Habitat Selection and Temporal Trends in Elevational Occurrence and Population Size of an Alpine Bird (Eremophila alpestris)

Klimaet er i endring og dette fører til at fugl og andre artsgrupper endrer utbredelse mot polene og forflytter seg høyere i terrenget. Disse endringene fører til nedgang i habitat og er antatt å være en av grunnene til de globale nedgangene i fuglepopulasjoner. Bestanden av fjellerke er ukjent, og det har både blitt rapportert nedgang og oppgang i Norge. For å innhente mer kunnskap om, og avdekke habitatpreferanser, samt mulige endring i foretrukket høyde og populasjonstrenden hos fjellerke, ble 44 områder taksert på Dovrefjell i hekkeperioden for fjellerke i 2022 (mai-juni). Videre ble også data fra Artsobservasjoner.no og tidligere rapporter brukt for å lage tidsserier for høyde mellom 1971–2021 og bestand mellom 2007–2021. Habitatanalysen som ble utført viste at fjellerka foretrekker intermediære og kalkrike områder med moderat beiting. Det har vært en forskyvning i høyde for fjellerka med 2.17 m/år siden 1971 og 3.65 m/år siden 2008. Det ble i tillegg observert signifikante forskjeller mellom feltobservasjoner fra Grimsdalen (1969 gjennomsnitt = 1337 m, 2022 gj. snitt = 1426 m) og i Einunndalen (1992 gj. snitt = 1337 m, 2022 gj. snitt = 1414 m). Populasjonen av fjellerke på Dovrefjell har vært stabil siden 2007, men med endring i foretrukket høyde vil det gradvis bli mindre tilgjengelig habitat. Derfor er det viktig at forvaltningen regulerer beiting i høyfjellet og forhindrer både gjengroing og degradering av alpine gressheier. Videre er det vesentlig at bestanden av fjellerke blir overvåket for eventuelle nedganger som følge av endring i klima og menneskers bruk av fjellet.The global climate is changing, and this forces avifauna, vegetation, insects, and other animal species to shift their distribution towards higher elevation and latitude. These shifts can lead to population decreases and could be one of the causes of the observed declines in avifauna. The horned lark (Eremophila alpestris) is reportedly not in decline in Norway, but declines have been observed in some areas and neighbouring countries, and with limited data the population trend is uncertain. To assess the habitat preference and if there has been elevational shifts and changes in population size, 44 sites were surveyed in the region of Dovre in the breeding season (May-June). Further, citizen data from the Norwegian Biodiversity Information Centre were used to analyse elevational changes over time between 1971 and 2021 and population size between 2007 and 2021. In addition, two reports were used to compare the findings of this study to older surveys from the region. Habitat analyses showed that horned larks preferred nutrient-rich sites with moderate grazing, where a high density of sheep had negative effects. The elevational analyses showed that there has been an elevational shift of 2.17 m upwards per year since 1971 and 3.65 m/year since 2008 for southern Norway. Significant changes were also observed for a selection of surveyed study sites in Grimsdalen (1969 mean = 1337 m, 2022 mean = 1426 m) and in Einunndalen (1992 mean = 1337 m, 2022 mean = 1414 m). The population has been stable between 2007 and 2021, but with elevational shifts the available and preferred habitats will decrease over time. Managers should also note the importance of grazing and regulate this in the mountains to keep open grasslands in alpine regions. Climate change and associated changes in alpine habitats is likely to change the population trend of the horned lark and should be monitored for potential population decreases

Rentedifferanser på statsobligasjoner i Euroområdet: hva er drivkreftene?

I denne oppgaven har vi gjort en empirisk analyse av hvilke faktorer som påvirker forskjeller mellom statsobligasjonsrenter i eurosonen. Vi har valgt å ta utgangspunkt i rentene på tiårige statsobligasjoner for en gruppe euroland, hvor renteforskjellene er målt i forhold til Tyskland. Resultatene våre viser at rentedifferansene i stor grad er drevet av investorenes kredittrisiko, samt deres generelle nivå av risikoaversjon. De estimerte effektene av kredittrisikoen er små, men viser seg likevel å ha betydning for investorenes ønske om rentepåslag. Det generelle nivået på risikoaversjonen i markedet viser seg å ha en større effekt på renteforskjellene. Videre har vi funnet at makroøkonomiske ubalanser i driftsbalanse, fiskalbalanse og gjeld har innvirkning på rentedifferansene, hvor effekten er størst for landene i periferien av eurosonen, de såkalte PIIGS- landene. Avslutningsvis har vi sett på hvilke fremtidsutsikter eurolandene står overfor. Der konkluderer vi med at så lenge de strukturelle problemene i eurosonen vedvarer, vil renteforskjellene til Tyskland trolig ikke reduseres i betydelig grad

