Home-range, movements and use of powerline poles of Eagle-Owls (Bubo bubo) at an island population in northern Norway

A dense island population of Eagle-Owls (Bubo bubo) close to the Arctic circle had suffered considerable mortality due to powerlines (electrocution and collision) throughout many decades. A study using GPS transmitter technology was carried out between 2009 and 2014. We studied home-range sizes, dispersal distances, mortality, and proposed mitigation techniques to prevent accidents. We found as expected that juvenile Eagle-Owls had larger home-ranges and moved farther than adults, but both age-groups moved much less than shown elsewhere in Europe. The probable reason for this was thought to be that this population was isolated by the surrounding sea, which might act as a barrier. The GPS data indicated that the poles of the grid were used as perching posts more than expected from a random distribution. This was explained by the lack of high trees and other elevated landscape features on these low islands. As a mitigation effort, we contributed to designing a perching-device for fitting on the poles that would prevent electrocution of the owls. This is now used by several grid-owners in coastal areas with high electrocution risk and is followed up by the National action plan for Eagle-Owl in Norway.publishedVersio

Predefinitive Plumage in the Golden Eagle (Aquila chrysaetos): A Signal of Aggression or Submission?

acceptedVersio

PERANAN PELUKIS ADE MOELYANA DALAM MENGEMBANGKAN SENI LUKIS DARI LIMBAH PELEPAH PISANG DI CIMAHI: (Kajian historis dari tahun 1969-2010)

Skripsi ini berjudul “Peranan Pelukis Ade Moelyana Dalam Mengembangkan Seni Lukis Pelepah Pisang di Cimahi Kajian Historis Tahun 1969-2010”. Permasalahan pokok yang dikaji dalam skripsi ini adalah bagaimana perkembangan seni lukis dari limbah pelepah pisang di Cimahi dari tahun 1969-2010 dan keterkaitannya dengan potensi ekonomi dari seni lukis pelepah pisang yang terabaikan. Metode yang digunakan adalah metode historis yang melalui empat tahap yaitu pengumpulan sumber lisan maupun sumber tertulis, kritik, interpretasi, dan historiografi. Untuk memperdalam analisis, penulis menggunakan pendekatan interdisipliner melalui kajian ilmu sosial dan ilmu ekonomi dengan memakai konsep-konsep seperti interaksi sosial, distribusi, ekonomi kreatif, kewirausahaan, dll. Teknik penelitian yang digunakan dalam penelitian ini adalah dengan menggunakan teknik wawancara. Hal ini dilakukan karena terbatasnya sumber tertulis yang mengkaji secara langsung mengenai permasalahan di atas. Berdasarkan hasil temuan di lapangan, seni lukis dari limbah pelepah pisang ini telah ada sejak tahun 1969. Seni lukis ini merupakan seni lukis yang unik karena menggunakan limbah dari pelepah pisang. Pada awal perkembangannya seni lukis ini tidak serta merta dapat diterima oleh masyarakat sekitar, dan barulah pada tahun 2002 seni lukis dari limbah pelepah pisang ini mengalami puncak perkembangan. Pasalnya seni lukis ini tidak hanya dipasarkan di Cimahi saja, melainkan sampai ke mancanegara. Seni lukis dari limbah pelepah pisang ini dapat dijadikan sebagai sektor ekonomi kreatif dan dapat dijadikan sebagai lahan lapangan pekerjaan. Banyak upaya yang dilakukan oleh pelukis untuk mengembangkan seni lukis dari limbah pelepah pisang, selain itu pula pemerintah turut serta dalam mengembangkan seni lukis pelepah pisang. Kata kunci : Seni Lukis Pelepah Pisang, Ekonomi Kreatif, Pemasaran This skripsi titled Ade Moelyama role in developing the art painting of wasted banana leaves in Cimahi of historical studies from 1969 to 2010. The main issue studied in this skripsi was “How Development Art Painting of Wasted Banana Leaves in Cimahi from 1969 to 2010 and linkages with economic potential of art painting of banana leaves neglected. The method used is the historical method through four phases of heuristics, criticism, interpretation and historiography. To deepen the analysis, the author use the approach interdisciplinary through the study of social and economic by using concepts such as social interaction, distribution, creative economy, entrepreneurship, and other. A research technique used in this research is to use interview techniques. This is done because of the limited resources that examines written directly on the above problems. Based on the research results, the art painting of wasted banana leaves has existed since 1969. This painting is a painting that is unique because it uses waste form banan leaves. In the early development of art is not necessarily acceptable to the local community, and then in 2002 the art painting of wasted banana leaves is experiencing the peak development. This is because not only do marketing painting around Cimahi but abroad as well. Painting of wasted banana stalks can be used as a creative economic sector and creates jobs. Lack of awareness of the various parties to make this painting became dormant. Many attempts were made by the painter to develop the art of waste banana leaves, in addition the goverment also participated in the development the art of painting banana leaves. Keywords : Art Painting of Banana Leaves, Creative Economy, Marketin

