Habitat Utilization in White-Tailed Eagles (Haliaeetus albicilla) and the Displacement Impact of the Smøla Wind-Power Plant

On average, 7.8 white-tailed eagles (Haliaeetus albicilla) collide with wind turbines annually at the operating wind-power plant on the island of Smøla off the coast of central Norway. To better understand the impact of this wind-power plant on white-tailed eagles, we investigated how habitat utilization affected displacement effects. We collected data on habitat utilization in non-territorial subadult white-tailed eagles using global positioning system satellite telemetry (2004–2009). From these data, we estimated utilization distributions using the Brownian bridge movement model and analyzed them using Resource Utilization Functions. Home ranges were circa 10–30% smaller for subadults hatched on skerries and islets farther from the wind-power plant, and tended to be circa 40% larger during spring. Shallow sea, skerries, and islets were utilized extensively, as was marsh, heathland, and forest on the main island of Smøla. We noted lower selectivity for arable land and higher levels of differentiation in utilization among individuals for forest and islets. Females also had a nearly 4 times higher between-individual variation, which was likely due to longranging excursions. The within- and between-individual variation among seasons showed an annual pattern, with increasing between-individual variation toward summer. Displacement (indicated by an overall 40% proportional reduction in utilization) was more pronounced in the birds’ second and third calendar year compared with their first calendar year, and during autumn–winter. Reduced displacement during spring coincides with the white-tailed eagle pre-breeding period with increased flight activity. This may, in part, explain increased collision risk during spring. Possible displacement effects in white-tailed eagles may be avoided by siting wind-power plants farther inland or offshore, avoidance, collision risk, displacement, habitat use, habitat utilization, Haliaeetus albicilla, Norway,wind turbinesacceptedVersio

Fugler i Norge 2004 – Rapport fra Norsk faunakomite for fugl (NFKF)

THE NORWEGIAN BIRD REPORT 2004 - a report on locally uncommon and scarce birds in Norway in 2004, by the Norwegian Birds Records Committee (NFKF)The basis of this report is the annual reports produced by the county rarities committees. For 2004 all the counties contributed to the report, although Finnmark, Troms, Sogn & Fjordane, Rogaland and Vest-Agder counties did not publish own county reports. We believe this report reflects fairly well observations from Norway in 2004. Readers should take care to note the geographical or time delimitation of the records stated for the different species, as stated in codes immediately after the scientific name of the species. The Norwegian Birds Records Committee (NFKF) has been publishing annual reports since 1991. The occurrence of Bewick’s Swan Cygnus columbianus was one of the poorest in NFKFs history, and the occurence of Lesser White-fronted Geese Anser erythropus at the traditional feeding and roosting site Valdakmyra, Porsanger (FI) continued to be very low. White-fronted Geese Anser albifrons was seen in good numbers. Mandarin Ducks Aix galericulata occurredin record high numbers. Gadwalls Anas strepera have occurred in steadily increasing numbers in Norway in recent years, and 2004 was the second best year to date for this species. Quails Coturnix coturnix occurred in good numbers for the third year in succession. Yellowbilled Divers Gavia adamsii experienced the second best year since 1991. Leach’s Storm Petrel Oceanodroma leucorhoa was seen in record high numbers in Rogaland in September. Many Common Kestrels Falco tinnunculus were seen during the winter months. The Eurasian Hobby Falco subbuteo is a raptor that has occurred in high numbers in recent years, and 2004 was the second best year ever. The occurrence of Avocets Recurvirostra avosetta was the best ever in NFKFs history. Several shorebirds, such as European Golden Plovers Pluvialis apricaria, Northern Lapwings Vanellus vanellus, Great Knots Calidris canutus, SanderlingsCalidris alba and Woodcocks Scolopax rusticola wintered in low numbers. The number of migrating Broad-billed Sandpipers Limicola falcinellus was the second best in NFKFs history. Migrating Pomarine Skuas Stercorarius pomarinus and Long-tailed Skuas Stercorarius longicaudus were seen in good numbers, and the occurrence of Little Gulls Larus minutus was the second best in NFKFs history. Compared to the last three years, Glaucous Gulls Larus hyperboreus occurred in considerable lower numbers in 2004. Also the occurrence of Snowy Owls Bubo scandiaca and Great Grey Owls Strix nebulosa were very poor. The negative trend related to migrating Horned Larks Eremophila alpestris continued in 2004, and the last five years represent the five poorest years for this species. The occurrence of Red-throated Pipits Anthus cervinus was one of the poorest in NFKFs history, while Yellow Wagtails Motacilla flava flavissima and Pied Wagtails Motacilla alba yarrellii occurredin near record numbers. Many breeding attempts of Waxwings Bombycilla garrulus were recorded, especially in Nordland county. Stonechats Saxicola torquata occurred in record high numbers, and nine confirmed breeding pairs were recorded. The number of singing Common Grasshopper Warblers Locustella naevia was the highest ever recorded, and the number of Marsh Warblers Acrocephalus palustris and Redbreasted Flycatchers Ficedula parva continued to be high. Many breeding attempts of Red-backed Shrikes Lanius collurio were recorded in Rogaland county, and Great Grey Shrikes Lanius excubitor had another good year throughout the country. The Eurasian Tree Sparrow Passer montanus still show a marked increase in the north of its distribution range, especially in Nord- Trøndelag county. In November, the southernmost parts of Norway experienced a major influx of Pine Grosbeaks Pinicola enucleator producing record numbers in the history of NFKF. In October, Norway also had a major influx of Bullfinches Pyrrhula pyrrhula. These Bullfinches probably came from other parts of Europe than Fennoscandia. The Ortolan Bunting Emberiza hortulana continued to occur in low numbers and the Rustic Bunting Emberiza rustica experienced the poorest year in NFKFs history. The occurrence of Little Buntings Emberiza pusilla was very good