Assessing Software Privacy using the Privacy Flow-Graph

We increasingly rely on digital services and the conveniences they provide. Processing of personal data is integral to such services and thus privacy and data protection are a growing concern, and governments have responded with regulations such as the EU's GDPR. Following this, organisations that make software have legal obligations to document the privacy and data protection of their software. This work must involve both software developers that understand the code and the organisation's data protection officer or legal department that understands privacy and the requirements of a Data Protection and Impact Assessment (DPIA). To help developers and non-technical people such as lawyers document the privacy and data protection behaviour of software, we have developed an automatic software analysis technique. This technique is based on static program analysis to characterise the flow of privacy-related data. The results of the analysis can be presented as a graph of privacy flows and operations -- that is understandable also for non-technical people. We argue that our technique facilitates collaboration between technical and non-technical people in documenting the privacy behaviour of the software. We explain how to use the results produced by our technique to answer a series of privacy-relevant questions needed for a DPIA. To illustrate our work, we show both detailed and abstract analysis results from applying our analysis technique to the secure messaging service Signal and to the client of the cloud service NextCloud and show how their privacy flow-graphs inform the writing of a DPIA

Identifying Personal Data Processing for Code Review

Code review is a critical step in the software development life cycle, which assesses and boosts the code's effectiveness and correctness, pinpoints security issues, and raises its quality by adhering to best practices. Due to the increased need for personal data protection motivated by legislation, code reviewers need to understand where personal data is located in software systems and how it is handled. Although most recent work on code review focuses on security vulnerabilities, privacy-related techniques are not easy for code reviewers to implement, making their inclusion in the code review process challenging. In this paper, we present ongoing work on a new approach to identifying personal data processing, enabling developers and code reviewers in drafting privacy analyses and complying with regulations such as the General Data Protection Regulation (GDPR).Comment: Accepted by The 9th International Conference on Information Systems Security and Privacy (ICISSP 2023

Tidsskriftet «Filmavisa» 1977-1981 «fri debatt og nødvendig korrektiv»?

Tidlig i min lesning om Filmavisa kom jeg over Gunnar Iversens artikkel i Rushprint1 om Fant og andre norske filmtidsskrift, og jeg merket meg utsagnet om at Filmavisa inneholdt «en spennende debatt om formidling av ideer og holdninger gjennom filmuttrykket, og er i dag en unik kilde til å forstå den norske 1970- og 1980-tallsfilmen» (Iversen, 2010). Dette fikk jeg lyst til å undersøke: Hvilke debatter ble ført? Hva var Filmavisas holdning til norsk film; bidrar avisa, som Iversen påstår, til forståelse av den norske 70- og 80-tallsfilmen? Kanskje er Filmavisas bidrag viktigere når det gjelder å gi et innblikk i tidens norske filmkulturelle, kulturelle og politiske strømninger? Hva skrev Filmavisa om? Hadde Filmavisa innflytelse i norsk filmoffentlighet? Og for å sette avisa inn i en samtidig kontekst: Hvordan var de samtidige politiske og kulturelle forholdene i Norge, og hva var situasjonen i norsk filmbransje på overgangen mellom 70-tallet og 80-tallet? Dette er spørsmål jeg ønsker å belyse i min oppgave. For ikke å gape over for mye, har jeg avgrenset beskrivelsen av den norske filmoffentligheten til det som relaterer seg direkte til Filmavisa. Jeg vil altså undersøke Filmavisas debatter, holdning til norsk film og rolle i filmoffentligheten. Iversen plasserer Filmavisa blant de «riktige» norske filmtidsskriftene (2010). Jeg vil også sette Filmavisa inn i en tidsskriftsammenheng. Men først en kort presentasjon av Filmavisa

Onboarding av nyansatte og hvilken betydning det har for turnover i organisasjoner

