Regional frekvensanalyse av hydrologisk tørke og lavvann

An assessment of extreme hydrological low flow and drought events is of vital importance to water resources management. One way to reduce the uncertainty in the estimate of the extreme events is to use a regional dataset with observations from several sites. This procedure is commonly applied for floods, and is therefore often referred to as the ‘index flood’ method. This method is also applicable to drought. In this study the index method is applied for the characteristics of drought duration and deficit volume. Because the region under study is affected of water being stored as snow during winter, a distinction between the summer and winter low flow has to be made. L-moments are used to test the regional homogeneity and for determination of the regional distribution. Homogeneous regions is defined based on a split sample procedure

Musikk med de små

Bacheloroppgåve i småbarnspedagogikk PE3-312 Mai 201

Vurdering av minoritetselevers språkferdigheter i grunnskolen.

Artikkelen er opprinnelig gitt ut i tidsskriftet NOA. Norsk som andrespråk. Tidsskriftet er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/issue/archiveVurdering, testing og kartlegging er et omdiskutert tema i norsk skolepolitikk, og minoritetsspråklige elevers resultater på ulike typer vurderinger får mye oppmerksomhet. Denne artikkelen gir en oversikt over forskningen på vurdering av minoritetselevers språk i skolen ved å se på hva som har vært i forskernes søkelys på dette området de siste 30 årene. Artikkelen er basert på norske studier der selve vurderingen eller resultatene av den er det sentrale. I artikkelens første del tematiseres forskning på ulike kartleggingsverktøy og –rutiner som brukes i skolen, og hvordan disse verktøyene fungerer i møte med minoritetselever. Videre presenteres forskning relatert til vurdering på elevenes morsmål, og eventuelle sammenhenger mellom vurdering på morsmål og på norsk. Oppfølging av vurdering og krav til lærerkompetanse i skolens vurderingsarbeid diskuteres avslutningsvis. Forskningen som presenteres, ses i lys av de utdanningspolitiske rammene for vurdering i skolen

Bør akutt massiv lungeemboli opereres? : Pasientkasus og litteraturstudie

Introduction: February 2005 was a patient treated for AMPE at Ullevål University hospital with open pulmonary embolectomy. Surgery was used as a last resort when other treatment failed. What are the indications for open pulmonary embolectomy? Should AMPE be operated? We present a case report and a literature study of 1) Diagnostics, 2) Epidemiology, 3) Pathophysiology and 4) Treatment of AMPE. Methods: We have searched PubMed and The Cochrane Library for relevant articles. The Norwegian Patient Registry, Statistics Norway and the patient registry at Ullevål University hospital has been used for epidemiology. Results: CT is now the first choice for the diagnosis of PE. Echocardiography can identify RV dysfunction, indicating AMPE. In 2004, 3652 patients in Norway got the diagnosis pulmonary embolism, 406 of these had AMPE. The same year 184 patients had pulmonary embolism as cause of death. AMPE causes right ventricular failure and decrease of left ventricular preload due to increased pulmonal resistance. This gives a reduction of cardiac output. There is also seen hypoxaemia. Treatment options are trombolysis, different interventional radiology techniques and surgery with open pulmonary embolectomy. In 2004, one patient with AMPE were operated. Discussion: Trombolysis is normally used as the first treatment option. There are no randomized controlled studies comparing surgery, trombolysis or catheter techniques. Recent studies show good results with surgery. Indications for surgery are serious hemodynamic instability with RV dysfunction, contraindications to trombolysis or failed trombolysis. Conclusion: We believe there is an underuse of surgery in the treatment for AMPE in Norway. Early surgical intervention may improve overall survival. To accomplish this, patients with AMPE should be evaluated by an interdisciplinary team including surgeons

Sederingspraksis og intensivpasientens sederingsbehov - i takt? : En kartlegging av intensivsykepleieres oppfatninger og vurderinger

