An Econometric Analysis Of Aging And Alumni/ae Altruism

While many have studied the motivations for altruism, this paper analyzes the link between aging and alumni/ae giving and, in particular, the changes in donations that are associated with retirement.  An econometric methodology is provided that can be used to predict changes in giving based on the aging process.  The empirical results, based on the giving of several classes of a small liberal arts college, demonstrate that giving variations (between classes) can be largely explained by age/retirement variables.  In addition, possible cohort effects are introduced by adding variables pertaining to the economic conditions for the year in which a class graduated.  It is found that starting out (graduating) in poor economic conditions will curtail giving throughout one’s life

α-Tocopherol in plasma and milk from organically managed dairy cows fed natural or synthetic vitamin E or seaweed

The objective was to compare the effects of supplementing lactating dairy cows with synthetic (All-rac), natural (RRR) α-tocopheryl acetate or seaweed with a control on the concentration of α-tocopherol in blood and milk. Twenty four dairy cows in mid lactation, fed an organic feed ration, were randomly allocated to the four treatments in a replicated Latin square design. Plasma and milk α-tocopherol concentrations were higher in RRR and All-rac than in the other treatments and higher in RRR than in All-rac. RRR-α-tocopherol was the predominant steroisomer (> 86%), in both plasma and milk, whereas the remaining part was largely made up by the three synthetic 2R isomers. In cows fed the control, seaweed and RRR, the proportion of RRR-α-tocopherol in plasma and milk constituted more than 97% of the total α-tocopherol. The study demonstrated that dairy cows in mid and late lactation have preferential uptake of RRR-α-tocopherol compared to other stereoisomer

Drawing with SAT: four methods and A tool for producing railway infrastructure schematics

Schematic drawings showing railway tracks and equipment are commonly used to visualize railway operations and to communicate system specifications and construction blueprints. Recent advances in on-line collaboration and modeling tools have raised the expectations for quickly making changes to models, resulting in frequent changes to layouts, text, and/or symbols in schematic drawings. Automating the creation of high-quality schematic views from geographical and topological models can help engineers produce and update drawings efficiently. This paper introduces four methods for automatically producing schematic railway drawings with increasing level of quality and control over the result. The final method, implemented in the open-source tool that we have developed, can use any combination of the following optimization criteria, which can have different priorities in different use cases: width and height of the drawing, the diagonal line lengths, and the number of bends. We show how to encode schematic railway drawings as an optimization problem over Boolean and numerical domains, using combinations of unary number encoding, lazy difference constraints, and numerical optimization into an incremental SAT formulation. We compare drawings resulting from each of the four methods, applied to models of real-world engineering projects and existing railway infrastructure. We also show how to add symbols and labels to the track plan, which is important for the usefulness of the final outputs. Since the proposed tool is customizable and efficiently produces high-quality drawings from railML 2.x models, it can be used (as it is or extended) both as an integrated module in an industrial design tool like RailCOMPLETE, or by researchers for visualization purposes.publishedVersio

The relationship between the perception of reduced performance due to injury or illness and basic psychological need satisfaction in Norwegian youth elite handball: a cross-lagged panel analysis

This study investigated the relationship between perceived reduction in performance due to injury or illness (RPII) and basic psychological need satisfaction in youth elite handball. Participants were 174 elite youth handball players between 15 to 18 years of age, from five different sport schools. It was a quantitative study, with two time points (one week apart), resulting in a crossed-lagged structural equation model. Competence and relatedness satisfaction were found invariant across the two time points, autonomy was not. The structural model showed good fit ((S- B χ²) = [df = 130, N= 174] = 182.327, p < .0017; CFI = .96; RMSEA = .05 [.03-.06], and SRMR = .08). Competence (β= .64, 95%CI: .51, .76), relatedness (β= .77, 95%CI: .66, .88) and RPII (β= .51, 95%CI: .37, .66) showed moderate temporal stability. When accounting for previous levels of the basic psychological needs, RPII negatively predicted competence (β= -.20, 95%CI: -.35, .83) and relatedness (β= -.16, 95%CI: -.30, -.01). Taken together, these findings suggest that experiencing RPII can have implications for basic psychological need satisfaction in youth elite handball, showing that factors other than psychosocial ones may play a role therein