Fugler i Norge 2003 – Rapport fras Norsk faunakomité for fugl (NFKF)

THE NORWEGIAN BIRD REPORT 2003 - a report on locally uncommon and scarce birds in Norway in 2003, by the Norwegian Bird Records Committee (NFKF) The basis of this report is the annual reports produced by the county rarities committees. All counties contributed to the report for 2003, although the Svalbard archipelago and Jan Mayen as well as Finnmark, Troms, Sogn & Fjordane and Vest-Agder counties did not publish own county reports. We believe this report reflects fairly well observations from Norway in 2003. Readers should take care to note the geographical or time delimitation of the records stated for the different species, as stated in codes immediately after the scientific name of the species. The Norwegian Bird Records Committee (NFKF) has published annual reports since 1991. The occurrence of Bewick’s Swan Cygnus columbianus was the best in NFKFs history, while the occurence of Lesser White-fronted Geese Anser erythropus at the traditional feeding and roosting site Valdakmyra, Porsanger (FI) continued to be low. One breeding pair of Pink-footed Goose Anser brachyrhynchus at Grindøya, Troms county was the first breeding attempt on the Norwegian mainland (excepting an attempt by a hybrid pair). Bar-headed Goose Anser indicus was seen in exceptionally good numbers. Gadwalls Anas strepera have occurred in steadily increasing numbers in Norway in recent years, and 2003 was the best year to date for this species. One breeding record of Smew Mergellus albellus from Vikna, Nord-Trøndelag county was the first breeding record in Norway outside Finnmark. The occurrence of Common Quail Coturnix coturnix and Corncrake Crex crex was the second best, while the occurrence of Spotted Crake Porzana porzana was the third best in NFKFs history. The Eurasian Hobby Falco subbuteo is a raptor that has occurred in high numbers in recent years, and 2003 was the best year ever. The occurrence of Avocets Recurvirostra avosetta and Black-tailed Godwits Limosa limosa was the best ever in NFKFs history, while the occurrence of migrating Broad-billed Sandpiper Limicola falcinellus was poor with only one individual during the autumn migration period. Migrating Pomarine Skuas Stercorarius pomarinus and Long-tailed Skuas Stercorarius longicaudus were seen in good numbers and the occurrence of Glaucous Gulls Larus hyperboreus was the best in NFKFs history. Also the occurrence of Little Gulls Larus minutus was very good, givingc the second best year ever. Turtle Doves Streptopelia turtur had a very good year during both spring and autumn, giving the best year in NFKFs history. The number of Hoopoes Upupa epops was the third best since 1991. The occurrences of Wood Larks Lullula arborea and Richard’s Pipits Anthus richardi was the third best, while the occurrence of Red-throated Pipits Anthus cervinus was very low. The number of Pied Wagtails Motacilla alba yarrellii, singing Grasshopper Warblers Locustella naevia, Yellow-browed Warblers Phylloscopus inornatus and Red-breasted Flycatchers Ficedula parva was the highest ever recorded, while Marsh Warbler Acrocephalus palustris, Barred Warblers Sylvia nisoria and Great Grey Shrikes Lanius excubitor experienced second best numbers since 1991. The number of Golden Oriole Oriolus oriolus was the lowest ever recorded in NFKFs history. Two-barred Crossbills Loxia leucoptera continued to occur in good numbers after the autumn 2002 influx, but very few individuals remained after the summer. The Hawfinch Coccothraustes coccothraustes still show a marked increase in the north of its distribution range, especially in the Trøndelag counties. The Ortolan Bunting Emberiza hortulana continued to occur in low numbers while the occurrence of Little Buntings Emberiza pusilla was the second best in NFKFs history

