Uteskole - Året rundt. "Mesteparten av det man lærer om i skolen finnes jo ikke inne i klasserommet!"

Temaet for denne masteravhandlingen er hvordan lærere planlegger og gjennomfører uteskole gjennom hele året. Vår interesse for uteskole startet med vårt engasjement for virkelighetsnære, elevorienterte og lekpregede arbeidsmåter. Vi har gjennomført en kvalitativ studie, hvor vi har samlet inn data gjennom intervju, observasjon, dokumentinnsamling og en workshop. Ved hjelp av informasjon hentet fra forskningsdeltakere, med bred kunnskap om og erfaring i bruk av uteskole, besvarer vi problemstillingen: “Hvordan kan lærere planlegge og gjennomføre regelmessig uteskoleundervisning gjennom hele året?”. I tillegg skal vi besvare forskningsspørsmålene: “Hvilke aktiviteter bruker lærere i uteskoleundervisningen og hvilke tverrfaglige temaer passer til de ulike årstidene?” og “Hvordan strukturerer lærere uteskoleundervisningen, og hvordan knyttes den til undervisningen inne?”. Studiens funn viser at enkelte rammefaktorer er av betydning for lærernes planlegging og gjennomføring av uteskole. Gjennom tidlig planlegging, faste uteskoledager og ved å trekke elevene med inn i planleggingsprosessen, kan forholdene ligge til rette for elevmedvirkning og regelmessig gjennomføring av uteskole. Et samspill mellom klasseromsundervisning og undervisning utenfor klasserommet, kan gi en mer helhetlig opplæring og bedre kvalitet på uteskolen

Estimating environmental exposure to analgesic drugs: A cross-sectional study of drug utilization patterns in the area surrounding Sweden’s largest drinking water source

Use of pharmaceuticals is continuously increasing globally and their residues are recognized as a risk for the environment. The aim of this study was to investigate drug utilization patterns of analgesics in relation to environmental hazard in the region surrounding Sweden's largest drinking water source, Lake Mälaren. This was examined using sales data on pharmaceuticals from the Swedish E-health Agency. The total sales of analgesics (non-steroidal anti-inflammatory drugs, paracetamol, other non-opioid analgesics, and opioids) for both human and veterinary use in the region were analyzed for the years 2016 to 2020, in relation to the inherent environmental hazard for each active pharmaceutical ingredient (API). We found that a total of 454 tons of analgesics were sold in the region during these 5 years. Classifications of environmental hazard were available for 16 out of the 45 studied APIs, accounting for 98.8% of the total mass in kilograms. Paracetamol, ibuprofen, and acetylsalicylic acid, which are all classified as low-hazard compounds, were the most commonly sold APIs. Diclofenac, the only pharmaceutical classified as high-hazard, was the fifth most commonly sold API, with a total sold mass of 2321 kg. The majority of the total sold mass of analgesics originated from dispensed prescriptions for human use in urban areas. Visualization of drug sales for humans and animals in different settings can be used to identify the environmental burden of pharmaceuticals. Based on our study, we suggest that additional measures to reduce the impacts of pharmaceuticals on the environment should primarily be directed to prescribing physicians in urban areas and campaigns targeted at the high over-the-counter sales of diclofenac. Moreover, it is important to address the fact that many pharmaceuticals currently have limited data on environmental hazard

Legemiddeløkonomiske tiltak for å begrense veksten av samfunnets legemiddelkostnader i perioden 1998-2004 : har norske myndigheters tiltak virket etter hensikten?

Norske myndigheter har de senere årene innført en rekke tiltak for å redusere veksten i det offentliges utgifter til legemidler. Målet med denne oppgaven er å vurdere de legemiddeløkonomiske tiltakene som myndighetene har innført i perioden 1998 til 2004, og undersøke om myndighetenes tiltak har virket etter hensikten. Dette er gjort gjennom en litteraturstudie og dybdeintervjuer av ti representanter for ulike aktører på legemiddelmarkedet. Intervjuene ble utført sommeren 2004. Følgende tiltak er innført: Direkte tiltak som referanseprissystemet, indeksprissystemet, prisforhandlinger og internasjonal referanseprising, og indirekte tiltak som deregulering av apotekvesenet og omorganisering av forvaltningen for refusjonsordning og prisfastsettelse for legemidler. Resultatene viser at insentivsystemer som referanseprissystemet og indeksprissystemet har fungert dårlig i praksis, og ikke gitt ønskede effekter. Internasjonal referanseprising kombinert med systematiske prisrevurderinger har derimot gitt betydelige kostnadsreduksjoner, uten at dette er forbundet med høye administrative kostnader. Styrking av forvaltningen på økonomisiden har sammen med nytt regelverk gjort området mer transparent og forutsigbart. Videre viser resultatene at myndighetene gjennom den nye apotekloven har klart å stimulere til en viss konkurranse mellom aktørene i legemiddelmarkedet. Konkurransen har så langt gitt utslag i økt apotektilgjengelighet, hovedsakelig i tettbygde strøk, og en mulig gjennomsnittlig kvalitetsheving i apotekene. Hittil har generisk substitusjon bare i begrenset grad medført lavere priser på reseptpliktige legemidler. En vurdering av de innførte tiltakene tilsier at myndighetene bør basere seg på enkle og forutsigbare systemer fordi virkningen av mer innfløkte systemer kan være vanskelig å beregne. I tillegg er sistnevnte tiltak ofte forbundet med betydelige administrative kostnader. Myndighetene bør foreta grundige konsekvensanalyser før nye tiltak iverksettes. I tillegg etterlyses informasjonskampanjer fra myndighetshold rettet mot alle brukere av refusjonsordningen; pasienter, apotek og ikke minst leger