Sammendrag: Formål: Hensikten var å kartlegge og beskrive intensivsykepleieres oppfatning av sederingspraksis i egen avdeling samt deres vurdering av sederingsbehov hos intensivpasienter som sederes og respiratorbehandles i mer enn 24 timer. Teoretisk perspektiv/litteraturgjennomgang: ”The Symptom Management Modell” ved Dodd et al. (2001) ble anvendt som strukturerende element for oppgaven der hovedfokus ble knyttet til dimensjonen ”symptomhåndteringsstrategier”. Dimensjonen ”symptomerfaringer” ble knyttet til aktuelle symptomer og tegn som kan være uttrykk for dem. Sosiale og kulturelle variabler i tråd med modellens omgivelsesdomene ble kartlagt. Gjennomgangen av forskning og annen aktuell litteratur gav i tillegg et viktig grunnlag for studien. Metode: En beskrivende studie. Spørreskjema ble sendt til 183 intensivsykepleiere ved tre generelle intensivavdelinger fra tre universitetssykehus i Norge. Åttiseks returnerte og gav en svarrespons på 47 prosent. Dataene ble lagt inn og analysert i statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS), versjon 15. Analyser; frekvensfordelinger, test av sentralmål, variasjoner, forskjeller og korrelasjoner. Resultater: Kontinuerlige infusjoner med fentanyl og midazolam var vanligst. Forlenget oppvåkning ble ansett å forekomme hyppig, men daglig avbrytelse av sederingen/vekking eller analgesibasert sedering med minimal bruk av sedativa var ikke praksis. Det var signifikante forskjeller i avdelingenes systematikk i bruken av subjektive scoringssystemer, dokumentasjon og forordning av sederingsnivå. Objektive scoringssystemer/protokoller ble ikke anvendt. Vurderinger sammen med lege var viktigst vedrørende sederingsbehov, mens pårørende hadde liten betydning. Critical illness polynevropati/-myopati (CIP/CIM) ble av 3/4 anslått å forekomme ofte, mens under halvparten anslo at andre symptomer gjorde det. Motor activity assessment scale (MAAS) ble systematisk anvendt av halvparten av intensivsykepleierne mens andre skalaer for differensiering eller gradering av intensitet/alvor ble lite brukt. De viktigste tegnene for vurdering av sederingsbehov var respons på kontakt, hosterefleks, våkenhetsgrad, ansiktsmimikk/grimaser, agitasjon, muskeltonus og tubetoleranse. Konklusjon: Fordi CIP/CIM ble ansett å forekomme ofte, må en kritisk vurdere om reelt sederingsbehov avdekkes, og endring av vurderingsmetoder bør overveies. En ytterligere kartlegging av vurderinger for å avdekke forekomsten anbefales. Andre symptomtilstander ble underestimert sett i forhold til pasientstudier og bruk av hjelpemidler for differensiering eller vurdering av intensitet/alvor anbefales. Ut fra de tegn intensivsykepleierne vurderte, kan andre hjelpemidler enn MAAS dekke vurderingene bedre. Økt fokus på analgesibasert sedering og daglig avbrytelse av sederingen bør overveies for å redusere faren for forlenget oppvåkning. Kontinuitetsfremmende dokumentasjonsrutiner og systemer for tverrfaglige vurderinger der pårørendes oppfatninger inkluderes kan bidra til enda mer adekvat vurdering av intensivpasientens sederingsbehov

HMS ved risikofylt produksjonsarbeid

Mitt mål med denne forskningen var å få innsikt i om HMS-utfordringer i en bedrift med høy grad av helserisiko har innvirkning på de ansattes psykososiale miljø, i den grad at det gjør dem urolige for egen helse og begrenser deres trivsel. Bedriften jeg har valgt til å undersøke dette i har mange ulike utfordringer, med høy grad av helseproblematikk dersom det ikke iverksettes gode HMS-tiltak og overvåkes med gode grundige rutiner. I min forskning er HMS det overliggende temaet og jeg har tatt i bruk varierende ulik relevant litteratur for å underbygge i hvilken grad bedriftens forhold påvirker deres ansatte. Ikke bare deres fysiske og psykiske helse, men også sørge for deres trivsel og følelse av trygghet. Jeg har begrenset forskningen til bedriftens populasjon til et utvalg som består av deres tolv produksjonsansatte, da disse er hardest påvirket av HMS-utfordringene. Ut av disse var elleve tilgjengelig, hvorav ti av respondentene ble inkludert i analysen. Deres betraktning av HMS-tiltakene er mest reliable da de arbeider innenfor dette på en daglig basis, som gjør at de har perspektiv på hva som fungerer og ikke. Respondentene mine består av disse tolv produksjonsansatte og informantene består av bedriftens verneombud, brannlagleder og produksjonsleder. Jeg har valgt å ta med disse sistnevnte da disse har den teoretiske begrunnelsen for tiltakene, i tillegg til at de behandler og følger opp eventuelle avvik som måtte oppstå. Jeg har bygget opp forskningen ved hjelp av kvalitativ metode med innspill fra kvantitativ metode, og har benyttet semistrukturerte dybdeintervjuer og deltakende observasjoner kombinert med et spørreskjema for å samle inn data. Som dere vil se har forskningen min avdekket at det faktisk eksisterer andre faktorer som påvirker de ansatte i større grad enn bedriftens HMS-utfordringer