Techno-Economical Analysis of Large-Scale Green Power Self-Sustainability in Norway: A Case Study using Onshore Wind Power, Battery, and Green Hydrogen Storage

Den globale overgangen til netto-nullutslipp krever en komplett transformasjon av våre forbruk, produksjon og energisystemer. Ved å erstatte miljøskadelige energiproduksjonsmetoder med fornybare kilder, kan vi drastisk redusere karbonutslippene. For å kunne oppnå klimamålsetningene vi har satt, må de fornybare energiløsningene forbedre effektiviteten og fleksibiliteten den har i dag, hvor bruk av energilagring er et steg i rett retning. Denne oppgaven analyserer en mulig løsning i Norge, som inkluderer vindenergi, hvor grønt hydrogen og batterier blir brukt som energilagringsmetoder. En optimaliseringsmodell utviklet av SINTEF, kalt HyOpt, brukes for å utforske tekniske og økonomiske aspekter, med mål om å bestemme den optimale økonomiske og miljømessige løsningen. Tre tilfeller er konstruert og analysert. Tilfelle 1 innebærer en rekonstruksjon av et pilotprosjekt som ble bygd for å forsyne 10 husholdninger med tilstrekkelig strøm, og er lokalisert på Utsira, en øy i Sør-Norge. Tilfelle 2 er en konstruert løsning for å gjøre hele Utsira selvforsynt med strøm. Tilfelle 3 omhandler levering av strøm til et planlagt produksjonsanlegg for ammoniakk, som skal være lokalisert i Berlevåg i Nord-Norge. Modellen beregnet at å være selvforsynt med grønn energi vil i Case 1, årlig trenge å levere totalt 175,5 MWh og ha en kostnad på 3 millioner NOK. Prosjektet er spådd å ha en elektrisitetskostnad på 2,363 NOK per produsert kWh. I tillegg er det beregnet at implementeringen av dette prosjektet vil redusere CO2-utslippene med totalt 54,6 tonn årlig. Case 2 har en beregnet kostnad på 169 millioner NOK og vil levere totalt 17 555 MWh. Av de tre tilfellene ga det den laveste strømkostnaden, på 1,308 NOK/kWh. Det beregnede totale utslippet som blir spart av dette prosjektet årlig, er forventet til å være 5 450 tonn CO2. Case 3, det største prosjektet, er forutsatt å ha en total kostnad på 169 millioner NOK , og vil årlig levere totalt 876 000 MWh med kraft. Den beregnede strømprisen for dette tilfellet er forutsatt å være 1,587 NOK/kWh og beregnet til å årlig spare 14 892 tonn CO2. Samlet sett presenterer denne oppgaven funn som støtter den tekniske og økonomiske levedyktigheten av å oppnå grønn selvforsyning av strøm i Norge. Likevel understreker den behovet for ytterligere forskning og utvikling innenfor modellering og konstruksjon av de foreslåtte tilfellene.The global transition to net-zero emissions requires a complete transformation of our consumption, production, and energy systems. By substituting polluting fuels with renewable sources, it is possible to drastically reduce carbon emissions connected to power. To make this transition possible, the renewable energy sector must enhance efficiency and flexibility, where one solution could be energy storage. This thesis analyses a possible solution, including wind energy and the use of green hydrogen and batteries for power storage, located in coastal areas in Norway. An optimization model developed by SINTEF, named HyOpt, is used to explore technical and economic aspects, and aims to determine the optimal economic and environmental solution. Three cases are constructed and analyzed. Case 1 involves a reconstruction of a pilot-project that was built to supply 10 households with power, located in the Utsira, an island in the Southern of Norway. Case 2 is constructed to investigate the possibility of making the entire island of Utsira self-sufficient in power. Case 3 involves delivering power to a planned production facility of ammonia, located in Berlevåg in the Northern of Norway. The model calculated that the green self-sustainability project of Case 1, will deliver a total of 175.5 MWh annually and has a net present cost of 3 million NOK. The project is predicted to have a Levelized Cost of Electricity (LCOE) at 2.363 NOK per produced kWh. In addition, it is calculated that an implementation of this project, will annually reduce a total of 54.6 tons of CO2-emissions. Case 2 has a calculated net present cost of 169 million NOK, and will deliver a total of 17 555 MWh. Of the three cases, it gives the lowest LCOE, at 1.308 NOK/kWh. The calculated total emissions saved by this project annually, are predicted to 5 450 tons of CO2. Case 3, the largest case, is expected to have a total net cost of 169 million NOK to annually deliver a total power of 876 000 MWh. The calculated LCOE for this case is estimated to 1.587 NOK/kWh and saves 14 892 tons of CO2. Overall, this thesis presents findings that support the technical and economic viability of achieving green self-sustainability in Norway. Nevertheless, it emphasizes the necessity for additional research and development toward the modeling and construction aspects of the proposed cases to ensure successful implementation

Just two statements can make Americans and Scandinavians agree about social welfare