Kaleidoscope of Vistas : Identity Destabilization in William S. Burroughs' Novels

William S. Burroughs’ work is generally regarded as narratives of opposition and revolt. However, in this thesis, I will examine how his socially deviant characters are not exempt from discourses that rely on binary hierarchies, and promote coherence. The dissemination of identity shows the limits of essentialist rhetoric, and the impossibility of pure self-representation. For Burroughs, the liability of our ability to create truths is the ignorance of its multiplicity and unavoidability. The violent and obscure effects of language manifest in characterizations and identity descriptions. I will approach this thematically, through social discourses, naming, and sexuality. The first analysis will examine the oscillation of identity within seemingly cohesive depictions, and delineate Burroughs’ theory of language. The second analysis will examine Burroughs’ use of nicknames, conflation of name and function, and the semantic re-appropriation of epithets as problematizations of identity and context. The third analysis will discuss how we can read sexuality in Burroughs’ novels, and the possible tension between sexual identity and eroticism. Such a thematic division also necessitates reflections on how Burroughs upsets distinctions of being, language, and context. This thesis examines Burroughs’ novels in relation to the possibility of providing a critique of essentialism, while simultaneously being indebted to language structures that accommodate recognition and identification

Uteskole - Året rundt. "Mesteparten av det man lærer om i skolen finnes jo ikke inne i klasserommet!"

Temaet for denne masteravhandlingen er hvordan lærere planlegger og gjennomfører uteskole gjennom hele året. Vår interesse for uteskole startet med vårt engasjement for virkelighetsnære, elevorienterte og lekpregede arbeidsmåter. Vi har gjennomført en kvalitativ studie, hvor vi har samlet inn data gjennom intervju, observasjon, dokumentinnsamling og en workshop. Ved hjelp av informasjon hentet fra forskningsdeltakere, med bred kunnskap om og erfaring i bruk av uteskole, besvarer vi problemstillingen: “Hvordan kan lærere planlegge og gjennomføre regelmessig uteskoleundervisning gjennom hele året?”. I tillegg skal vi besvare forskningsspørsmålene: “Hvilke aktiviteter bruker lærere i uteskoleundervisningen og hvilke tverrfaglige temaer passer til de ulike årstidene?” og “Hvordan strukturerer lærere uteskoleundervisningen, og hvordan knyttes den til undervisningen inne?”. Studiens funn viser at enkelte rammefaktorer er av betydning for lærernes planlegging og gjennomføring av uteskole. Gjennom tidlig planlegging, faste uteskoledager og ved å trekke elevene med inn i planleggingsprosessen, kan forholdene ligge til rette for elevmedvirkning og regelmessig gjennomføring av uteskole. Et samspill mellom klasseromsundervisning og undervisning utenfor klasserommet, kan gi en mer helhetlig opplæring og bedre kvalitet på uteskolen

Preferences for medicines with different environmental impact – A Swedish population-based study

Background: Despite increased insight into the harmful effects medicines have on the environment, research is scarce on how this awareness affect consumer behaviour and how people would react to environmental policies that could influence individual treatment options. Objectives: To investigate if information about environmental harm would affect people's medicine choices and the support of policies to reduce pharmaceutical pollution. Methods: A web survey was completed by a representative sample of the Swedish adult population (n=1,583). The survey included a choice task with three disease scenarios (common cold, rheumatoid arthritis, and stroke) and fictitious medicines with different therapeutic effect and environmental harm. There were also items asking for support of possible policies (eco-labelling of over-the-counter (OTC) medicines, higher prices for environmentally harmful medicines, and green prescribing requirements). Results: The most environmentally friendly and least effective options were preferred by 68% of the participants in the common cold scenario, 36% in the rheumatoid arthritis scenario, and 23% in the stroke scenario. These were rated highest in satisfaction with treatment option for the common cold (large effect) and rheumatoid arthritis (small effect) scenarios. Regarding stroke, the most effective and least environmentally friendly options were most preferred. Reported support of policies were consistently high. The highest was the support of eco-labelling of OTC medicines, followed by higher prices for environmentally harmful medicines, and green prescribing requirements (in that order). Female sex, age ≥ 60 years, higher education and having no children were associated with being positively inclined towards the most intrusive regulation (green prescribing requirements). Conclusion: There is a willingness among people in Sweden to take environmental considerations into account for minor ailments, which gradually disappears when faced with more serious diseases. Swedes support policies that could lead to more environmentally friendly medicine use, including those that affect individual treatment options