Fugler i Norge 2001 – Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF)

THE NORWEGIAN BIRD REPORT 2001 - a report on locally uncommon and scarce birds in Norway in 2001, by the Norwegian Birds Records Committee (NFKF) The basis of this report is the annual reports produced by the county rarities committees. For 2001 all the counties contributed to the report, although the Svalbard archipelago and Jan Mayen as well as Finnmark, Troms and Sogn & Fjordane countiesdid not produce own county reports. With the exception of the northernmost counties the report thus reflects fairly well observations from Norway in 2001. Readers should take care to note the geographical or time delimitation of the records stated for the different species, as stated in codes immediately after the scientific name of the species. The Norwegian Birds Records Committee (NFKF) has been publishing annual reports since 1991. Bewick’s Swan Cygnus columbianus numbers were the lowest since 1991, and also the occurrence of Lesser White-fronted Geese Anser erythropus at the traditional feeding and roosting site Valdakmyra, Porsanger (FI) were particularly scarce this spring (lowest since 1993). However, this could partly be explained by early arrival at the breeding sites due to unusually early snow melting. Gadwalls Anas strepera have occurred in steadily increasing numbers in Norway in recent years, and 2001 was the best year to date for this species. The number of White-billed Divers Gavia adamsii was the highest reported since 1991. This species is probably a common winter guest from Nord-Trøndelag county and northwards. Manx Shearwaters Puffinus puffinus were also recorded in good numbers in 2001, the third best year since 1991. There was a further increase in numbers at the recently established colonies of Great Cormorant Phalacrocorax carbo of the subspecies sinensis at Øra (ØF), where the first confirmed breeding was in 1997. White-tailed Eagles Haliaeetus albicilla have steadily increased in numbers and also expanded their breeding distribution southwards. Breeding is now documented in both Rogaland and Vest-Agder counties and a further expansion is expected. The Osprey Pandion haliaetus is another species that is steadily expanding its range in Norway. Avocets Recurvirostra avosetta, however, is now very unusual, with only one individual in 2001, a record low number. Several shorebirds, such as Northern Lapwings Vanellus vanellus, Great Knots Calidris canutus, Sanderlings Calidris alba, Jack Snipes Lymnocryptes minimus, Woodcocks Scolopax rusticola and Bar-tailed Godwits Limosa lapponica wintered in higher numbers than usual in 2001, probably due to winter temperatures above normal. Pomarine Skuas Stercorarius pomarinus occurred in record numbers in 2001, and also Long-tailed Skuas Stercorarius longicaudus were recorded in good numbers on migration. Furthermore, numbers of Iceland Gulls Larus glaucoides recorded were the highest since 1991, while Turtle Doves Streptopelia turtur experienced another poor year. Good numbers of Snowy Owls Bubo scandiaca were still present in 2001 after the record setting year of 2000. Kingfishers Alcedo atthis also had a good year with one breeding attempt recorded. The number of Hoopoes Upupa epops was the second best since 1991. The occurrences of Richard’s Pipits Anthus richardi, Barred Warblers Sylvia nisoria and Marsh Warblers Acrocephalus palustris were the highest ever recorded, and Red-throated Pipits Anthus cervinus showed another good year, equalling the record numbers of 2000. Blackcaps Sylvia atricapilla wintered in record numbers. Stonechats Saxicola torquata, Red-breasted Flycatchers Ficedula parva, Great Grey Shrikes Lanius excubitor and Arctic Redpolls Carduelis hornemanni all experienced second best numbers since 1991. However, traditional winter invasion species such as Pine Grosbeaks Pinicola enucleator and Two-barred Crossbills Loxia leucoptera appeared in low numbers in 2001. The Hawfinch Coccothraustes coccothraustes still shows a marked increase in the north of its distribution, especially in the Trøndelag counties, while the situation is not as bright for Ortolan Buntings Emberiza hortulana, which continues to decline in numbers and now are in danger of becoming lost as a member of the Norwegian avifauna

