Zulassung von Hedge-Fonds in Deutschland: Fluch oder Segen?

Seit Jahresanfang ist in Deutschland die Auflage von Hedge-Fonds erlaubt. In der Beurteilung solcher Fonds gibt es erhebliche Unterschiede. Während viele Beobachter vor dem Hintergrund ausländischer Erfahrungen die einzel- und gesamtwirtschaftlichen Gefahren der „Zockerportfolios“ herausstellen, versprechen sich nicht nur die Anbieter große Vorteile. Neben der Stärkung des Finanzplatzes wird von der Neuerung oftmals sogar eine Verringerung des individuellen und systematischen Risikos erwartet. Inwieweit stellen die Fonds ein unkalkulierbares Wagnis, inwieweit eine Bereicherung des Investmentwesens dar? Sind allgemeine Aussagen über Hedge-Fonds möglich? --

Hydrogen effect on the activation enthalpy of plastic deformation

Please click Additional Files below to see the full abstrac

Hvordan er helsen din nå? Egenrapportert helse og bruk av smertestillende legemidler i Forsvaret

Bakgrunn: Syv prosent av befolkningen i Norge anså sin egen fysisk helse som dårlig eller svært dårlig i Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse 2019. Kvinner vurderer helsen sin dårligere i større grad enn hva menn gjør (1). I 2019 oppga 87% av Forsvarets ansatte sin helse som god eller svært god. Sivile kvinner oppga dårligere helse enn sivile menn. Kvinner rapporterte større forbruk av reseptfrie smertestillende medikamenter enn menn grunnet smerter i muskler og ledd (2). Det er vist at vurdering av helse og smertestillendeforbruk har en sammenheng, de som vurdere helsen sin dårlig oppgir økt forbruk av smertestillende (3). Formål: Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan ansatte i Forsvaret, fordelt på kjønn, alder og ansettelsesform, rapporterer egen helse og bruk av smertestillende legemidler på grunn av muskel- og leddsmerter. Jeg vil også undersøke om det er en sammenheng mellom egenrapportert helse og bruk av smertestillende legemidler på grunn av muskel- og leddsmerter. Metode: Oppgaven bruker data fra Forsvarets helseundersøkelse i 2019. Datamaterialet er hentet fra Forsvarets helseregister. Det var 9539 som ble inkludert i undersøkelsen. Kji-kvadrattest ble brukt til å sammenligne gruppene. Resultater: Tverssnittstudien konkluderer med at nesten 90% av ansatte i Forsvaret oppgir god helse. Kvinner oppgir dårligere helse enn menn. Sivilt ansatte oppgir dårligere helse enn militært ansatte. Personer som er 40 år og yngre oppgir bedre helse enn de som er eldre enn 40 år. Kvinner bruker mer smertestillende grunnet smerter i muskler og ledd enn menn, sivilt ansatte mer enn militært ansatte, og den eldste aldergruppen mer en den yngste. Blant de som oppgir dårlig helse oppgir 8% daglig bruk av smertestillende grunnet muskel og leddsmerter mot 1% av de som oppgir god helse. Konklusjon: Kvinner anser sin egen helse som dårligere enn menn og bruker mer smertestillende grunnet smerter i muskler og ledd. Det er klar sammenheng mellom det å oppgi dårlig helse/ikke helt god helse og økt smertestillendebruk. Blant de som oppgir god helse oppgir 90% sjelden/aldri bruk av smertestillende grunnet plager i muskel og ledd

Gender differences in the impact of population-level alcohol policy interventions: evidence synthesis of systematic reviews

Background: Consistent review-level evidence supports the effectiveness of population-level alcohol policies in reducing alcohol-related harms. Such policies interact with well-established social, cultural and biological differences in how men and women perceive, relate to and use alcohol, and with wider inequalities, in ways which may give rise to gender differences in policy effectiveness.  Aims: To examine the extent to which gender-specific data and analyses were considered in, and are available from, systematic reviews of population-level alcohol policy interventions, and where possible, to conduct a narrative synthesis of relevant data.  Methods: A prior systematic ‘review of reviews’ of population level alcohol interventions 2002-2012 was updated to May 2014, all gender-relevant data extracted, and the level and quality of gender reporting assessed. A narrative synthesis of extracted findings was conducted.  Results: Sixty-three systematic reviews, covering ten policy areas, were included. Five reviews (8%) consistently provided information on baseline participation by gender for each individual study in the review and twenty-nine (46%) reported some gender-specific information on the impact of the policies under consideration. Specific findings include evidence of possible gender differences in the impact of and exposure to alcohol marketing, and a failure to consider potential unintended consequences and harm to others in most reviews.  Conclusions: Gender is poorly reported in systematic reviews of population-level interventions to reduce alcohol-related harm, hindering assessment of the intended and unintended effects of such policies on women and men