Glaciological and marine biological studies at perimeter of Dronning Maud Land, Antarctica

The author has identified the following significant results. A nearly complete map of the Dronning Land coastline from 10 deg W to 29 deg E was produced. Based on this, it was determined that for the past 20 years, the minimum calving rate from this part of the coastline was 60 cu km/year. The drift speeds were measured for ice floes and bergs between 9 and 20 km/day, and it was found that the number of ice floes of a given size decrease exponentially with size, so that each size class covers approximately the same area. A large melt phenomena at blue ice fields around 70 deg 45' S and 26-29 deg E was discovered

Remembering Tore Gjelsvik (1916–2006)

Tore Gjelsvik, former director of the Norwegian Polar Institute, died at the beginning of this year. He is fondly remembered by a great many people. In this piece, Olav Orheim recalls the man and his key role in Norwegian polar activities. Orheim was head of Antarctic Research at the Norwegian Polar Institute in 1972–1993 and was the institute’s director from 1993 to 2005

Glaciological and Marine Biological Studies at Perimeter of Dronning Maud Land, Antarctica

There are no author-identified significant results in this report

Get Outta My Face[book]: The Discoverability of Social Networking Data and the Passwords Needed to Access Them

Under what circumstances can a social network user be compelled to turn over his or her user identification and password in civil litigation? In three recent cases, courts attempted to answer this question with varied results. The New York Supreme Court Appellate Division refused to allow discovery of private Facebook information in McCann v. Harleysville Insurance Co. because the discovery request was not sufficiently tailored to reach discoverable information. Soon thereafter, the same court allowed discovery of similar material in Romano v. Steelcase, Inc. based on the level of publicity of the social networking account. In McMillen v. Hummingbird Speedway, Inc., the Pennsylvania Court of Common Pleas allowed discovery of private Facebook information based upon similar considerations as the Romano court. The McMillen court questioned whether the plaintiff should be allowed to block discovery by asserting an evidentiary privilege and determined that no reasonable expectation of confidentiality exists on social networking sites. The court determined that as long as a person’s social network sites contain information relevant to the lawsuit, courts should allow litigants to utilize “all rational means for ascertaining the truth.” This Article first summarizes the potential bases to prohibit discovery of social networking information and communication. It then examines the recent case law and identifies the level of protection courts are willing to afford social networking communication and the login information needed to access them in civil discovery

Arbeidsinnvandrerens møte med bygda

Master's thesis in Art and culture studiesUtvidelsen av EU og EØS i 2004 åpnet opp for fri arbeidsinnvandring i Europa. Dette har endret mange små industrielle lokalsamfunn i Norge fordi stedene opplever økt tilflytting av østeuropeiske arbeidsinnvandrere. Bygder opplever fraflytting av yngre innbyggere som fører til utfordringer som lav befolkningsvekst eller å finne seg en ektefelle. Dette har ført til at henteekteskap fra Asia er blitt mer vanlig enn før i mange bygdesamfunn. En del av disse asiatiske innvandrerne starter egne bedrifter og ansetter andre asiatiske innvandrere, som ofte kommer på følge av familiegjenforening. Stat og kommuner utvikler i dag nye integreringsstrategier for å imøtekomme behovene og utfordringene som oppstår på småsteder på grunn av språk og kulturforskjellene som innvandringen fører til. Med utgangspunkt i problemstillingen: ” hva er integrering og hvilken betydning har sted og kulturelle aktiviteter for integreringsprosesser. Spørsmålet belyses med erfaringer fra asiatiske og østeuropeiske arbeidsinnvandrere i to småkommuner i Norge og Skottland”. Studien viser hvordan asiatiske og østeuropeiske innvandrere i en kommune i Norge og en kommune i Skottland, opplever sin egen integrering og hvilken betydning kulturelle aktiviteter har for deres tilhørighet til stedet. Funnene viser at integrering er individuelt. Samtidig viser funnene at språkkunnskaper har en avgjørende rolle for både integrering og for deltakelse på kulturelle aktiviteter. Hovedfunnene viser at gratis språkopplæring og gratis kulturelle lavterskeltilbud i form av inkluderende møteplasser, er nøkkelen til en god integrering for innvandrerne. Gjennom å se på nasjonale integreringsstrategier i Norge og Skottland, ser en store forskjeller på nasjonale rammeverk som de to småkommunene arbeider ut i fra. Dette fører til ulike konsekvenser for integreringen til innvandrerne i de to kommunene. I Skottland har alle innvandrere rett på gratis språkopplæring mens i Norge, har arbeidsinnvandrere ikke rett på gratis språkkurs i følge Introduksjonsloven fra 2003 § 2. Skottland har i tillegg flere nasjonale kulturstrategier i praksis, som gir flere kulturelle lavterskeltilbud for innvandrere i småkommuner enn hva norske småkommuner tilbyr. Innvandrerne i denne studien erfarer denne forskjellen, og de viser til at følelsen av integrering henger sammen med kommunal praksis. Studien viser at innvandrerne i kommunen i Skottland sannsynligvis opplever en lettere integrasjonsprosess og sterkere tilhørighet

