers, whereas most geese were registered in the Fredrikstad, Hvaler and Moss municipalities on the eastern side. For the greylag goose families registered, average brood size in May was four goslings per family. In July and August, on the other hand, the average brood size was reduced to two goslings per family. An estimation of the juvenile:adult ratio in August was 36,1%, suggesting a good breeding season in 2020. This figure is based on a limited sample form a few sites on the western side of the fjord, however, and should therefore be interpreted with caution. Mores sites, from both sides of the fjord with a wider distribution would presumably provide a more accurate and representative figure. The registrations presented in this report contribute to an improved overview of numbers and geographical distribution of greylag geese and barnacle geese, as well as providing estimates of family sizes and the production of young in the exterior parts of the Oslofjord area in 2020. Such knowledge is relevant for local and regional goose management, including the management of conflicts related to the distribution and numbers of geese