SAR-droner på fregatt. Et verktøy for å effektivisere søk og redningsoperasjoner

Norges havområder er nærmere syv ganger større enn fastlandet. Det arktiske klimaet byr på mye uvær og uforutsigbare forhold for fartøyene som ferdes der. Ifølge eksperter vil det på grunn av klimaendringene, bli større trafikk gjennom Nord-Øst-passasjen i årene som kommer (Jentoft, NRK.NO, 2020). Fiskerinæringen og turisme følger også nordover og bidrar til økt trafikk langs norskekysten. Det er da naturlig at Forsvaret også har interesser av å følge med på utviklingen. «Sjøforsvaret verner våre verdier, og sikrer fri tilgang til havet gjennom å beskytte, overvåke og kontrollere nasjonens kystlinje og havområder» (Forsvaret, 2021). Kystvakten utgjør en viktig rolle i å verne og hevde suverenitet langs norskekysten og havområdene. De «… utgjør også en viktig søk- og redningsberedskap (SAR) for sjøfarende innenfor norsk økonomisk sone». (Forsvaret, 2022) For å heve den nasjonale SAR-beredskapen har Indre Kystvakt implementert droner som blant annet blir brukt til Søk og Redning (SAR) og annen overvåkning. En artikkel fra organisasjonen «Unmanned Aircraft System Norway» om droner i SAR, førte til vår nysgjerrighet om hvorvidt droner kan ha en verdi i å bli brukt på fregatt (UAS Norway, 2020). Med utgangspunkt i interesse for droners potensial og utvikling, utledet vi føl gende problemstilling: Vil droner på fregatt effektivisere SAR-operasjoner i norske farvann? Vi gjennomførte intervjuer med personell fra Kystvakten, Hovedredningssentralen og Fregattvåpenet. De tre intervjuobjektene dekker flere viktige aspekter rundt temaet og gir oss et grunnlag til å kunne svare på problemstillingen. I analysen av intervjuene delte vi inn dataen i kategoriene Bruksverdi og Behov og deres underkategorier. Underkategoriene ble delt opp i bruksverdi i dag, i fremtiden og brukerkompetanse. Behov ble også delt i behov i dag og behov i fremtiden. Analysen avdekket at alle intervjuobjektene så verdier i droner som et verktøy for SAR. Videre i drøftingen tok vi for oss hovedtemaene bruksverdi og behov. Vi drøfter dronens bruksverdi både for Søk og Redning nasjonalt og i marinen. Dette sett i lys av da gens kapabilitet og fremtidens mulige utvikling. Innenfor Behov drøfter vi om det faktisk finnes behov for en drone som et verktøy i SAR. Her ser vi både på marines behov og behovet for SAR-beredskapen nasjonalt. Avslutningsvis konkludere vi med at det er store muligheter for å bruke droner som et SAR-verktøy. Vi ser på en annen side at det å benytte droner på fregatt ikke vil effektivisere SAR-operasjonene nasjonalt i norske farvann

Economic Analysis of Knowledge: The History of Thought and the Central Themes

Following the development of knowledge economies, there has been a rapid expansion of economic analysis of knowledge, both in the context of technological knowledge in particular and the decision theory in general. This paper surveys this literature by identifying the main themes and contributions and outlines the future prospects of the discipline. The wide scope of knowledge related questions in terms of applicability and alternative approaches has led to the fragmentation of research. Nevertheless, one can identify a continuing tradition which analyses various aspects of the generation, dissemination and use of knowledge in the economy

Langvarige konsekvenser i arbeidsmarkedet

Vi studerer langvarig sysselsettingskonsekvenser av dype økonomiske nedgangstider ved å utnytte den geografiske variasjonen i lokale økonomiske forhold i etterkant av oljepriskollapsen i 2014. Vi dokumenterer en negativ sammenheng mellom det å være bosatt i områdermedstor økning i arbeidsledigheten i 2014-2015 og sannsynligheten for å være sysselsatt ved utgangen av 2019. Beregningene våre viser at en økning i lokal ledighet på 1 prosentpoeng er forbundet med en reduksjon i sysselsettingen på omtrent 0.4 prosentpoeng i 2019. Sammenhengen er spesielt sterk blant personer med lav inntekt og svak tilknytning til arbeidsmarkedet i forkant av oljeprisfallet. En stor del av sysselsettingsfallet forklares trolig av personer som forlater arbeidsstyrken etter å ha mistet jobben i et svakt lokalt arbeidsmarked.publishedVersio

SAR-droner på fregatt. Et verktøy for å effektivisere søk og redningsoperasjoner

Norges havområder er nærmere syv ganger større enn fastlandet. Det arktiske klimaet byr på mye uvær og uforutsigbare forhold for fartøyene som ferdes der. Ifølge eksperter vil det på grunn av klimaendringene, bli større trafikk gjennom Nord-Øst-passasjen i årene som kommer (Jentoft, NRK.NO, 2020). Fiskerinæringen og turisme følger også nordover og bidrar til økt trafikk langs norskekysten. Det er da naturlig at Forsvaret også har interesser av å følge med på utviklingen. «Sjøforsvaret verner våre verdier, og sikrer fri tilgang til havet gjennom å beskytte, overvåke og kontrollere nasjonens kystlinje og havområder» (Forsvaret, 2021). Kystvakten utgjør en viktig rolle i å verne og hevde suverenitet langs norskekysten og havområdene. De «… utgjør også en viktig søk- og redningsberedskap (SAR) for sjøfarende innenfor norsk økonomisk sone». (Forsvaret, 2022) For å heve den nasjonale SAR-beredskapen har Indre Kystvakt implementert droner som blant annet blir brukt til Søk og Redning (SAR) og annen overvåkning. En artikkel fra organisasjonen «Unmanned Aircraft System Norway» om droner i SAR, førte til vår nysgjerrighet om hvorvidt droner kan ha en verdi i å bli brukt på fregatt (UAS Norway, 2020). Med utgangspunkt i interesse for droners potensial og utvikling, utledet vi føl gende problemstilling: Vil droner på fregatt effektivisere SAR-operasjoner i norske farvann? Vi gjennomførte intervjuer med personell fra Kystvakten, Hovedredningssentralen og Fregattvåpenet. De tre intervjuobjektene dekker flere viktige aspekter rundt temaet og gir oss et grunnlag til å kunne svare på problemstillingen. I analysen av intervjuene delte vi inn dataen i kategoriene Bruksverdi og Behov og deres underkategorier. Underkategoriene ble delt opp i bruksverdi i dag, i fremtiden og brukerkompetanse. Behov ble også delt i behov i dag og behov i fremtiden. Analysen avdekket at alle intervjuobjektene så verdier i droner som et verktøy for SAR. Videre i drøftingen tok vi for oss hovedtemaene bruksverdi og behov. Vi drøfter dronens bruksverdi både for Søk og Redning nasjonalt og i marinen. Dette sett i lys av da gens kapabilitet og fremtidens mulige utvikling. Innenfor Behov drøfter vi om det faktisk finnes behov for en drone som et verktøy i SAR. Her ser vi både på marines behov og behovet for SAR-beredskapen nasjonalt. Avslutningsvis konkludere vi med at det er store muligheter for å bruke droner som et SAR-verktøy. Vi ser på en annen side at det å benytte droner på fregatt ikke vil effektivisere SAR-operasjonene nasjonalt i norske farvann