A 200-Year Record of Glacier Mass Balance at Deception Island, Southwest Atlantic Ocean, and Its Bearing on Models of Global Climatic Change

"RF-3231-A1."Subglacial volcanic eruptions on Deception Island (63°S, 60°40'W) in 1969 and 1970 revealed ice stratigraphy in fissures and craters. Annual net mass-balance variations from about 1780 A.D. to the present were determined from this stratigraphy. Annual layers were exceptionally well marked by dirt layers, formed each summer when large amounts of dust are blown onto the glaciers from surrounding areas of loose volcanic material. No dust is deposited on the glaciers in the winter because the island is then completely snow-covered. The sections studied originated high in the accumulation area of the glacier, and only minor errors in the record are caused by years missed due to zero or negative net balance. Meteorological data are available from Deception Island from 1944 to 1967; summer degree-days for these years are significantly negatively correlated with stratigraphically determined net mass balances (r= -0.55, P < 0.01). This correlation generally becomes insignificant when dating of the layers is changed by one or more years and thus provides a confirmation of the stratigraphic technique. The correlation also shows that summer degree-days and summer balances must be closely correlated; year-to-year variations in the summer balances, as represented by the summer degree-days, account for a larger proportion of annual net balance variations than do winter balance variations. Close correlation between summer degree-days and summer balances is supported by heat- and mass-balance results on a selected glacier on the island. This glacier was in mass equilibrium for the 1968-1969 balance year but had negative mass balances for the following two years. Shortwave solar radiation contributed most of the heat transfer to the glacier in the summer. Mean gradients with respect to elevation of the summer, winter, and net balance curves are 6, 1, and 7 mm m-1, respectively. The term "mean activity index" is proposed for the latter gradient, and its use is suggested in place of Shumskii's "energy of glacierization" and Meier's "activity index." The stratigraphic studies revealed 23 probable volcanic eruptions since 1780. Although these eruptions have changed significantly the mass and heat balance conditions in the ablation area of the glaciers, their effects were not significant in the accumulation areas, where the ash is buried within a year. Comparisons between summer temperatures at Deception Island and those of 14 other stations in middle to high latitudes in the southern hemisphere show that summer temperature variations at Deception Island are representative of regional variations in the southwest Atlantic Ocean. Mean mass balances for 5-year intervals, and 5-year running means of balances for Deception Island are significantly negatively correlated with observed mass-balance variations from 1946 in the northern hemisphere, and balances in both hemispheres show a marked cyclicity of about 10 years. The same antiphase relationship, with a cycle of 11 years, and a weaker cycle of about 20 years, is found when the entire Deception record is compared with the precise record back to l8l6 from Storbreen, Norway. The entire Deception Island record shows the same general atmospheric warming from the 19th to the present century, as occurred in the northern hemisphere and in lower to middle latitudes of the southern hemisphere. Models proposed to explain climatic changes must account for a global warming from late last century to about 1940, and an antiphase cyclic relationship, characterized by dominant periods of about 11 and about 20 years, in the climatic elements that affect glacier mass balances in middle to high latitudes in the two hemispheres.National Science Foundation Grants GA-4233, GA-14733, GV-26133 and GV-28895

Bevisstgjøring av oppdragelsesintensjoner : en litteraturstudie om refleksjon og språkets bevisstgjørende egenskaper med tanke på foreldreveiledning