Vurdering av risiko for biologiske mangfold ved innførsel og utsetting av gjess, ender, kalkun, tamdue og struts

Gjershaug, J. O. 2012. Vurdering av risiko for biologiske mangfold ved innførsel og utsetting av gjess, ender, kalkun, tamdue og struts. – NINA Rapport 787. 81 s. Det er her gjennomført en miljørisikovurdering av innførsel og hold av domestiserte former (kultivformer) av gjess og ender, samt tamduer, kalkun, struts, emu og nandu. Tilsvarende vurdering er gjort for «villtyper» av andefugler som holdes eller som potensielt kan bli holdt som hobbydyr (svaner, prydgjess og prydender). Det er brukt samme metodikk som for den økologiske risikovurderingen av fremmede arter i Norge som er gjennomført i regi av Artsdatabanken. Etter denne klassifiseringsmetoden vurderes artene langs to akser som beskrives av invasjonspotensiale (spredningsevnen) på x-aksen og graden av økologisk effekt på y-aksen. I praksis har vi brukt kriteriet forventet levetid for bestanden i Norge for invasjonspotensialet. For økologisk effekt har risiko for overføring av genetisk materiale (introgresjon) blitt brukt. Domestiserte gjess og ender ble vurdert å ha lav risiko, mens tamduer, kalkun, struts, emu og nandu ble vurdert å ha ingen kjent risiko. Av 136 vurderte arter av ikke-domestiserte («ville») andefugler, ble 41 (30 %) vurdert å ha ing-en kjent risiko, 70 (51 %) å ha lav risiko, 23 (17 %) å ha potensiell høg risiko («østsædgås, tundragås, stripegås, snøgås, keisergås, eskimogås, polargås, rødhalsgås, kanvasand, kopperhodeand, australdykkand, alaotraand, amurand, hvitøyeand, maoriand, ringand, purpurho-deand, hjelmfiskand, stivhaleand, «andesstivhaleand», trommeand, kafferand og blånebband), 1 (1 %)å ha høg risiko (niland) og 1 ( 1 %) å ha svært høg risiko (kanadagås). Artene som ble vurdert til de to første kategoriene ble plassert på den foreslåtte positivlista. Med positivlista menes en generell tillatelse til å innføre og holde disse artene i fangenskap. På grunn av den potensielle faren for genforurensning fra rømte fangenskapsfugler til ville stedegne arter av andefugler, bør hold av tamfugler bare skje i inngjerdet område. Vingestekking i form av klipping av vingefjær for å redusere flygeevnen bør bli påbudt på flygedyktige andefugler. Det er kjent fra andre land at fremmede fuglearter kan påvirke stedegne arter ved å spre syk-dommer. Det finnes ingen samlet oversikt over registrerte sykdomstilfeller hos importert fremmede fuglearter til Norge, eller tilfeller av sykdommer hos stedegne fuglearter i Norge som kan relateres til smitte fra importerte fremmede fuglearter. Det bør vurderes om det er behov for en mer omfattende utredning om dette sakskomplekset, noe som krever en veterinærmedisinsk kompetanse. Import av levende fugler til Norge er regulert gjennom en forskrift, for å hindre spredning av fuglesykdommer. Det anbefales at positivlista blir revidert innen 10 år for å se om klimaendringer og andre for-hold gjør det nødvendig med justeringer

Vurdering av risiko for biologiske mangfold ved innførsel og utsetting av gjess, ender, kalkun, tamdue og struts