PERANAN PELUKIS ADE MOELYANA DALAM MENGEMBANGKAN SENI LUKIS DARI LIMBAH PELEPAH PISANG DI CIMAHI: (Kajian historis dari tahun 1969-2010)

Skripsi ini berjudul “Peranan Pelukis Ade Moelyana Dalam Mengembangkan Seni Lukis Pelepah Pisang di Cimahi Kajian Historis Tahun 1969-2010”. Permasalahan pokok yang dikaji dalam skripsi ini adalah bagaimana perkembangan seni lukis dari limbah pelepah pisang di Cimahi dari tahun 1969-2010 dan keterkaitannya dengan potensi ekonomi dari seni lukis pelepah pisang yang terabaikan. Metode yang digunakan adalah metode historis yang melalui empat tahap yaitu pengumpulan sumber lisan maupun sumber tertulis, kritik, interpretasi, dan historiografi. Untuk memperdalam analisis, penulis menggunakan pendekatan interdisipliner melalui kajian ilmu sosial dan ilmu ekonomi dengan memakai konsep-konsep seperti interaksi sosial, distribusi, ekonomi kreatif, kewirausahaan, dll. Teknik penelitian yang digunakan dalam penelitian ini adalah dengan menggunakan teknik wawancara. Hal ini dilakukan karena terbatasnya sumber tertulis yang mengkaji secara langsung mengenai permasalahan di atas. Berdasarkan hasil temuan di lapangan, seni lukis dari limbah pelepah pisang ini telah ada sejak tahun 1969. Seni lukis ini merupakan seni lukis yang unik karena menggunakan limbah dari pelepah pisang. Pada awal perkembangannya seni lukis ini tidak serta merta dapat diterima oleh masyarakat sekitar, dan barulah pada tahun 2002 seni lukis dari limbah pelepah pisang ini mengalami puncak perkembangan. Pasalnya seni lukis ini tidak hanya dipasarkan di Cimahi saja, melainkan sampai ke mancanegara. Seni lukis dari limbah pelepah pisang ini dapat dijadikan sebagai sektor ekonomi kreatif dan dapat dijadikan sebagai lahan lapangan pekerjaan. Banyak upaya yang dilakukan oleh pelukis untuk mengembangkan seni lukis dari limbah pelepah pisang, selain itu pula pemerintah turut serta dalam mengembangkan seni lukis pelepah pisang. Kata kunci : Seni Lukis Pelepah Pisang, Ekonomi Kreatif, Pemasaran This skripsi titled Ade Moelyama role in developing the art painting of wasted banana leaves in Cimahi of historical studies from 1969 to 2010. The main issue studied in this skripsi was “How Development Art Painting of Wasted Banana Leaves in Cimahi from 1969 to 2010 and linkages with economic potential of art painting of banana leaves neglected. The method used is the historical method through four phases of heuristics, criticism, interpretation and historiography. To deepen the analysis, the author use the approach interdisciplinary through the study of social and economic by using concepts such as social interaction, distribution, creative economy, entrepreneurship, and other. A research technique used in this research is to use interview techniques. This is done because of the limited resources that examines written directly on the above problems. Based on the research results, the art painting of wasted banana leaves has existed since 1969. This painting is a painting that is unique because it uses waste form banan leaves. In the early development of art is not necessarily acceptable to the local community, and then in 2002 the art painting of wasted banana leaves is experiencing the peak development. This is because not only do marketing painting around Cimahi but abroad as well. Painting of wasted banana stalks can be used as a creative economic sector and creates jobs. Lack of awareness of the various parties to make this painting became dormant. Many attempts were made by the painter to develop the art of waste banana leaves, in addition the goverment also participated in the development the art of painting banana leaves. Keywords : Art Painting of Banana Leaves, Creative Economy, Marketin

