Læreres refleksjoner om læring og undervisning

publishedVersio

Sluttrapport: Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. Pilotprosjekt hvor Hjemmetjenesten i Eidsberg kommune har fulgt opp 20 pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering

Beskriver et pilotprosjekt hvor hensikten var å teste tiltakspakken for hjemmetjenesten (læringsnettverk, samstemming og legemiddelgjennomganger).Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold, Eidsberg kommune, har vært pilot i den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» for samstemming og legemiddelbruk i hjemmetjenesten. I samarbeid med hjemmetjenestene i Bærum kommune (Akershus) og Bydel Bjerke (Oslo) er det tilpasset og testet ut en tiltakspakke der målet har vært å bidra til økt pasientsikkerhet. Dette er gjort ved å samstemme og gjennomføre tverrfaglige møter for legemiddelgjennomgang mellom farmasøyt, fastlege og hjemmesykepleier. I prosjektperioden ble alle ansatte i hjemmetjenesten invitert til flere samlinger med fokus på kompetanseheving og enkelteksempler på relevante case. Kompetansetiltak for alle faggrupper av hjemmetjenestens ansatte er gjennomført – og vil bli utvidet og lagt til daglig drift for også å omfatte case- og oppsummeringsmøter. Videre er det etablert praksis for tverrfaglig samarbeidsmøte med fastleger, som vil sikre rutiner og oppfølging av pasienter fremover. Dette fremmer fagsamarbeidet, øker fokus på samstemming av legemiddellister – og avdekker legemiddelrelaterte problemer og det gis forslag til endringer i legemiddelbruk og ansattes legemiddelhåndtering. Det er, som direkte konsekvens av prosjektet, etablert samarbeidsrutiner mellom fastlege og hjemmesykepleien for nye pasienter med behov for legemiddelhåndtering. Her er også fokus på bruk av indikasjon trukket frem positivt i prosjektet. Både hjemmesykepleiere og fastleger opplever møtene som nyttige og anbefaler tverrfaglige samarbeidsmøter som arbeidsform. Hverken pasienter, fastleger eller ansatte i hjemmesykepleien hadde total oversikt over hvilke legemidler som var i daglig bruk hos de 20 pasientene som var omfattet av prosjektet. Dette er et markant funn og viser behovet for videre oppfølging av hjemmeboende, eldre mennesker med vedtak om legemiddelhåndtering fra hjemmetjenesten. Farmasøyt vil særlig kunne bidra med bistand for gode rutiner ved oppstart og faglige innspill til både sykepleiere og fastleger for å avdekke legemiddelrelaterte problemer. Organisatorisk og praktisk vil prosjektet anbefale at kommuner har avtale med farmasøyt for aktiv dialog og rådgivning – med mulighet for tverrfaglige møter der det vurderes hensiktsmessig. Utviklingssenteret vil delta videre i kampanjens innsatsområde, slik at revidert tiltakspakke for samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten spres både lokalt og nasjonalt i 2013. Oppsummert anbefales følgende tiltakspakke til andre hjemmetjenester: • Samstem legemiddellisten mellom pasient, hjemmetjeneste og fastlege • Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering • Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal (innen to virkedager) etter endringer • Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging

Tiltak for å hindre uønskede reinnleggelser i sykehus av multisyke skrøpelige eldre.

Bakgrunn: Kortere liggetid i sykehus og mangelfull samhandling mellom hjemmetjeneste og fastlege kan bidra til at pasientene ikke får den systematiske oppfølgingen etter utskriving fra sykehus som de trenger. Dette kan bidra til økende antall reinnleggelser av hjemmeboende multisyke skrøpelige eldre. Hensikt: Hensikten med studien er å identifisere effektive tiltak i spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste for å forebygge uhensiktsmessige reinnleggelser i sykehus med fokus rettet mot sykepleietiltak som fremkommer vesentlig for systematisk oppfølging etter utskriving til hjemmet. Metode: Litteraturstudie velges som metode. Utvalget består av artikler om multisyke skrøpelige eldre ≥ 60 år som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten til hjemmet. Studier om enkeltdiagnoser er ekskludert. Inklusjonskriterier er randomiserte kontrollerte studier samt systematiske oversikter. Alle intervensjoner utført i spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste for å forebygge uønskede reinnleggelser i sykehus er inkludert. Hovedresultat: Tett samarbeid mellom fastlege og sykepleier, omfattende geriatrisk vurdering med fokus på ernæring, depresjon, legemiddelbruk samt trening i hjemmet ser ut til å bidra til færre reinnleggelser. Konklusjon: Studien avdekker at tiltakene er komplekse og omhandler tiltak i sykehus, tiltak med oppfølging fra spesialisthelsetjenesten og tiltak i primærhelsetjenesten. Det anbefales en individuell systematisk kartlegging og oppfølging av den nyutskrevne pasienten