Can just two sentences about the motivation and situation of social welfare recipients’ crowd out a life-time of cultural learning and make American and Scandinavian social agree on the issue of social welfare? Using large-scale survey experiments, Lene Aarøe and Michael Bang Petersen challenge the prevalent perception that Americans hold highly skeptical opinions about social welfare while Scandinavians, including Danes, tend to love the welfare state. Rather, Americans and Danes use similar deep-seated, social instincts to reason about who deserves social welfare despite their exposure to different welfare state cultures: If Danes and Americans perceive welfare recipients as lazy, they oppose social welfare. If the perceive social welfare recipients as making an effect to find work and contribute to society, they are likely to support it

Elever som etterforskere i historiefaget – Historisk tenkning i møte med primærkilder

Kunnskapsløftet 2020 har som mål at kildekritikk, utforskertrang, skaperglede og aktiv læring skal vektlegges mer i skolen. Formålet er at elever skal utvikle kompetansen de trenger for å møte et informasjonssamfunn i stadig endring. Denne masteroppgaven undersøker hvordan Kunnskapsløftet 2020s mål kan implementeres i historiefaget, ved å belyse hvordan elever utrykker historisk tenkning i møte med primærkilder. Problemstillingen for oppgaven lyder: Hvordan viser og utvikler elever i en videregående klasse historisk tenkning i møte med primærkilder? Utgangspunkt er et fire ukers undervisningsopplegg i en Vg3 påbyggsklasse, hvor elevinformantene har tolket, vurdert og arbeidet med lokale arkivkilder. Angloamerikansk historiedidaktikk og begrepet historisk tenkning danner det teoretiske bakteppet for prosjektet. Sentrale teoretikerne er Bruce VanSledright, samt Peter Seixas og Tom Morton med deres tenkningskonsept beviser, som vektlegger elevers ulike arbeidssteg når de bruker primærkilder. Forskningsdesignet er en kvalitativ undersøkelse som baseres på datainnsamling fra tre skriftlige innleveringer, observasjonslogg, lydopptak fra to observasjonstimer og to intervjuer. Funnene viste at i elevenes historiske tenkning rundt primærkilder var hovedtendensen at de gav uttrykk for at det er viktig å utøve kildekritikk, men de viste mindre forståelse for hva det innebærer i praksis. Videre avdekket resultatene at elevinformantene også vektla innlevelse, opplevelse og historisk empati i langt større grad enn antatt. Majoriteten av deltakerne gav uttrykk for at de syntes det var læringsrikt og spennende å arbeide med primærkilder, samtidig som de ble påvirket emosjonelt av å arbeide med arkivkilder fra andre verdenskrig. Analysekapitelet er av den grunn todelt, hvor første del arbeid med kilder undersøker hvordan elevene viser og utrykker historisk tenkning gjennom kildearbeidet og andre del opplevelse av læring belyser hva elevene utrykket om opplevelsen av læring, utforskertrang, samt emosjonell innlevelse og historisk empati.The Norwegian Curriculum of 2020 aims at stimulating the critical evaluation of sources, curiosity, creativity, and active learning in school, so students can develop skills to meet an ever-changing information society. This master's thesis examines how these goals can be implemented in history class, by answering the question: How do students in an upper secondary class show and develop historical thinking when working with primary sources? Over the course of four weeks, research was carried out in a vocational supplementary education class, where the students interpreted and made inferences from working with local archive sources. Anglo-American history didactics and the concept of historical thinking form the theoretical backdrop for the project. Key theorists are Bruce VanSledright, as well as Peter Seixas and Tom Morton with their second order concept evidence, which emphasizes the different steps students take when working with primary sources. The research design is a qualitative study, based on data collection from three written submissions, an observation log, audio recordings from two observation sessions, and two interviews. The findings showed that regarding the students' historical thinking about primary sources, the main tendency is that they express the importance of exercising source criticism but demonstrate less practical understanding. Furthermore, the results revealed that the informants also emphasized having an emotional experience and experiencing historical empathy to a far greater degree than expected. Most of the participants characterized working with World War II sources as educational and exciting, and that they were emotionally affected. The analysis chapter is therefore twofold, where the first part working with sources examines how students show and express historical thinking while working with historical sources and the second part the learning experience sheds light on what the students expressed about their learning experience and curiosity, as well as emotional and historical empathy

Børne- og ungdomslitteratur i læreruddannelsens fremmedsprogs- undervisning – nogle projekter

Selvfølgelig skal vi læse børne- og ungdomslitteratur i sprogfagene i læreruddannel- sen, vil de fleste nok mene – kan man overhovedet undlade det? Ja, det kan man, for rent faktisk nævnes børne- og ungdomslitteraturen end ikke specifikt i CKF’erne (Centrale kundskabs- og færdighedsområder) for linjefagene engelsk, tysk og fransk i læreruddannelsen. Ikke desto mindre giver det meget god mening i et professionsrettet perspektiv at læse børne- og ungdomslitteratur med de kom- mende sproglærere. De skal jo undervise samme målgruppe, som børne- og ung- domslitteraturen henvender sig til. I det følgende vil vi give eksempler på de sprog- lige, faglige og didaktiske potentialer i børne- og ungdomslitteratur med særligt henblik på engelsk- og tyskundervisningen. Derudover vil vi kort skitsere, hvilke mål vi har med læsningen af børne- og ungdomslitteratur i linjefagsundervisningen i læreruddannelsen. (...