Det bortkomne faget … Naturfaget tilbake i norsk grunnskole Synteserapport for prosjektet: Natur- og miljøfag etter Reform 97, en evaluering ut fra et elevperspektiv

Flere studier på 90-tallet viste at naturfagets stilling var svekket (Sjøberg 1994; Lie, Kjærnsli og Brekke 1997; Nergård 1994). I det intergrerte orienteringsfaget (o-fag) i barneskolen var naturfagets plass svak både i lærebøkene og i klasserommet. Den internasjonale TIMSS-undersøkelsen (Third International Mathematics and Science Study) viste at norske 13. åringer lå under eller rundt gjennomsnittet når det gjaldt kunnskaper i naturfag (Lie, Kjærnsli og Brekke 1997). Spesielt var resultatene dårlige i emner knyttet til fagområdene kjemi og fysikk. Videre viste TIMSS-undersøkelsen at Norge var etter Japan det landet som hadde størst forskjell mellom gutter og jenters holdninger til faget. Gjennom arbeidet med ny læreplan for grunnskolen ble naturfagets situasjon vektlagt og et viktig resultat er at en har fått et natur- og miljøfag på alle klassetrinn i grunnskolen, og spesielt i barneskolen. Dette er utvilsomt en av de større strukturelle endringene fra Mønsterplanen 87 (M87) til Reform 97 (R97). I dette prosjektet har vi valgt å evaluere natur- og miljøfaget på slutten av mellomtrinnet. Det er på barnetrinnet en har fått overgang fra det integrerte ”orienteringsfaget” til ”natur- og miljøfag”, den største endring for naturfaget med innføring av den ny læreplanen. Hovedmålet for prosjektet har vært: I hvilken grad har en nådd de faglige og holdningsmessige målsetninger Reform 97 setter for natur og miljøfaget? Dette er konkretisert i disse spørsmåla som er laget ut fra de felles måla i Læreplanen i natur- og miljøfag 97 (L97): · har jenter og gutter på lik linje utviklet kunnskaper, ferdigheter, engasjement, interesse og holdninger til alle deler av faget? · har elevene utviklet kunnskaper og ferdigheter i alle deler av faget som de kan anvende i dagliglivet og i forhold til samfunnet og miljøet rundt seg? · har elevene fått kunnskap og øvelse i naturvitenskaplig historie, tenke- og arbeidsmåte? · har elevene møtt et bredt spekter av arbeidsmåter og gjennom praktiske aktiviteter fått opplevelser, ferdigheter og erfaringer som kan anvendes i praktiske gjøremål

Altered pharmacological effects of adrenergic agonists during hypothermia

This article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons license, and indicate if changes were made. The Creative Commons Public Domain Dedication waiver applies to the data made available in this article, unless otherwise stated. This article is also available via DOI:10.1186/s13049-016-0339-8Rewarming from accidental hypothermia is often complicated by hypothermia-induced cardiac dysfunction, calling for immediate pharmacologic intervention. Studies show that although cardiac pharmacologic support is applied when rewarming these patients, a lack of updated treatment recommendations exist. Mainly due to lack of clinical and experimental data, neither of the international guidelines includes information about pharmacologic cardiac support at temperatures below 30 °C. However, core temperature of accidental hypothermia patients is often reduced below 30 °C. Few human studies exploring effects of adrenergic drugs during hypothermia have been published, and therefore prevailing information is collected from pre-clinical studies. The most prominent finding in these studies is an apparent depressive effect of adrenaline on cardiac function when used in doses which elevate cardiac output during normothermia. Also noradrenaline and isoprenaline largely lacked positive cardiac effects during hypothermia, while dopamine is a more promising drug for supporting cardiac function during rewarming. Data and information from these studies are in support of the prevailing notion; not to use adrenergic drugs at core temperatures below 30 °

Alt er partikler

Partikkelteorien kan brukes til å forklare/ forstå mange fenomen i nesten alle deler av naturfaget (naturvitenskapen): * egenskaper hos gasser, væsker og faste stoff * faseoverganger (fordamping, koking, kondensering, størkning osv) * løsninger * osmose og diffusjon som er viktige fenomen i naturfaga * teorien er og viktig for å forstå ny teknologi som f.eks. lagring av hydrogen inne i faste stoffer. I den nye læreplanen i naturfag for grunnskolen blir partikkelteorien innført i 5-7. klasse. På disse klassetrinna bruker en teorien for å beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger, altså punkt 1 og 2. De andre punkta ovafor bør komme naturlig i tilknytning til arbeid med kjemi- og biologidelen av naturfaget lengre oppe i klassetrinna