Havørn og vindkraft på Frøya. Vurdering av mulige konflikter mellom havørn og vindmøller i område for planlagt vindkraftutbygging

Nygård, T. & Dahl, E.L. Havørn og vindkraft på Frøya. Vurdering av mulige konflikter mellom havørn og vindmøller i område for planlagt vindkraftutbygging.– NINA Rapport 884. 18 s. Trønderenergi AS ga i begynnelsen av 2012 NINA oppdrag å foreslå et avgrenset område på 5-6 km2 innenfor et tidligere utreda større planområde hvor en kunne plassere inn 20-25 vindmøller med minst mulig effekt på havørnbestanden på Frøya. Opprinnelig var planen å plassere 63 vindmøller i det større området. Ved hjelp av lokale kontakters kjennskap til hekkebestanden og NINA sine erfaringer fra studiene på Smøla var dette mulig, og i tillegg hadde NINA egne data omkring unge havørners bruk av området. Hekketettheten av havørn innenfor planområdet på Frøya er svært høy, og på høyde med det den var i sentrale deler av Smøla før det ble bygd ut vindkraft der. Åtte-ni hekkende par finnes innenfor planområdet, og de har til sammen 31 kjente reir. Lavest tetthet av reir finnes i området mellom Skarsvågen og Stutvassdalen, samt området mellom Melkstadvatnet og Engdalsheia, og i Grasvatnområdet i øst. Unge havørner fra Smøla bruker planområdet på Frøya i stor utstrekning, men minst i sørlige og østlige deler av planområdet. Dataene tyder på at det er stor grad av sammenfall mellom de gode hekkeområdene og unge havørners bruk av området. Den delen av planområdet med lavest hekketetthet av havørn har også lavest bruk av ungfugler, og det er flest fugler i sitt andre kalenderår. De bruker området til alle årstider, men mest om sommeren. Området brukes til alle tider på døgnet. Det er mest trafikk ut og inn av ungfugler mellom Pipertuva og Engdal, igjennom Langdalen mot Tuvnesvatnet, og mellom Vobsjøen og Flatval. Basert på erfaringene fra Smøla, må en regne med at det også på Frøya vil bli drept havørn pga. kollisjoner mellom ørn og turbiner ved en eventuell vindkraftutbygging. Ved å legge et vindkraftanlegg så langt som mulig unna de tetteste forekomstene av hekkende havørn, vil en gjøre risikoen mindre. Det er kjent at det finnes hubro i eller i nærheten av planområdet, og her bør det gjennomføres særlige undersøkelser for å påvise hekking, eller vurdere sannsynligheten for om den hekker eller ikke. Basert på vurderinger av de foreliggende fakta, peker et område på 5-8 km2 nord og vest for ei linje mellom Skardsvågen og Stutvassdalen som det minst ugunstige området for en redusert vindkraftutbygging på Frøya. havørn, Frøya, vindkraft, kollisjonsrisiko, White-tailed eagle, Frøya, windpower, collision ris

Havørn og vindkraft på Frøya. Vurdering av mulige konflikter mellom havørn og vindmøller i område for planlagt vindkraftutbygging