Gjershaug, J. O. 2012. Vurdering av risiko for biologiske mangfold ved innførsel og utsetting av gjess, ender, kalkun, tamdue og struts. – NINA Rapport 787. 81 s. Det er her gjennomført en miljørisikovurdering av innførsel og hold av domestiserte former (kultivformer) av gjess og ender, samt tamduer, kalkun, struts, emu og nandu. Tilsvarende vurdering er gjort for «villtyper» av andefugler som holdes eller som potensielt kan bli holdt som hobbydyr (svaner, prydgjess og prydender). Det er brukt samme metodikk som for den økologiske risikovurderingen av fremmede arter i Norge som er gjennomført i regi av Artsdatabanken. Etter denne klassifiseringsmetoden vurderes artene langs to akser som beskrives av invasjonspotensiale (spredningsevnen) på x-aksen og graden av økologisk effekt på y-aksen. I praksis har vi brukt kriteriet forventet levetid for bestanden i Norge for invasjonspotensialet. For økologisk effekt har risiko for overføring av genetisk materiale (introgresjon) blitt brukt. Domestiserte gjess og ender ble vurdert å ha lav risiko, mens tamduer, kalkun, struts, emu og nandu ble vurdert å ha ingen kjent risiko. Av 136 vurderte arter av ikke-domestiserte («ville») andefugler, ble 41 (30 %) vurdert å ha ing-en kjent risiko, 70 (51 %) å ha lav risiko, 23 (17 %) å ha potensiell høg risiko («østsædgås, tundragås, stripegås, snøgås, keisergås, eskimogås, polargås, rødhalsgås, kanvasand, kopperhodeand, australdykkand, alaotraand, amurand, hvitøyeand, maoriand, ringand, purpurho-deand, hjelmfiskand, stivhaleand, «andesstivhaleand», trommeand, kafferand og blånebband), 1 (1 %)å ha høg risiko (niland) og 1 ( 1 %) å ha svært høg risiko (kanadagås). Artene som ble vurdert til de to første kategoriene ble plassert på den foreslåtte positivlista. Med positivlista menes en generell tillatelse til å innføre og holde disse artene i fangenskap. På grunn av den potensielle faren for genforurensning fra rømte fangenskapsfugler til ville stedegne arter av andefugler, bør hold av tamfugler bare skje i inngjerdet område. Vingestekking i form av klipping av vingefjær for å redusere flygeevnen bør bli påbudt på flygedyktige andefugler. Det er kjent fra andre land at fremmede fuglearter kan påvirke stedegne arter ved å spre syk-dommer. Det finnes ingen samlet oversikt over registrerte sykdomstilfeller hos importert fremmede fuglearter til Norge, eller tilfeller av sykdommer hos stedegne fuglearter i Norge som kan relateres til smitte fra importerte fremmede fuglearter. Det bør vurderes om det er behov for en mer omfattende utredning om dette sakskomplekset, noe som krever en veterinærmedisinsk kompetanse. Import av levende fugler til Norge er regulert gjennom en forskrift, for å hindre spredning av fuglesykdommer. Det anbefales at positivlista blir revidert innen 10 år for å se om klimaendringer og andre for-hold gjør det nødvendig med justeringer

Taxonomy and conservation status of hawk-eagles (Genus Nisaetus) in south-east Asia