Problemområde/problemstilling Temaet i denne oppgaven går innunder fagområdet familiepedagogikk, med forbedring av oppdragelsespraksis i hjem og samfunn som sitt endelige siktepunkt. Familiepedagogisk forskning forutsetter at det ligger mer eller mindre bevisste tanker og ønsker bak foreldrenes oppdragelseshandlinger. Familiepedagogikken går ut i fra at slike oppdragelsesteorier/intensjoner kan bli mer bevisstgjort, men det streves likevel med å finne ut hvordan denne bevisstheten lar seg utvikle. Med utgangspunkt i at familiepedagogikken også finner det sannsynlig at en slik bevissthet, er en viktig forutsetning for å kunne forbedre praksis, har jeg formulert følgende problemstilling: Hvordan kan foreldrenes oppdragelsesintensjoner bli mer bevisstgjort? For å antyde oppgavens praksisbetydning, har flere undersøkelser vist sammenhenger mellom foreldrenes teorier og barns kommunikative og sosiale utvikling. Man finner dessuten sammenhenger mellom oppdragelsesteorier og utvikling av barnets realistiske selvoppfatning (Applegate m.fl.1992; McGillicuddy-DeLissi 1992; Rubin & Mills 1992; Martin & Johnsen 1992). Det kan tyde på at oppdragelsesteoriene spiller en vesentlig rolle, ikke bare for oppdragelsen og hvordan barna utvikler seg, men også for hvordan foreldre og barn etablerer og utvikler samspillet seg i mellom (Sigel m fl.1992; Goodnow & Collins 1990). Metode Denne oppgaven er en litteraturstudie. Med utgangspunkt i bevissthetens nære sammenheng med refleksjon (jf. for eksempel Weniger 1964), skal jeg redegjøre for oppdragelsesbevissthet og gi eksempler på refleksjon i oppdragelsessammenheng. Med tanke på å utvikle foreldrenes refleksjonsevne, ønsker jeg å se nærmere på hva selve refleksjonsevnen kan være avhengig av. Fordi Vygotsky setter refleksjonsevnen i sammenheng med språket, finner jeg det svært interessant å fordype meg i hans teorier på dette området. I denne sammenhengen ønsker jeg også å synliggjøre at Vygotskys teorier om 4 språk og den menneskelige bevissthet, kan bidra innen familiepedagogikk og foreldreveiledning. Kilder Jeg bruker Vygotsky som hovedkilde. Han var i ti år spesielt opptatt av den menneskelige bevissthet og bevissthetens sammenheng med språket vårt. Innen familiepedagogikken finner jeg Oddbjørn Evenshaug og Dag Hallen som sentrale. Med tanke på hva det egentlig innebærer å ha bevissthet rundt oppdragelsesintensjoner, har jeg tatt utgangspunkt i Hirsjärvis analyse av oppdragelsesbevissthet. For å gi eksempler på hvordan foreldre kan reflektere, tar jeg for meg Stephen Brookfield. Og for å se nærmere på hvordan man kan tilrettelegge for refleksjon, benytter jeg Erling Lars Dale som kilde. Dessuten benytter jeg meg av Jesper Juuls eksempel på grunnleggende oppdragelsesverdier, og Kari Killén finner jeg sentral for å påpeke viktigheten av forebyggende arbeid. Til å understøtte og drøfte, viser jeg også til flere empiriske undersøkelser. Resultater og konklusjoner I denne oppgaven har jeg fremhevet refleksjon og begrepsutvikling som forslag til hvordan oppdragelsesintensjoner kan bevisstgjøres. Med utgangspunkt i refleksjonens sentrale rolle for bevisstgjøringsprosessen, finner jeg det sannsynlig at foreldre med mindre bevisste oppdragelsesintensjoner, kan trenge hjelp til selve refleksjonsprosessen. Jeg gir med dette et eksempel på at man gjennom språklig stimulering kan utvikle et fornyet utgangspunkt for refleksjon. Dette utgangspunktet har jeg betegnet som refleksjonsgrunnlag. Tanken er at det kan virke bevisstgjørende å tilegne seg dette grunnlaget, og at det dessuten kan skape grunnlag for en videre utvikling av oppdragelsesintensjoner. I følge Vygotsky tenker og reflekterer vi gjennom grunnformer, som for eksempel begreper. Grunnformer er det man oppfatter og tenker på omgivelsene ut i fra. På denne måten kan en utvikling av tenkningens grunnform, påvirke virkelighetsoppfatningen vår, og dermed virke bevisstgjørende. Foreldrenes syn på oppdragelse og oppdragelsesintensjoner, er på denne måten også avhengig av foreldrenes virkelighetsoppfatning. Ved å utvikle forståelse rundt abstrakte begreper, er det overgangene til mer avanserte tankestrukturer/generaliseringsstrukturer som utvikler tenkningens grunnform, og på denne måten virker disse overgangene bevisstgjørende. Når man for eksempel har lært ordet demokrati, og kan tenke ut fra dette abstrakte begrepet, ser jeg for meg at det kan skape grunnlag for ny forståelse på flere felt. Abstrakte begreper kan på denne måten systematisere og bevisstgjøre mindre abstrakte begreper, som for eksempel foreldrenes mer spontane begreper rundt oppdragelsesintensjoner. Ut fra dette har jeg også antydet en mulig sammenheng mellom foreldrenes begreper og bevisstheten rundt oppdragelsesintensjonene. Med tanke på at voksne langt fra alltid tenker i begreper, som er den mest utviklede formen for tenkning, finner jeg det sannsynlig at de voksnes språk også kan utvikles innen for eksempel oppdragelsesområdet. Som eksempel på abstrakte, systematiserende og bevisstgjørende begreper som dessuten kan danne refleksjonsgrunnlag, har jeg fremhevet oppdragelsesverdier som for eksempel likeverd, integritet, autentisitet og ansvarlighet. Men for å utvikle bevissthet er det avgjørende at begrepene blir tatt i bruk, så jeg vil foreslå at man innen foreldreveiledning tilrettelegger for en slik språklig systematisering, der foreldrene er mest mulig deltakende i prosessen