Forskning viser at mange nyansatte avslutter arbeidsforholdet allerede i løpet av det første året. På bakgrunn av dette ønsker vi å belyse hvordan en kan legge til rette for at nyansatte tilpasser seg i organisasjonen på best mulig måte. I denne sammenheng har vi sett på begrepet onboarding, også kalt organisasjonssosialisering, og undersøkt hvordan en vellykket onboarding av nyansatte kan ha en effekt på deres intensjoner om å bli i organisasjonen. Oppgavens problemstilling er følgende; Hvordan kan en tilpasset onboarding prosess bidra til å hindre at nyansatte slutter i jobben i løpet av det første året? For å kunne besvare problemstillingen er det blitt hentet ut relevant teori på området som indikerer at opplevd mestringsevne, rolleavklaring, sosial integrasjon og kulturbevissthet er viktig for en vellykket onboarding av nyansatte. Det viser seg også at bruk av rollemodeller og fokus på forpliktelsesorientert HR er faktorer som ytterligere bidrar til at nyansatte tilpasser seg i organisasjonen. Dette har gitt utgangspunkt for innhenting av data. Vi har benyttet kvalitativ metode og gjennomført fire dybdeintervjuer i to organisasjoner, hvorav to informanter var fra HR avdelingen og to medarbeidere som nylig hadde vært igjennom en onboarding prosess. Vi ønsket å undersøke i hvilken grad organisasjonene la til rette for mestringsevne, rolleavklaring, sosial integrasjon og kulturbevissthet hos nyansatte, og hvilken betydning rollemodeller og forpliktelsesorientert HR har for onboarding prosessen og turnoverintensjon. Resultatene av undersøkelsen indikerer at organisasjoner som legger til rette for at nyansatte opplever mestring, rolleavklaring, sosial integrasjon og kulturbevissthet i løpet av onboarding prosessen trolig vil kunne vise til lavere turnover. Våre funn antyder videre at rollemodeller er spesielt egnet for integrering av nyansatte. Organisasjoner som har fokus på å utvikle en gjensidig forpliktelse mellom medarbeider og organisasjon kan, i følge våre funn, skape medarbeidere som er mer motvillige til å avslutte arbeidsforholdet

The Meaning of the Physical Environment in Child and Adolescent Therapy: A Qualitative Study of the Outdoor Care Retreat

Research on common factors in therapy largely focuses on qualities in the therapist, relationship, or client, with little attention to the meaning of the physical environment. This study contributes to the literature on common factors, aiming for a qualitative in-depth analysis of the ways place, nature, and natural materials affect therapy with hospitalized chronically ill children. The study compares the experience of therapy in the Outdoor Care Retreat (OCR)—an architect-designed cabin in a natural setting behind the Oslo University Hospital in Norway—with therapy in a traditional hospital setting. The findings are based on two group interviews with seven leaders, six individual interviews with therapists (psychologists, social workers, and medical doctors), and four individual interviews with parents of hospitalized chronically ill children. The qualitative data were analyzed according to reflexive thematic analysis and categorized into eight main themes. The (1) affordances of the OCR positively influenced the therapy. The analysis yielded examples of positive influence from the natural setting and materials on both child and therapist, in terms of (2) natural bodily reactions, (3) multifaceted role activation, (4) situations of opportunities, (5) restorative emotional reactions, (6) stronger alliance, and (7) valuable expectations. The subthemes demonstrate which mechanisms were in play, and how these contribute to (8) therapeutic flow in a holding environment. The case study demonstrates the value of considering place and nature for therapy with children. A model of the meaning of the physical environment in therapy is proposed, to be tested in further research.acceptedVersio

Et klasserom utenfor klasserommet. Mestring gjennom uteskole- og nærmiljøpedagogikk

Med denne studien ønsket vi å finne ut hvordan uteskole kan bidra til nærmiljøpedagogikk ved en distriktsskole. Gjennom bruk av kvalitativ metode, har vi både gjennomført intervju og vært ute i feltet for å observere ved en distriktsskole i vår kommune. Vi har vært opptatt av å komme nærmere inn på respondentene og deres opplevelser med, og oppfatning av uteskole og nærmiljø. Som lærerstudenter går vi likevel inn med en forforståelse for fenomenene. Vi har derfor fokusert på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming gjennom prosjektet. Empirien vi fikk gjennom intervju og observasjon, la grunnlaget for datamaterialet vi benyttet oss av i analysen. Funnene viser til at for å kunne ha en nærmiljøpedagogisk undervisning, er læreren nødt til å ta med undervisningen ut av klasserommet. Samtidig kom vi fram til at uteskolelæreren må arbeide med faglig bevissthet for at elevene skal kunne se sammenhengen mellom teori og praksis. Den mestringen elevene opplever er nødvendig for at elevene skal lære, utfolde seg og takle de utfordringene de står ovenfor i og utenfor skolen. Uteskole som undervisningsmetode gir variasjon og er et supplement til annen undervisning, og slik kan undervisningen bli tilpasset og dermed passe et større mangfold av elever