Nygård, T. & Dahl, E.L. Havørn og vindkraft på Frøya. Vurdering av mulige konflikter mellom havørn og vindmøller i område for planlagt vindkraftutbygging.– NINA Rapport 884. 18 s. Trønderenergi AS ga i begynnelsen av 2012 NINA oppdrag å foreslå et avgrenset område på 5-6 km2 innenfor et tidligere utreda større planområde hvor en kunne plassere inn 20-25 vindmøller med minst mulig effekt på havørnbestanden på Frøya. Opprinnelig var planen å plassere 63 vindmøller i det større området. Ved hjelp av lokale kontakters kjennskap til hekkebestanden og NINA sine erfaringer fra studiene på Smøla var dette mulig, og i tillegg hadde NINA egne data omkring unge havørners bruk av området. Hekketettheten av havørn innenfor planområdet på Frøya er svært høy, og på høyde med det den var i sentrale deler av Smøla før det ble bygd ut vindkraft der. Åtte-ni hekkende par finnes innenfor planområdet, og de har til sammen 31 kjente reir. Lavest tetthet av reir finnes i området mellom Skarsvågen og Stutvassdalen, samt området mellom Melkstadvatnet og Engdalsheia, og i Grasvatnområdet i øst. Unge havørner fra Smøla bruker planområdet på Frøya i stor utstrekning, men minst i sørlige og østlige deler av planområdet. Dataene tyder på at det er stor grad av sammenfall mellom de gode hekkeområdene og unge havørners bruk av området. Den delen av planområdet med lavest hekketetthet av havørn har også lavest bruk av ungfugler, og det er flest fugler i sitt andre kalenderår. De bruker området til alle årstider, men mest om sommeren. Området brukes til alle tider på døgnet. Det er mest trafikk ut og inn av ungfugler mellom Pipertuva og Engdal, igjennom Langdalen mot Tuvnesvatnet, og mellom Vobsjøen og Flatval. Basert på erfaringene fra Smøla, må en regne med at det også på Frøya vil bli drept havørn pga. kollisjoner mellom ørn og turbiner ved en eventuell vindkraftutbygging. Ved å legge et vindkraftanlegg så langt som mulig unna de tetteste forekomstene av hekkende havørn, vil en gjøre risikoen mindre. Det er kjent at det finnes hubro i eller i nærheten av planområdet, og her bør det gjennomføres særlige undersøkelser for å påvise hekking, eller vurdere sannsynligheten for om den hekker eller ikke. Basert på vurderinger av de foreliggende fakta, peker et område på 5-8 km2 nord og vest for ei linje mellom Skardsvågen og Stutvassdalen som det minst ugunstige området for en redusert vindkraftutbygging på Frøya. havørn, Frøya, vindkraft, kollisjonsrisiko, White-tailed eagle, Frøya, windpower, collision ris