Morphological, vocal and molecular data have been used to reevaluate the taxonomy of some Asian Nisaetus taxa. This name is used instead of Spizaetus because the latter genus is polyphyletic with clades in Asia, South America and Africa. The Changeable Hawk-eagle complex (N. cirrhatus cirrhatus, N. c. limnaeetus, N. c. floris, N. lanceolatus and N. philippensis) has been studied. We propose that Nisaetus floris (Flores Hawk-eagle) should be treated as a distinct species, whereas the taxonomic status of Nisaetus c. cirrhatus and N. c. limnaeetus is still uncertain. We also propose that the Philippine Hawk-eagle should be split into two species Nisaetus philippensis and N. pinskeri. In the Mountain Hawk-eagle Nisaetus nipalensis complex, we propose that Nisaetus kelaarti (Legge’s Hawk-eagle) should be treated as a distinct species. The conservation status of Nisaetus floris, Nisaetus kelaarti and Nisaetus bartelsi has been evaluated from population density estimates, which are based on territory size. N. floris and N. bartelsi qualify for the category “Endangered” on the IUCN Red List, whereas N. kelaarti qualifies as “Near Threatened”. The changes in taxonomy of Nisaetus floris and N. kelaarti meet the qualification for being included in the Red List.Vi har brukt morfologiske, vokale og molekylære data for å revurdere taksonomien til noen taksa i den asiatiske haukørnslekten Nisaetus. Dette navnet er brukt i stedet for Spizaetus da denne er polyfyletisk med en gruppe i Asia, en i Sør-Amerika og en art i Afrika. Changeable Hawk-eagle - komplekset (N. cirrhatus cirrhatus, N. c. limnaeetus, N. c. floris, N. lanceolatus og N. philippensis) er studert, og vi har foreslått at Nisaetus floris (Flores Hawk-eagle) skal regnes som en egen art, mens den taksonomiske status til Nisaetus c. cirrhatus og N. c. limnaeetus fremdeles er usikker. Vi har også foreslått at Philippine Hawk-eagle skal splittes i to arter, Nisaetus philippensis og N. pinskeri. I Mountain Hawk-eagle Nisaetus nipalensis komplekset foreslår vi at Nisaetus kelaarti (Legge’s Hawk-eagle) regnes som en egen art. Vi har vurdert bevaringsstatusen til Nisaetus floris, Nisaetus bartelsi og Nisaetus kelaarti ut fra populasjonstetthetsestimat som er basert på territoriestørrelse. De to førstnevnte artene kvalifiserer til ”direkte truet” på Rødlista, mens kelaarti kvalifiserer til kategorien ”nær truet”. Endringen av taksonomisk status for Nisaetus floris og Nisaetus kelaarti har vært en forutsetning for å inkludere disse artene på Rødlista.Paper I: © Cambridge University Press and BirdLife Internationa

Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av papegøyer og andre eksotiske fugler for innesluttet hold i bur

Gjershaug, J. O. 2012. Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av papegøyer og andre eksotiske fugler for innesluttet hold i bur - NINA Rapport 817. 42 s. Det er her gjennomført en miljørisikovurdering av innførsel og hold av ulike arter eksotiske fug-ler til hold i bur med tanke på at de kan rømme ut i norsk natur. Det er totalt vurdert 411 arter fordelt på 9 arter duer, 350 arter papegøyer, 2 arter kolibrier, 2 arter bylbyler, 1 art timal, 4 arter stærer, 5 arter vevere, 36 arter astrilder og 2 arter finker. Det er brukt samme metodikk som for den økologiske risikovurderingen av fremmede arter i Norge som er gjennomført i regi av Arts-databanken. Etter denne klassifiseringsmetoden vurderes artene langs to akser som beskrives av invasjonspotensiale (spredningsevnen) på x-aksen og graden av økologisk effekt på y-aksen. I praksis har vi brukt kriteriet forventet levetid for bestanden i Norge for invasjonspotensialet. For økologisk effekt har særlig risiko for overføring av genetisk materiale (introgresjon) blitt brukt. Dette er vurdert som aktuelt bare for de fire dueartene saheldue, klagedue, savannedue og palmedue som er nært beslektet med vår stedegne art tyrkerdue. På grunn av den potensi-elle faren for hybridisering og introgresjon, vurderes den økologiske effekten som middels ef-fekt på tyrkerdua, noe som gir kategorien lav risiko for disse fire dueartene. Ellers er eventuelle økologiske interaksjoner med stedegne arter, som konkurranse om føde og reirplasser vurdert som ingen kjent eller antatt effekt for samtlige vurderte arter, noe som gir kategorien ingen kjent risiko for samtlige vurderte arter unntatt de ovenfornevnte fire duearte-ne. Det er kjent fra andre land at fremmede fuglearter kan påvirke stedegne arter ved å spre syk-dommer. Det finnes ingen samlet oversikt over registrerte sykdomstilfeller hos importert frem-mede fuglearter til Norge, eller tilfeller av sykdommer hos stedegne fuglearter i Norge som kan relateres til smitte fra importerte fremmede fuglearter. Det bør vurderes om det er behov for en mer omfattende utredning om dette sakskomplekset, noe som krever en veterinærmedisinsk kompetanse. Import av levende fugler til Norge er regulert gjennom en forskrift, for å hindre spredning av fuglesykdommer. Det anbefales at positivlista blir revidert innen 10 år for å se om klimaendringer og andre for-hold gjør det nødvendig med justeringer.publishedVersio

Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av mørk jordhumle Bombus terrestris til Norge

Gjershaug, J. O. & Ødegaard, F. 2012. Vurdering av risiko for biologiske mangfold ved innførsel av mørk jordhumle Bombus terrestris til Norge. – NINA Rapport 895. 42 s. NINA har på oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning (DN) gjennomført en risikovurdering for biologisk mangfold ved innførsel og utsetting av ulike underarter av mørk jordhumle Bombus terrestris. Risikoen for spredning og etablering gjennom bruk av disse pollinatorene i veksthusnæringen og deres mulige negative effekter på stedegne arter, inkludert effekter av kryssing med stedegne individer er vurdert. Det er i vurderingen også tatt hensyn til mulige negative miljøeffekter av kjente følgeorganismer, sykdomsfremkallende organismer og parasitter. Risikovurderingen tilsier at innført mørk jordhumle har stort potensiale for etablering og spredning i Norge og stor negativ økologisk effekt. Denne vurderingen gir kategorien svært høg risiko etter metodikk som ble brukt ved risikovurdering i Norsk svarteliste 2012. De negative økologiske effektene relateres til et dokumentert stort potensiale for genetisk introgresjon med stedegne humler av samme art, og det er sterk indikasjon på at de konkurrerer med andre humlearter slik at de påvirker bestandsstørrelsen av disse negativt, samt at det er dokumentert risiko for overføring av smittsomme parasitter og sykdommer til stedegne humler eller planter. På denne bakgrunn er det derfor ikke tilrådelig å tillate import av mørk jordhumle med opprinnelse utenfor Norge. Det er heller ikke tilrådelig med kommersiell bruk av mørk jordhumle, med opprinnelse i Norge uten at drivhus med humler gjøres rømningssikre. Det anbefales derfor å innføre strenge krav til produsent, importør og forbrukere av humler og humlebol

Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av mørk jordhumle Bombus terrestris til Norge

Gjershaug, J. O. & Ødegaard, F. 2012. Vurdering av risiko for biologiske mangfold ved innførsel av mørk jordhumle Bombus terrestris til Norge. – NINA Rapport 895. 42 s. NINA har på oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning (DN) gjennomført en risikovurdering for biologisk mangfold ved innførsel og utsetting av ulike underarter av mørk jordhumle Bombus terrestris. Risikoen for spredning og etablering gjennom bruk av disse pollinatorene i veksthusnæringen og deres mulige negative effekter på stedegne arter, inkludert effekter av kryssing med stedegne individer er vurdert. Det er i vurderingen også tatt hensyn til mulige negative miljøeffekter av kjente følgeorganismer, sykdomsfremkallende organismer og parasitter. Risikovurderingen tilsier at innført mørk jordhumle har stort potensiale for etablering og spredning i Norge og stor negativ økologisk effekt. Denne vurderingen gir kategorien svært høg risiko etter metodikk som ble brukt ved risikovurdering i Norsk svarteliste 2012. De negative økologiske effektene relateres til et dokumentert stort potensiale for genetisk introgresjon med stedegne humler av samme art, og det er sterk indikasjon på at de konkurrerer med andre humlearter slik at de påvirker bestandsstørrelsen av disse negativt, samt at det er dokumentert risiko for overføring av smittsomme parasitter og sykdommer til stedegne humler eller planter. På denne bakgrunn er det derfor ikke tilrådelig å tillate import av mørk jordhumle med opprinnelse utenfor Norge. Det er heller ikke tilrådelig med kommersiell bruk av mørk jordhumle, med opprinnelse i Norge uten at drivhus med humler gjøres rømningssikre. Det anbefales derfor å innføre strenge krav til produsent, importør og forbrukere av humler og humlebol

Alien species and climate change in Norway: An assessment of the risk of spread due to global warming.

Gjershaug, J.O., Rusch, G., Öberg, S. & Qvenild, M. 2009. Alien species and climate change in Norway: An assessment of the risk of spread due to global warming. - NINA Report 468. 55 pp.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse