Stovner - problemområde eller lutter idyll? : om forholdet mellom statistikk og erfaring

Stovner var og til dels er et av Norges mest utskjelte boområder og assosieres med «problem». Bydelen har i de senere år fått mange nye beboergrupper, og kan statistisk sett betegnes som en underprivilegert bydel, preget av dårlige levekår i betydningen lav inntekt og utdannelse, høy arbeidsledighet og høy andel sosialhjelpsmottakere. Vårt anliggende er å undersøke hva stedet Stovner betyr for menneskene som bor der og hvorvidt, og i tilfelle hvordan, de opplever det som et sted som gir dem muligheter, eller som et sted som begrenser deres sjanser til et godt liv. Dette diskuterer vi gjennom forskjellige beboergruppers fortellinger om «sitt Stovner» og gjennom den offentlige historien om bydele

Children’s Agency in Translocal Roma Families

Peer reviewe

Forlatte barn, ankerbarn, betrodde barn ...

Rapporten er utarbeidet for NOVA av Ada Engebrigtsen. Rapporten handler om enslige, mindreårige asylsøkere i Norge med vekt på deres familiebånd og bakgrunn og hvordan det offentlige tilrettelegger for at disse barna skal kunne opprettholde denne tilknytningen og knytte nye bånd i Norge. Situasjonen i Nederland vil bli brukt som et komparativt eksempel. Studien er basert på intervju med 25 personer som arbeider med enslige, mindreårige asylsøkere på forskjellige nivå i privat og offentlig virksomhet i Norge og i Nederland. Rapporten stiller en rekke kritiske spørsmål til asylpolitikk og praksis overfor denne gruppa i Norge. Ada Engebrigtsen uttaler om rapporten: - Asylsøkerbarn blir ikke tatt nok hensyn til i søknadsbehandlingen hos UDI. De får ikke komme til orde og blir usynliggjort i sine egne søknader, med svekket rettssikkerhet som resultat

Forlatte barn, ankerbarn, betrodde barn ...

Rapporten er utarbeidet for NOVA av Ada Engebrigtsen. Rapporten handler om enslige, mindreårige asylsøkere i Norge med vekt på deres familiebånd og bakgrunn og hvordan det offentlige tilrettelegger for at disse barna skal kunne opprettholde denne tilknytningen og knytte nye bånd i Norge. Situasjonen i Nederland vil bli brukt som et komparativt eksempel. Studien er basert på intervju med 25 personer som arbeider med enslige, mindreårige asylsøkere på forskjellige nivå i privat og offentlig virksomhet i Norge og i Nederland. Rapporten stiller en rekke kritiske spørsmål til asylpolitikk og praksis overfor denne gruppa i Norge. Ada Engebrigtsen uttaler om rapporten: - Asylsøkerbarn blir ikke tatt nok hensyn til i søknadsbehandlingen hos UDI. De får ikke komme til orde og blir usynliggjort i sine egne søknader, med svekket rettssikkerhet som resultat

Tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere?

This report is about the new migration of beggars, street-musicians and other street-workers in Norway, and other European countries and beyond. The report is based on conversations with beggars in Oslo and on secondary data on beggars in Edinburgh and Glasgow by Cerasela Voiculescu, on interviews with NGO’s involved in beggar-issues and on observations of street-activities. Interviews with migrants and officials in Romania are also part of the basis for this report. The majority of these new migrants are Romanian citizens, mostly from the Rom minority. The report has to objectives: 1) To give an empirical presentation of the new migration of beggars from Romania; who they are, where they come from, how they are organized and about the society they live in. 2) The second objective is to analyze and discuss the Norwegian beggar-discourse and the ambiguity surrounding the encounter between poor beggar-migrants and the Norwegian welfare-society. The report starts out with a brief historical overview of begging as an economic niche and follows up with a broader introduction to the history of the Rom-minority in Romania. Then the empirical data from the study are presented, and the first section is summed up with some comparative examples from other European countries and a discussion about poverty, shame and dignity. The second section is mostly about the Norwegian welfare-state and the media discussions concerning foreign beggars and begging in Norway. The encounters between the Norwegian public and the Romanian beggars are discussed in terms of Zygmunt Bauman’s reflections about the poor in consumer-societies. The report is summed up by a discussion based on Nancy Frazer’s analysis of social justice in a situation where injustice and poverty have transnational implications, while legal and social rights are based on national laws

Key Figure of Mobility: The nomad

This article discusses the relationship between nomadic people and the figure of the nomad in a European context. Based on a discussion of the presence of the figure of the nomad in European folk imaginary and in the social sciences, from Pierre Clastres's (1977. Society against the state. New York: Urizen) work on stateless societies, to Deleuze and Guattari's philosophy of Nomadology (1986. Nomadology. New York: Semiotex(e)) and Braidotti's (1994. Nomadic subjects. Embodiment and sexual difference in contemporary feminist theory. New York: Columbia University Press) nomadic feminism, the article employs a ‘nomadic’ perspective on ethnographic work of mobile people. It argues that ideas contrasting the nomadic and the state can be put to use for epistemological purposes

Kampen om mobilitet og sted Hva kan antropologien tilføre forståelsen av «migrasjonskrisen»?

Artikkelen diskuterer hva antropologien kan tilføre studiet og analysen av dagens migrasjonssituasjon, som media og myndigheter stort sett beskriver med kriseterminologi. Inspirert av en rekke kritiske forskere prøver jeg å diskutere hva denne posisjoneringen betyr, og hva den gjør. Jeg er også opptatt av hva den ikke gjør, hva den dekker over og hva en slik tilsløring betyr. Jeg retter søkelyset mot det jeg ser som to forskningsagendaer som kan betegnes som migrasjonsforskning og mobilitetsforskning, og diskuterer muligheter og begrensninger i disse begrepene og den forskningen som ofte følger. Til slutt vil jeg argumentere for tre perspektiver som jeg mener er implisitte i antropologisk tenkning og som må styre også forskning om «kampen om mobilitet og sted»: systematisk relasjonisme –analytisk relativisme og hardnakket fabulering

Roma “activism”, the media and the space between the devil and the deep blue sea

The aim of this paper is to discuss 1) the position of “the expert” between a population of Roma, local politicians, volunteer “do-gooders” and the media, and 2) the strategic options for the Roma population in such cases of moral and physical “clashes of interests”. The case at hand is my own participation, as an actor and an observer, in the media debate that has taken place during the last five years concerning migrant Roma beggars and street peddlers in Norway, with last summer’s debate as a preliminary top. The theme of the paper is threefold: (1.) An empirical presentation of the discussions and reactions from different social actors to the appearance of begging, playing and peddling Roma in the streets of Norwegian cities and villages. (2.) An analysis of the positions taken by the different actors in this “play” with special focus on the “expert middleman”. (3.) An analysis of the roles and strategies the Roma may use to defend their interests. The distinction between strategy and tactics will be of interest in the final analysis. The paper uses Norway and Romania only as cases to discuss a more general question