A novel ECG-biomarker for cardiac arrest during hypothermia

Background: Treatment of arrhythmias evoked by accidental or therapeutic hypothermia and rewarming remains challenging. We aim to find an ECG-biomarker that can predict ventricular arrhythmias at temperatures occurring in therapeutic and accidental hypothermia. Main body: Evaluation of ECG-data from accidental and therapeutic hypothermia patients and experimental data on ECG and ventricular fibrillation (VF) threshold in hypothermic New Zealand White Rabbits. VF threshold was measured in rabbit hearts cooled to moderate (31 °C) and severe (17 °C) hypothermia. QRS-interval divided by corrected QT-interval (QTc) was calculated at same temperatures. Clinical QRS/QTc data were obtained after a systematic literature review. Rabbit QRS/QTc values correlated with risk for VF (correlation coefficient: 0.97). Human QRS/QTc values from hypothermic patients, showed similar correlation with risk for ventricular fibrillation in the experimental data (correlation coefficient: 1.00). Conclusions: These calculations indicate that QRS/QTc has potential as novel biomarker for predicting risk of hypothermia-induced cardiac arrest. Our findings apply both to victims of accidental hypothermia and to patients undergoing therapeutic hypothermia during surgery or after e.g. cardiac arrest

Den gode granskingsgruppe, i den gode granskingen

Den akademiske debatten om ulykkesgransking er elastisk og diffus. Overordnet sett gjennomføres en god nivå 3 gransking som en systematisk-, ikke-lineær prosess. Herunder vil svaret på hva som er en god gransking variere ut fra hendelsen som granskes og formålet (Sklet, 2002). Som et fenomenologisk-studie stiller forskningsprosjektet likevel spørsmål om det finnes noen felles prinsipper i granskingsmiljøet om hva som utgjør den gode ulykkesgranskingen ved å studere granskerens og andre granskings-eksperters forståelse og erfaring med hva som gjør en gransking av hendelse god. Teorikapittelet gir leseren en innføring i granskingens formål (Tinmannsvik, Sklet & Jersin, 2004), stegene i nivå 3 gransking (Kjellén & Albrechtsen, 2017; Tinmannsvik & Kjellén, 2018), og granskernes «verktøykasse» av metoder, teorier, perspektiver, og modeller (Tinmannsvik, m.fl., 2004). Forskningsprosjektet har funnet ut at den gode granskingen ikke bare er en sjekkliste som kan læres på et ulykkesgranskings-kurs. Den gode granskingen handler kanskje i større grad om den gode granskingsgruppe. Oppgaven identifiserer fire sett med personlige egenskaper som karakteriserer medlemmer av en tverrfaglig granskingsgruppe. Den gode granskingsgruppen er en kombinasjon av følgende egenskaper: (1) Systematisk tilnærming i gransking, (2) Sikkerhetsfaglig fagkompetanse, (3) Operativ fagkompetanse, og (4) Tidligere granskingserfaring. I denne sammenheng avdekker oppgaven tre dilemmaer i granskingsarbeidet som det ikke finnes noen eksplisitt teori om: (1) dilemmaet mellom systematisk og tilpassing etter hendelse, (2) dilemmaet mellom objektiv sannhet og konstruksjon av sannhet, og (3) Dilemmaet mellom ansvarsgransking og årsaksgransking (se kap. 6.3). På bakgrunn av forskningsprosjektets funn anbefales det at man ser på hvordan de to dilemmaene kan formidles i undervisning og fremdyrke egenskaper hos den gode granskeren. I tillegg anbefaler jeg Justis- og beredskapsdepartementet å gjøre ny vurdering av Regler for granskingskommisjoner. Regelverket er noe utdatert i forhold til hvordan granskingsmiljøet vurderer kvalitet i et systemperspektiv. Forskningsprosjektet gir også forslag til hvordan granskere kan kvalitetssikre granskingen underveis i prosessen

Winback’s funksjon på konkurransen i mobilmarkedet : hvordan påvirker winbacksalg konkurransen i mobilmarkedet?

Masteroppgave økonomi og administrasjon - Universitetet i Agder 2016Konfidensiell til / confidential until 01-07-202