The Impacts of Labor Market Policies on Job Search Behavior and Post-Unemployment Job Quality

We examine empirically the impacts of labor market policies – in terms of unemployment insurance (UI) and active labor market programs (ALMP) – on the duration and outcome of job search and on the quality of a subsequent job. We find that time invested in job search tends to pay off in the form of higher earnings once a job match is formed. More generous UI raises expected unemployment duration, while improving the quality of the resultant job. Participation in ALMP raises the probability of finding a job and the level of expected earnings, but at the cost of lengthening job search.multivariate hazards, job search, job quality, timing-of-events, NPMLE, MMPH

How do you feel about the college today?

Abbot Pennings answers a question about his feelings on campus in 2016, archived from the SNC website

’’Ite tehty hirviö’’: Tomi Putaansuun taiteilijakuva

Käsittelen pro gradu-tutkielmassani Tomi Putaansuun taiteilijuutta ja kartoitan hänen taiteilijakuvaansa. Tutkin hänen taiteilijuutensa lähtökohtia ja käyn läpi hänen taiteellisen työskentelynsä lapsuudesta nykypäivään elämänkerrallisessa muodossa. Selvitän, missä määrin Putaansuuta voidaan pitää ITE-taiteilijana ja miten hänen taiteilijaidentiteettinsä on kehittynyt ja muuttunut hänen elämänsä aikana. Fenomenologis-hermeneuttisen tutkielmani aineisto koostuu haastattelusta, Putaansuun teoksista ja Mr. Lordista erillisen tarkastelun kohteena. Haastattelun olen analysoinut narratiivisin keinoin. Aloitan käymällä läpi taiteilijatyypitysten ja taidemaailman määrittelyjä, jonka jälkeen esittelen ITE-taiteen ilmiön. Tarkastelen myös alkuperäiskansojen taidetta maskien, tatuointien ja rituaalien muodossa, ja vertaan niitä ilmiöperäisesti Mr. Lordiin. Putaansuu on taiteilijana moniosaaja. Taidemaailmallisesti hän työskentelee pääosin marginaalissa ja hän lukeutuu postmodernin taiteilijuuden taide-eläjä-tyypiksi. Itseoppineisuuden, tee-se-itse-elämäntavan, yksilöllisen taiteilijuuden ja omaperäisen luovuuden perusteella häntä voidaan nimittää myös ITE-taiteilijaksi. Hänen elämäntyylinsä ja työnsä Lordin parissa muodostavat poikkitaiteellisen performatiivisen kokonaistaideteoksen. Hänen taiteilijaidentiteettinsä on ollut aiemmin ristiriitainen: vaikka hän on pitkään tiedostanut työskentelynsä lukeutuvan taiteen piiriin, hänellä oli negatiivinen kuva taiteilijuudesta ja hän hylki ajatusta omasta taiteilijuudestaan. Vasta saatuaan arvostusta 2000-luvun aikana kuvataiteellisista töistään hän on pystynyt käyttämään itsestään sanaa taiteilija.In my Pro gradu thesis I study the artist side of Tomi Putaansuu and define his artist profile. I examine the basis and starting points of his artistry and go through his working with arts from his childhood to present day in a biographical form. I will also research if he can be defined as an ITE-artist and how his identity as an artist has developed and changed over the years. My thesis, in which I have used phenomenological hermenology as a method, is based on an interview of Putaansuu, his artworks and his alter-ego Mr. Lordi as a separate subject of examination. I have use narrative methods to analyse the interview. I begin by going through different artist types and how the world of art is defined. I then present the phenomena of ITE-art and how ITE is defined. I also explore the art of aboriginal people in the form of masks, tattoos and rituals. I will compare these to Mr. Lordi as a phenomena. Putaansuu is a multi-talented artist. He works in the marginal of the art world and he be-longs to a postmodern ‘’art experiencer’’ artist type. He is self-taught individualistic artist who has a do-it-yourself-mentality and distinctive creativity, all of which are important fac-tors in defining him as an ITE-artist. His life style and life work among his band Lordi create an inter-artistic, performative overall-artwork. His artistic identity has been conflicted: even though he has acknowledged that his works are art, he has had a negative image of being an artist and therefore he rejected the idea of his own artist identity. Only after get-ting positive appraisal and respect from his works during the 2000’s he has been able to use the word artist to define himself

Respirasjonsproblemer i de første tre leveår hos barn med fødselsvekt ≤ 2000 gram. En retrospektiv studie av barn innlagt nyfødt intensiv ved UNN Tromsø i perioden 01.01.04 til 31.12.13.

Bakgrunn: Premature barn fødes før lungeutviklingen er fullstendig og har ofte behov for respirasjonsstøtte i nyfødtperioden. Dette gir økt risiko for senere respirasjonsproblemer, herunder luftveisinfeksjoner og økt risiko for bronkial hyperreaktivitet som disponerer for astma. Metode: Retrospektiv studie av 540 journaler på barn med fødselsvekt ≤ 2000 gram og innlagt nyfødt intensiv ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø (UNN Tromsø) i perioden 01.01.04 til 31.12.13. Resultater: 65 av 307 (21%) barn var innlagt på grunn av respirasjonsproblemer i sitt første leveår. Majoriteten av de innlagte barna hadde fått diagnostisert Respiratorisk Distress-Syndrom (RDS) under nyfødtperioden og/eller bronkopulmonal dysplasi (BPD) ved 36 ukers postmenstruell alder. Over 2/3 av innleggelsene var ved Barne- og ungdomsklinikken ved UNN Tromsø, de resterende ved UNN Harstad, Narvik og Tromsø. Median alder ved første innleggelse var 8 måneder (IQR 3,5-15), korrigert for prematuritet 5 måneder (IQR 1-12,5) Ved første innleggelse fikk ti av 65 barn (15,4 %) behandling med pustestøtte. 40 (61,5 %) fikk inhalasjonsbehandling og 27 (41,5 %) fikk oksygentilskudd under første innleggelse. 94 av 307 barn (30,7 %) var til poliklinisk oppfølging hos barnelege pga. respirasjonsproblemer etter utskrivelse Nyfødt Intensiv. 54 av 307 barn (18%) fikk diagnosen astma i løpet av sine første tre leveår. Gjennomsnittlig alder ved diagnosetidspunkt var 17,3 måneder (SD ± 1,074), og 15,2 måneder (SD ± 1,077) korrigert for prematuritet. 53/54 barn med astmadiagnose fikk inhalasjonsbehandling. 13 barn uten astmadiagnose fikk forskrevet inhalasjonsbehandling. Konklusjon: Majoriteten av barna klarer seg uten sykehusinnleggelser pga. respirasjonsproblemer i sine første tre leveår. Tilnærmet alle med diagnosen astma fikk det vi oppfatter som adekvat behandling i form av inhalasjonsstereoider og beta2-agonister

Fysisk aktivitet og livskvalitet etter endt kjemoterapi blant norske kvinner med gynekologisk kreft

Sammendrag Bakgrunn: Fysisk aktivitet er en viktig del i rehabiliteringen etter kreftbehandling, og kan bidra til økt fysisk funksjon og livskvalitet, samt redusere kreftrelaterte bivirkninger. Hensikt: Å undersøke om gynekologiske kreftpasienter etter endt kreftbehandling oppfyller anbefalingene om minimum 150 minutter moderat fysisk aktivitet i uka, og hvorvidt det finnes en sammenheng mellom fysisk aktivitet og livskvalitet. Metode: Baseline data fra en prospektiv studie er benyttet for å utforske hensikten med vår studie. Informasjon om fysisk aktivitet og helse-relatert livskvalitet er innhentet gjennom selvrapporteringsskjemaene International Physical Activity Questionnaire (IPAQ), og European Organization of Research and Treatment of Cancer, Quality of Life Questionnaire Core 30 (EORTC QLQ C30). Multippel regresjonsanalyse ble benyttet for å utforske sammenhenger mellom fysisk aktivitet og livskvalitet. Resultater: Totalt 173 kvinner som hadde mottatt kombinasjonsbehandling (operasjon og kjemoterapi) ble inkludert i studien. Hundre-og-atten kvinner (68,2%) oppfylte anbefalingen om fysisk aktivitet, med et signifikant høyere aktivitetsnivå. Aktiviteter av lavere intensitet var den foretrukne aktiviteten, hvor de mest aktive kvinnene rapporterte om bedre global helsestatus/Qol, funksjonsskår og lavere symptombyrde. Denne studien fant ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet (MET) og livskvalitet, hvor grad av fatigue og smerte hadde en sterkere sammenheng. Konklusjon: Oppfyllelse av anbefalingen om fysisk aktivitet er gjennomførbart for gynekologiske kreftpasienter etter endt kombinasjonsbehandling, og bør oppfordres til økt aktivitet. Å være fysisk aktivt viste sammenhenger med en bedre helse-relatert livskvalitet profil. Helsepersonell bør i større grad være oppmerksom betydningen av symptombyrde ved kreftbehandling, slik at adekvate tiltak kan iverksettes og muliggjøre økt fysisk aktivitet. Nøkkelord: gynekologi, kreft, kjemoterapi, livskvalitet, helserelatert livskvalitet, fysisk aktivitet, voksen, kvinne

