Internationalizing a national scientific community? Changes in publication and citation practices in Chile, 1976–2015

Internationalization pressures are omnipresent in the world of science. Scholars and administrators now often make use of international impact as a yardstick by which to assess the quality of national scholarship. However, little is hitherto known about the effects of the internationalization incentives at the level of specific national scientific communities. This article presents an analysis of the forms of internationalization in Chile over a period of four decades, from 1976 to 2015. Using Web of Science data, the article looks at the evolution for both publications and citations and examines the internationalization pressures on Chilean scholars and Chilean journals in relation to changes at the level of publication language and co-authorship. The article particularly focuses on the differences between the three cultures (humanities, natural sciences and social sciences). Building on the findings, the article concludes with some suggestions for research policy

Ermittlung der Strahlendosisleistung an der Wasseroberfläche im Tank des Forschungsreaktors Merlin

Da an der Wasseroberfläche im MERLIN-Tank der von den schnellen Neutronen stammende Anteil an der Gesamtdosisleistung weit unter 5 $\cdot$ 10$^{-1}$ mrem/h liegt und der von den thermischen Neutronen herrührende Beitrag 1,2 $\cdot$ 10$^{-4}$ mrem/h beträgt, können diese beiden Anteile gegenüber der durch die $\gamma$-Strahlung verursachten Dosisleistung von 35 mrem/h vernachlässigt werden. Die Gesamtdosisleistung am Wasserspiegel im Tank des MERLIN beträgt daher maximal 35 mrem/h und rührt ausschließlich von der $\gamma$-Strahlung her

Veivalget - Hvilke faktorer er mest fremtredende i operative sykepleieres vurdering om videre karriere?

Forsvaret er avhengige av sivilt utdannet personell i enkelte kategorier når denne kompetansen ligger utenfor organisasjonen. Sykepleiere er et slikt eksempel hvor de er med på å drifte sykestuer eller fungerer som operativt personell i Hæren og brigaden. Dette er kompetanse som viser seg å være utfordrende å holde i organisasjonen da operative sykepleiere ofte slutter i Forsvaret for å finne jobb i det sivile helsevesenet. Hensikten med denne studien er å få innsikt i hva som ligger bak operative sykepleieres vurderinger for videre karriere og om det er faktorer som ligger innenfor organisasjonens mulighet til å påvirke. Det har ledet frem til problemstillingen: Hvilke faktorer er mest fremtredende i operative sykepleieres vurdering om videre karriere? Oppgaven tar teoretisk utgangspunkt i motivasjonsteorier som behovsteorier og jobbkarakteristikamodeller da dette kan antas å ha relevans til oppgavens problemstilling. Tidligere forskning på sykepleiere og turnover i helsevesenet og forskning på turnover blant personell i Forsvaret er også brukt for å se om det finnes likheter mellom empirien som hentet inn i denne oppgaven. Det er en kvalitativ studie gjennomført med 9 semistrukturerte individuelle intervjuer med operative sykepleiere innenfor Brigade Nord i Hæren. Resultatene viser at operative sykepleiere vurderer mulighet for egenutvikling som viktigst når de ser fremover i karrieren. Samtidig så opplever samtlige av informantene at mulighet for egenutvikling, innenfor sykepleierfaget, er en mangel i Forsvaret. Videre viser det seg flere faktorer som er viktig. Sikkerhet i ansettelse oppleves relevant for de som kun har midlertidig ansettelse, men mangel på en karriereplan som gir mulighet for kompetansebygging utenfor organisasjonen skaper usikkerhet blant flere. Det er fordi det er usikkerhet forbundet med at de ofte må slutte i Forsvaret for å ta videreutdanning. Arbeidsmiljø og sosialt samvær på arbeidsplassen blir løftet som meget godt, og det antas at det har høy viktighet for informantene. Det var også indikatorer på at eksterne faktorer som samliv og livssituasjon har en påvirkning på de fleste som har kjæreste og dette veier tungt for enkelte ved vurdering rundt å flytte på seg

Trends in the lifetime risk of developing cancer in Great Britain: comparison of risk for those born from 1930 to 1960

BACKGROUND: Typically, lifetime risk is calculated by the period method using current risks at different ages. Here, we estimate the probability of being diagnosed with cancer for individuals born in a given year, by estimating future risks as the cohort ages. METHODS: We estimated the lifetime risk of cancer in Britain separately for men and women born in each year from 1930 to 1960. We projected rates of all cancers (excluding non-melanoma skin cancer) and of all cancer deaths forwards using a flexible age-period-cohort model and backwards using age-specific extrapolation. The sensitivity of the estimated lifetime risk to the method of projection was explored. RESULTS: The lifetime risk of cancer increased from 38.5% for men born in 1930 to 53.5% for men born in 1960. For women it increased from 36.7 to 47.5%. Results are robust to different models for projections of cancer rates. CONCLUSIONS: The lifetime risk of cancer for people born since 1960 is >50%. Over half of people who are currently adults under the age of 65 years will be diagnosed with cancer at some point in their lifetime