Vern og skjøtsel av kysthei i Rogaland

Steinnes, A. 1988. Vern og skjøtsel av kysthei i Rogaland. Økoforsk rapport 1988, 11 : 1-119. Rapporten omtalar kystheiar i Rogaland og er utarbeidd som ein del av Økoforskprosjektet "Oversikt over botaniske verneverdiar i Rogaland". Kysthei er ein naturtype som er i rask endring, og som blei vurdert som utsett på sikt. Rapporten er skriven dels ut frå litteratur, dels ut frå undersøkingar i felt. Tretten ulike typar kystheivegetasjon er omtalt. Floraen i kystheiane i Rogaland er fattig og prega av kystbundne artar. Formålet med å verne kysthei er dels å verna eit kulturlandskap, dels å verna eit økosystem. Dei ulike brukarinteressane i kystheiane er vurdert, og vernekriteria definert. Vern av kysthei har lita meining dersom ikkje bruk og skjøtsel blir vurdert samstundes. Dei viktigaste skjøtselstiltaka er brenning tidleg om våren og beiting med vekt på sauebeiting om vinteren. Men ein skal vera varsam med ukritisk brenning av alle slags heitypar. Ti heitypar er undersøkt i felt. Tre av dei har nasjonal verneverdi og bør vernast etter naturvernlova. Rapporten viser at heilandskap er ein trua naturtype

Botanisk inventering av vestenden av Nord-Talgje, Finnøy, Rogaland, med forslag til skjøtselsplan

Steinnes, A. 1988. Botanisk inventering av vestenden av Nord-Talgje, Finnøy, Rogaland, med forslag til skjøtseisplan. Økoforsk rapport 1988, 4: 1-59. Dette er ei undersøking av floraen og vegetasjonen på vestre del av Nord-Talgje, Finnøy kommune i Rogaland. Det vart funne sjeldne vegetasjonstypar som kalkenger, urterik tørrhei, rike rosekratt og rikmyr. Dessuten finst utformingar av røsslyng-klokkelyng-tørrhei, fattigmyr og rik svartorskog. Området er ubebygd; det meste er og moderat beitepåvirka. Det er planlagt hyttefelt innan området. Området er særs verneverdig, og det er utarbeidd eit forslag til skjøtseisplan

Vilkår for profesjonell identitet? : danning av profesjonell identitet som førskulelærar i eit lekmannsprega og tradisjonelt arbeidsfelt