Repowering Smøla wind-power plant. An assessment of avian conflicts

Gjennom pågående og tidligere forskning på effekter av vindkraft på fugl i Smøla vindpark, er havørn identifisert som den mest sårbare arten. Smøla vindpark påvirker havørn både gjennom økt dødelighet som følge av kollisjoner og gjennom nedsatt reproduksjon som følge av forstyr-relser. NINA er bedt av Statkraft om å vurdere konsekvensene av en fornyet Smøla vindpark på fugl. NINA har mottatt ulike utkast til layout for et fornyet vindkraftverk. Felles for alle utkastene er at antall turbiner reduseres fra dagens 68 turbiner. Etter å ha justert layoutene basert på re-sultater av våre analyser endte Statkraft opp med to ulike versjoner; en layout med 50 3MW turbiner og en layout med 30 5MW turbiner. I våre vurderinger av konsekvensene for havørn, har vi lagt disse to layoutene til grunn for analysene og vurdert hvordan disse påvirker dødelighet og forstyrrelser på havørn. Vurderingene er basert på en rekke ulike datakilder og analyser; reproduksjonsdata og reirloka-liseringer for havørn, overnattingsplasser for havørn, analyser av fluktaktivitet og kollisjonsrisi-komodellering basert på data fra satellittsendere montert på unge havørner, samt sårbarhets-analyser for fugl generelt basert på data fra fugleradar og analyser av turbin-baserte risikofakto-rer tilknyttet kolliderte havørn. Alle disse datakildene gir til sammen et solid grunnlag for å vurdere effektene av foreslåtte turbinplasseringer og turbinstørrelser på risiko for kollisjoner og forstyr-relser hos havørn. Generelt vil en layout med 30 stk. 5MW turbiner gi det minste konfliktnivået for havørn. Den modellerte kollisjonsrisikoen for et fornyet vindkraftverk med 30 turbiner med foreslåtte lokalise-ringer forventes å være cirka 32% av risikoen i eksisterende vindkraftverk, dvs. en betydelig reduksjon. Et fornyet layout med 50 turbiner på 3MW med foreslåtte lokaliseringer forventes å ha en kollisjonsrisiko som er cirka 71% av risikoen i det eksisterende vindkraftverket. Den redu-serte risikoen for et kraftverk med 30 turbiner sammenligna både med det eksisterende kraftver-ket og med 50-turbiners layout skyldes både en reduksjon av antall turbiner, men også at hver enkelt turbin har en bedre lokalisering med lavere modellert risiko. Smøla har en høy tetthet av hekkende havørn. Tettheten i vindkraftverket har avtatt etter utbyg-ging, men det finnes fortsatt hekkende havørnpar inne i vindkraftverket. Utenfor kraftverket har tettheten økt. Layouten med færrest antall turbiner er å foretrekke med tanke på forstyrrelse av hekkende havørn, særlig på grunn av at denne vil gi færre turbiner og noe større avstand fra nærmeste turbin til reirplasser i sørvest. I dette området ligger de to territoriene som de siste 10 årene har produsert flest unger. For resten av området, lengre østover og nordover, forventes begge de foreslåtte layoutene å gi liten eller ingen forskjell sammenlignet med eksisterende kraftverk. Med tanke på nærhet til overnattingsplasser, såkalte nattekvister, er forskjellen mellom de to layoutene marginale. Nord for vindkraftverket er det flere nattekvister som benyttes av et relativt høyt antall havørn. Forskjellen mellom de to foreslåtte layoutene er liten i dette området. Layou-ten med 50 turbiner vil gi en noe høyere tetthet av turbiner i sørvest, og derfor noe større sår-barhet for to nattekvister i dette området. Den viktigste nattekvisten nært vindkraftverket er i det nordvestre hjørnet, begge de to foreslåtte layoutene vil gi større avstand fra turbiner til denne nattekvisten enn den samme avstanden i eksisterende kraftverk. Basert på data på reproduksjon, reirlokalisering, fluktaktivitet og nattekvister ble et sumkart ut-viklet for å vise samlet sårbarhet basert på alle datakildene. Norway, Smøla, Smøla wind-power plant repowering, wind energy, white-tailed eagle, birds, impact assessment©Norsk institutt for naturforskning (NINA). Kan siteres fritt med kildeangivels

Collision risk in white-tailed eagles. Modelling kernel-based collision risk using satellite telemetry data in Smøla wind power plant

Store rovfugler, som havørn, er kjent for å være sårbare for kollisjoner med turbiner i vindkraft-verk. Deres dødelighet er benyttet i modeller for kollisjonsrisiko i forbindelse med planlegging-en av ny vindkraftutbygging. Den såkalte "Band-modellen" beregner kollisjonsrisiko basert på antall fugler som flyr gjennom rotorsonen og sannsynligheten for at de blir rammet av de pas-serende rotorbladene. I beregning av den forventede kollisjonsdødeligheten inngår en korrek-sjonsfaktor for unnvikelsesatferd. Det overordnede målet for denne studien var å bruke fluktda-ta og registrert dødelighet til å beregne korreksjonsfaktoren for havørn. Smøla vindkraftverk består av 68 turbiner, over et område på ca 18 km2. Siden høsten 2006 har en søkt etter kolli-sjonsdrepte fugler ukentlig. Analysene var basert på satellittelemetridata fra 28 havørn merket med ryggsekksendere siden 2005. Korreksjonsfaktoren for havørn (dvs. "unnvikelsesraten") inklusive usikkerhetsnivåer som brukes i Band kollisjonsrisikomodellering er beregnet til å være 99 % (94-100 %) for våren og 100 % for de andre sesonger. Det årlige estimatet, uav-hengig av årstider, var 98 % (95-99 %). Selv om det årlige estimatet var lik, var korreksjonsfak-toren for våren høyere enn korreksjonsfaktoren på 95 % basert tidligere på observasjons-punktdata. Satellittelemetridata kan være en alternativ måte å gi innsikt i den relative risikoen mellom sesongene, og bidra til å identifisere perioder eller områder med økt risiko, enten før eller etter utbygging. Norway, Smøla wind-power plant, White-tailed eagle, Satellite telemetry, Collision risk modelling, Norge, Smøla vindpark, havørn, Satellittelemetri, Kollisjonsrisikomodellering© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Estimering av antall hekkende par kongeørn basert på kjent forekomst i Norge for perioden 2010-2014