I hvor stor grad greier 6. årsstudenter å forutsi hva de skal jobbe som, og hvorfor?

Bakgrunn: Universitetet i Tromsø (UiT), verdens nordligste universitet, ble grunnlagt i 1973 for å sikre rekruttering av leger og stabilitet i det nordnorske helsedistriktet. Utallige internasjonale studier kartlegger hva medisinstudenter har lyst til å bli, men følgestudier er fåtallige – det samme gjelder studier på nordiske og særlig nordnorske populasjoner. Denne oppgaven søker svar på hvor det blir av legene som utdannes i nord, og hva som er viktig for dem når de skal velge seg en karriere. Metode: Spørreskjemaer ble delt ut syv år på rad til sjetteårsstudenter på Bodøpakken. Studentene oppga tre ønsker for hva de ønsket å bli, og samtidig den prosentmessige sannsynligheten for at de kom til å jobbe som allmennpraktikere. Legene fra de tre første kullene har blitt fulgt opp med semistrukturerte kvalitative intervjuer per telefon. Kvalitativ data er analysert med Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultater: Det viste seg at 70% nå har en jobb som har samsvar med det de ønsket å bli da de var studenter. Den viktigste karrierebestemmende faktoren for leger er trivsel. Trivsel beror på en individuell balanse mellom faktorene tilhørighet, kompetanse og autonomi. Diskusjon og konklusjon: 70% av studentene kunne forutsi hva de skulle jobbe som. Dette forklares gjennom at studenter og leger oppsøker, eller blir i, jobber der de trives. Det stilles økte krav til beskyttet fritid og arbeidskultur av den nye generasjonen leger. Ved å øke kompetanse innen fagfelt, styrke tilhørighet til arbeidsplassen, og sikre en grad av autonomi som legen trives med vil man tiltrekke seg leger der det trengs. Identifisering av nasjonale og regionale faktorer som påvirker og avgjør valg av spesialisering er et nødvendig første steg for videre forskning på rekrutering til spesifikke spesialiteter og geografiske områder

Kroppsøvingslæreren som en inkluderende pedagog i skjæringspunktet mellom individ og samfunn

Forskning har vist at kroppsøvingsfaget favoriserer enkelte elevgrupper og marginaliserer andre (se f. eks. Dowling, 2016; Fitzpatrick, 2013; Gerdin et al., 2019; Öhman, Almqvist & Meckbach, 2014). Denne artikkelen baserer seg på data fra et internasjonalt forskningssamarbeid mellom forskere fra New Zealand, Sverige og Norge; EDUHEALTH. Prosjektet har som mål, gjennom et «bottom-up» perspektiv, å studere de presumptivt gode eksemplene på kroppsøvingslærere som jobber sosialt inkluderende i faget. Dette er lærere som anerkjenner sosiale bakgrunnsvariabler og sosial ulikhet, og som tar høyde for dette i sin undervisning for å skape inkludering snarere enn utenforskap. Denne artikkelen bygger på observasjon (Critical Incident Technique) og intervju (Stimulated-Recall Interview) med én kroppsøvingslærer i New Zealand. Vi har benyttet Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell som analytisk rammeverk. Våre analyser viser at lærerens inkluderende handlingsvalg i undervisningen springer ut fra faglige refleksjoner basert på kunnskap om elevene i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. Våre funn viser med andre ord at inkluderende undervisning er både en praksis og en prosess som krever refleksjon på mikro-, meso-, ekso- og makronivå.publishedVersio

«Ei mil vid og ein tomme djup»? – ei undersøking av innhald og undervisning i kroppsøving på ungdomstrinnet i Noreg

Hensikta med denne artikkelen er å undersøke om og eventuelt på kva måtar kroppsøvingsfaget kan skildrast som «ei mil vid og ein tomme djup». Artikkelen går dermed inn i ein aktuell skulepolitisk kontekst som vektlegg djupnelæring og konsentrasjon om kjerneelement i fag. På bakgrunn av ei miksa-metodestudie der vi har gjort ei spørjeundersøking blant elevar og fokusgruppeintervju med lærarar viser vi at faget ser ut til å vere prega av eit snevert utval av aktivitetar og ein tradisjonell undervisningsmetode. Samstundes ser vi at lærarar og elevar oppfattar at sosiale og emosjonelle kompetansar er viktige i faget. Sett i samanheng med både nasjonal og internasjonal forsking på kroppsøving tyder undersøkinga vår på at undervisninga i kroppsøving er prega av det Sawyer (2014) kallar instruksjonisme: lærarstyrt overføring av kunnskap og ferdigheiter. Likevel er det grunn til å diskutere kva djupnelæring i kroppsøving betyr og om det er rett å knytte dette til utvalet av aktivitetar i faget.publishedVersio

Taking action for social justice in HPE classrooms through explicit critical pedagogies.

Background: A focus on equity, democracy and social justice in HPE is pertinent in an era where there are growing concerns about the impact of neoliberal globalisation and precariousness of society (Kirk 2020). Although there is advocacy for teaching approaches in HPE that address issues of social justice, there is limited empirical research of teachers enacting critical pedagogies in HPE classrooms. Purpose: To identify school HPE teaching practices that promote social justice through practical enactment across three different participating countries. Participants and Setting: The investigation involved classroom observations of and post-lesson interviews with 13 purposively selected high school health and physical education teachers from three different countries. A total of 20 HPE lessons were observed. The participants included seven male and six female teachers ranging in age from 25 to 55 years with between 3- and 25-years teaching experience. The setting for data collection was compulsory co-educational practical HPE classes with 13-15-year-old students in four schools in New Zealand, four schools in Sweden and three schools in Norway. Data Collection and Analysis: This study employed Critical Incident Technique (CIT) methodology (Flanagan 1954), involving data collection through exploratory observations and stimulated-recall interviews (Lyle 2003). The classroom observations focused on identifying incidents that appeared to be addressing issues of social justice. The use of a multi-national observer team was a key principle of the study and was based on the proposition that local researchers familiar with context come with taken-for-granted assumptions about teachers’ practices. Data were analysed through a six-phase thematic analysis approach (Braun and Clarke 2013). This involved three stages: individually, collectively by the researchers in each country, and finally through the whole multi-national research team. Findings: The data analysis resulted in three primary themes; (1) relationships, (2) teaching for social cohesion, and (3) explicitly teaching about and acting on social inequities. This paper uses critical pedagogy as a lens to report on the third theme. In this paper, we present three subthemes; (1) Teaching as ‘equity not equality’, (2) promoting marginalised groups (3) and teacher critical reflection as examples of explicit critical pedagogies taking action for social justice in HPE. Conclusions/Implications: Although, the findings presented in this paper are examples of explicit teacher actions that aim to address social inequity, we suggest that teaching for social justice requires teachers to take action on social inequities and also to teach about social injustice to prepare students to become agents for change and act on social inequities themselves, beyond HPE.acceptedVersionacceptedVersio

The Changing Room in Physical Education as Cross Roads Between Fields and Curricula: The Experiences of Norwegian Students

This article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 License (http://www.creativecommons.org/licenses/by/4.0/) which permits any use, reproduction and distribution of the work without further permission provided the original work is attributed as specified on the SAGE and Open Access pages (https://us.sagepub.com/en-us/nam/open-access-at-sage).With a survey of physical education (PE) among a national representative sample of fifth to tenth grade students (N = 3,226) in Norway, we investigated how students experience the changing room situation in relation to PE classes. Most students find the changing room situation unproblematic, while some report problems. A majority (59.6%) of the students disagreed with the statement “I experience that an adult is looking after us when we change/shower.” It seems PE teachers, especially the male teachers, consider the lesson finished when students move from the gym into the changing room. We question whether we can learn from earlier formal curricula in Norway on how changing room activity was more adequately implemented in accordance with the sociopolitical aspects relevant at the time. Today, these are about Bildung, mentioned in both the general part of the curriculum and the PE curriculum. However, the lack of clarity makes the changing room a contested field, open for struggles of hegemony within fields.The Changing Room in Physical Education as Cross Roads Between Fields and Curricula: The Experiences of Norwegian StudentspublishedVersio