Problemområde og problemstilling: Ein omfattande ekspansjon i barnehagefeltet har ført til større fokus på barnehagen dei siste åra. Fram til i dag har det vore lite forsking på barnehagen sitt innhald, med den følgje at vi har lite eksakt kunnskap om dette området. Med satsinga på ”Barnehageløftet” er blikket i sterkare grad retta mot barnehagen sitt innhald enn det har vore tidlegare. Eg har i dette arbeidet vore oppteken av førskulelæraren si rolle i barnehagen. Barnehagen skal vere eit pedagogisk tilbod til barn i førskulealder. Det er ikkje tilstrekkeleg å passe barn. Barnehagen sitt samfunnsmandat gir førskulelæraren og barnehagen ansvar for å legge til rette for omsorg, oppseding og læring (Lov om bhg 2005). Gjennom flyttinga til Kunnskapsdepartementet vert barnehagen sett som ein del av utdanningssystemet. Mitt utgangspunkt har vore at førskulelæraren er viktig for barnehagen sin kvalitet, ved at den kunnskapen ho har fått gjennom utdanninga dannar basis for profesjonell praksis. Dette er nok ei forenkling og eit ideal meir enn ei udiskutabel sanning. I oppgåva har eg sett fokus på danning av profesjonell identitet som førskulelærar i eit lekmannsprega og tradisjonelt arbeidsfelt. Førskulelæraren skal ut i eit yrke som har mange likskapar med heimen sine oppgåver. Å ta hand om barn er noko ein har gjort til alle tider utan utdanning, og ei generell oppfatning er at dette er noko dei fleste kan meistre. Bae (1996) peikar på at førskulelæraren tradisjonelt har hatt ei laust definert yrkesrolle, samstundes som den i stadig større grad er utsett for forventningar og krav utanfrå i høve eigen yrkesfunksjon. Fleire peikar på barnehagen sin usynlege pedagogikk og at dette kan ha innverknad på førskulelæraren si yrkesrolle. I oppgåva har eg stilt to hovudspørsmål: - Kva er sentralt i danning av profesjonell identitet som førskulelærar, og korleis vert denne prega av barnehagen som tradisjonelt og lekmannsprega arbeidsfelt? - Kva utfordringar møter førskulelærarane i høve til danning av profesjonell identitet? Problemstillinga eg har arbeidd utifrå er: Vilkår for profesjonell identitet? Danning av profesjonell identitet som førskulelærar i eit lekmannsprega og tradisjonelt arbeidsfelt. Metode: I denne oppgåva har eg nytta både kvantitative og kvalitative metodar. Gjennom rettleiar har eg hatt tilgang til databasen StudData. StudData-innsamlinga som har vore relevant for mitt arbeid har vore gjennomført som survey-undersøking med spørjeskjema til studentane ved førskule, allmenn, sjukepleie og sosialarbeidarutdanningane ved Høgskolen i Oslo og nokre andre utvalde høgskular. Når det gjeld førskulelærarstudentane har undersøkinga omfatta studentane ved Høgskolen i Oslo og Høgskulen i Volda i første og siste semester av utdanninga (hausten 2000 og våren 2003). Gruppa førskulelærarstudentar vert i arbeidet definert som ei gruppe utan at det vert gjort komparasjonar mellom studentane i Volda og Oslo. Ved enkelte høve når dette er relevant, vert det trekt samanlikningar mellom førskulelærarstudentane og dei andre utdanningsgruppene i materialet. I tillegg til StudData-materialet har eg nytta intervju av ni nyutdanna førskulelærarar, som avslutta utdanninga våren 2001. Til intervjua har eg nytta kategoriar frå spørjeskjema som eg fann særleg relevante for mitt arbeid, som utgangspunkt for utarbeiding av intervjuguiden. Slik kunne det skapast samanheng mellom undersøkingane og eg fekk gå i djupna på spørsmål som var særleg aktuelle i høve til problemstillinga. Data/kjelder: Oppgåva bygger på utvalde kategoriar i StudData-undersøkinga og intervjua som kan seie noko om vilkår for danning av profesjonell identitet. I høve til teoriar knytt til omgrepet profesjonell identitet har eg særleg nytta Mead (1934) sin teori om symbolsk interaksjonisme og Bourdieu (1995) sin teori om felt, habitus og kapital. Den siste er også knytt til barnehagen som tradisjonelt arbeidsfelt. Eg har også nytta ulike kjelder om barnehagen sin framvekst og innhald, og har sett barnehagen og førskulelærarutdanninga i lys av rammeverket. Dette har samanheng med dei sentrale omgrepa i problemstillinga. I høve til møtet med yrkesfeltet har eg nytta Hauge (2001) sin rapport frå eit rettleiingsprosjekt med nyutdanna førskulelærarar, og Darling-Hammond (1990) sine perspektiv på kva som er viktige faktorar i introduksjonen til yrket. Resultat/hovudkonklusjonar: Eg har ikkje hatt som mål å skulle gjere statistiske generaliseringar eller slå fast kausale samanhengar. Til det er området for komplisert og datamaterialet ikkje tilstrekkeleg, slik eg ser det. Mitt mål har vore å rette søkjelyset mot eit område av interesse, med håp om at det også skal vere interessant og relevant for andre. Eg vil her fokusere på dei utfordringane førskulelæraren møter i danning av profesjonell identitet. Profesjonell identitet er ikkje eit eintydig og uproblematisk omgrep å skulle operasjonalisere. Utgangspunktet for min bruk av omgrepet har vore at profesjonell identitet handlar om førskulelæraren si oppfatning av kva som er god yrkesutøving og om si eiga rolle som profesjonell yrkesutøvar. Den profesjonelle identiteten vert definert som del av ein breiare sjølvidentitet og blir danna gjennom erfaringar på ulike arenaer i livet. Bruken av omgrepet set også fokus på å kople forventningar til profesjonen med eigen personlegdom (Heggen 2005, 2007. Skau 2002). I dette perspektivet kan det vere mange måtar å vere ein god førskulelærar på og difor ikkje mogleg å definere grensene for profesjonell identitet. Førskulelærarstudentane møter utdanninga med ulike erfaringar som vil prege forventningane og vere avgjerande for korleis dei møter denne. Dei er også på ulike måtar påverka av samfunnet sitt syn på barnehagen og på forventningane til førskulelærarrolla. Undersøkingane eg har nytta viser at utdanning ikkje nødvendigvis er eit hovudprosjekt, men at den kan vere eit delprosjekt på linje med andre viktige aktivitetar i livet. Slik vil andre tilhøve enn utdanninga verke inn på den profesjonelle identiteten. I datainnsamlinga har ein sett fokus på kompetanseområda fagleg kunnskap, verdiar og haldningar, praktiske ferdigheiter og personlege evner. Særleg interessant finn eg studentane sine oppfatningar av fagkunnskapen sin betydning i utdanning og yrke. StudData-undersøkinga viser at sjølv om mange av studentane meiner at fagkunnskapen er viktig, er det langt under halvparten som svarar at dei har hatt svært stort utbytte av utdanninga når det gjeld utvikling av slike fagkunnskapar. Innanfor utdanninga kan studentane oppleve ulike motsetnader og dels vert det opp til studentane sjølve å løyse desse. Tilhøvet mellom teori og praksis ser ut til å vere ei utfordring, og det er eit aktuelt spørsmål om utdanninga er i takt med det feltet ein utdannar til. Her er det eit sentralt moment at ein på grunn av lite forsking har lite konkret kunnskap om barnehagen sitt innhald. Informantane frå intervjua skildrar eit møte med yrket der dei gjer andre oppgåver enn dei forventa med bakgrunn i utdanninga. Som ein konsekvens av dette stiller dei spørsmål ved det teoretiske prosjektet i utdanninga. Dette viser også andre undersøkingar, som til dømes Hauge (2001)