Kongeørn i Norge overvåkes i dag gjennom to ulike overvåkingsmetoder: intensivt- og eksten-sivt overvåkede områder. Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, miljøfor-valtningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn. Alle kongeørnterritorier som inngår i intensivområdene (11 områder à 15 territorier, totalt 165 territorier) overvåkes årlig et-ter en fast beskrevet feltmetodikk med hovedfokus på produksjon av flyvedyktige unger. Over-våking av kongeørnpopulasjonen utenfor intensivområdene er den ekstensivt overvåkede de-len av populasjonen, dette utgjør størsteparten av den norske kongeørnpopulasjonen og har frem til nå ikke vært overvåket i noen organisert og regelmessig form. Datafangsten herfra kommer fra en rekke ulike kilder og bærer preg av en kartlegging med fokus på lokaliseringen av ulike reir og territorier hos kongeørn på landsbasis. Til denne rapporten har alt av data som ligger i Rovbase for perioden 1970-2014 vært gjennomgått og kvalitetssikret. Data fra perioden 2010-2014 har vært brukt i beregningen av det totale antallet okkuperte territorier (antall hek-kende par) i Norge i perioden. For å ta høyde for at territorier som ikke har vært besøkt kan inneholde territorielle kongeørnpar og at territorier som er besøkt uten at territoriell aktivitet er registrert likevel kan være okkupert av territorielle kongeørner, ble en ”site-occupancy” tilnær-ming benyttet. Totalt er det i Rovbase på landsbasis kartlagt 1260 ulike territorier med ca 2900 ulike reirplas-ser for kongeørn, fordelt på 1095 territorier i ekstensivområdene og 165 territorier i intensivom-rådene. 549 av de ekstensivt overvåkede territoriene har blitt besøkt en eller flere ganger i pe-rioden 2010-2014, og av disse ble det registrert at 391 territorier var okkupert. Alle de 165 in-tensivt overvåkede territoriene var okkupert av et hekkende par en eller flere ganger i samme periode. Basert på site-occupancy modelleringen av ekstensivdata og antall intensivterritorier som er kartlagt anslår vi den norske kongeørnpopulasjonen til 963 (652-1139) hekkende par i perioden 2010-2014. Dette estimatet bygger kun på kjent forekomst av kongeørn fra Rovbase og inkluderer ikke en vurdering av bestanden i tomme arealer, dvs. arealer hvor det ikke er kjent forekomst av kongeørn, enten som følge av mangelfull kartlegging, mangelfullt da-tagrunnlag i Rovbase eller at områdene er reelt tomme for kongeørnterritorier. Gitt en 10km buffer rundt kjente reirlokaliteter er ca 30 % av brutto landareal i fylker med hekkende konge-ørn tomme arealer uten kjent forekomst av kongeørn. Siden en relativt liten andel av de kjente territoriene er besøkt i løpet av de 5 siste årene er usikkerheten i estimatet stor. Størst andel av den norske populasjonen finnes i våre tre nordligste fylker. Graden av usikkerhet knyttet til estimatet varierer mellom de ulike fylkene. I enkelte fylker, som Oppland og Nord-Trøndelag, finnes det mye data i Rovbase fra perioden 2010-2014 og usikkerheten rundt estimatet i disse fylkene er derfor relativt liten. I andre fylker er det mindre data tilgjengelig i Rovbase for den samme perioden, og det er derfor større usikkerhet rundt estimatene. Basert på dette anbefa-les det å rette innsatsen mot disse områdene i de kommende årene for å gi grunnlag for et mer nøyaktig estimat. Det vil særlig være nyttig å få oppdatert kunnskap i Rovbase fra fylkene Troms, Møre og Romsdal, Nordland, Sogn og Fjordane, Telemark og Buskerud. Mangel på oppdaterte data fra enkelte områder kan skyldes at områdene ikke har vært kartlagte den se-nere perioden eller at Rovbase ikke har tilgang på data fra kartlegging i enkelte områder. Estimatet i denne rapporten er noe lavere enn tidligere anslag. Kongeørn, Aquila chrysaetos, bestandsovervåking, populasjons-størrelse, populasjonsestimat, Golden eagle, Aquila chrysaetos, population monitoring, population siz