Læreres refleksjoner om læring og undervisning

Målet med studien er å utforske kvaliteten på ungdomsskolelæreres refleksjoner i en video-stimulert refleksjonssamtale (VSR-samtale). Dette gjøres i lys av lærernes oppfatninger om læring og undervisning. En reflektert lærer er bedre til å ivareta ulike elevers læring (Schön, 2001; Timperley, Wilson, Barrar & Fung, 2007). I profesjonell læring er derfor kvaliteten på refleksjonen avgjørende. Studien bygger på en tematisk innholdsanalyse av seks individuelle VSR-samtaler mellom lærere og forsker. I studien identifiseres to refleksjonsmønster: et handlings- og målorientert refleksjonsmønster og et lærings- og elevorientert refleksjonsmønster. Funnene diskuteres i lys av Larrivees (2008) refleksjonsnivåer: «non-refleksjon», «overflate-refleksjon», «pedagogisk refleksjon» og «kritisk refleksjon». I studien argumenteres det for at lærerne i varierende grad er i en profesjonell læringsprosess. Funn indikerer at lærernes refleksjoner utvikles fra spontane kommentarer til et mer reflektert nivå når de gjennomgår videoopptak i samtale med forskere

Læreres refleksjoner om læring og undervisning

Målet med studien er å utforske kvaliteten på ungdomsskolelæreres refleksjoner i en video-stimulert refleksjonssamtale (VSR-samtale). Dette gjøres i lys av lærernes oppfatninger om læring og undervisning. En reflektert lærer er bedre til å ivareta ulike elevers læring (Schön, 2001; Timperley, Wilson, Barrar & Fung, 2007). I profesjonell læring er derfor kvaliteten på refleksjonen avgjørende. Studien bygger på en tematisk innholdsanalyse av seks individuelle VSR-samtaler mellom lærere og forsker. I studien identifiseres to refleksjonsmønster: et handlings- og målorientert refleksjonsmønster og et lærings- og elevorientert refleksjonsmønster. Funnene diskuteres i lys av Larrivees (2008) refleksjonsnivåer: «non-refleksjon», «overflate-refleksjon», «pedagogisk refleksjon» og «kritisk refleksjon». I studien argumenteres det for at lærerne i varierende grad er i en profesjonell læringsprosess. Funn indikerer at lærernes refleksjoner utvikles fra spontane kommentarer til et mer reflektert nivå når de gjennomgår videoopptak i samtale med forskere

Sluttrapport: Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. Pilotprosjekt hvor Hjemmetjenesten i Eidsberg kommune har fulgt opp 20 pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering

Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold, Eidsberg kommune, har vært pilot i den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» for samstemming og legemiddelbruk i hjemmetjenesten. I samarbeid med hjemmetjenestene i Bærum kommune (Akershus) og Bydel Bjerke (Oslo) er det tilpasset og testet ut en tiltakspakke der målet har vært å bidra til økt pasientsikkerhet. Dette er gjort ved å samstemme og gjennomføre tverrfaglige møter for legemiddelgjennomgang mellom farmasøyt, fastlege og hjemmesykepleier. I prosjektperioden ble alle ansatte i hjemmetjenesten invitert til flere samlinger med fokus på kompetanseheving og enkelteksempler på relevante case. Kompetansetiltak for alle faggrupper av hjemmetjenestens ansatte er gjennomført – og vil bli utvidet og lagt til daglig drift for også å omfatte case- og oppsummeringsmøter. Videre er det etablert praksis for tverrfaglig samarbeidsmøte med fastleger, som vil sikre rutiner og oppfølging av pasienter fremover. Dette fremmer fagsamarbeidet, øker fokus på samstemming av legemiddellister – og avdekker legemiddelrelaterte problemer og det gis forslag til endringer i legemiddelbruk og ansattes legemiddelhåndtering. Det er, som direkte konsekvens av prosjektet, etablert samarbeidsrutiner mellom fastlege og hjemmesykepleien for nye pasienter med behov for legemiddelhåndtering. Her er også fokus på bruk av indikasjon trukket frem positivt i prosjektet. Både hjemmesykepleiere og fastleger opplever møtene som nyttige og anbefaler tverrfaglige samarbeidsmøter som arbeidsform. Hverken pasienter, fastleger eller ansatte i hjemmesykepleien hadde total oversikt over hvilke legemidler som var i daglig bruk hos de 20 pasientene som var omfattet av prosjektet. Dette er et markant funn og viser behovet for videre oppfølging av hjemmeboende, eldre mennesker med vedtak om legemiddelhåndtering fra hjemmetjenesten. Farmasøyt vil særlig kunne bidra med bistand for gode rutiner ved oppstart og faglige innspill til både sykepleiere og fastleger for å avdekke legemiddelrelaterte problemer. Organisatorisk og praktisk vil prosjektet anbefale at kommuner har avtale med farmasøyt for aktiv dialog og rådgivning – med mulighet for tverrfaglige møter der det vurderes hensiktsmessig. Utviklingssenteret vil delta videre i kampanjens innsatsområde, slik at revidert tiltakspakke for samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten spres både lokalt og nasjonalt i 2013. Oppsummert anbefales følgende tiltakspakke til andre hjemmetjenester: • Samstem legemiddellisten mellom pasient, hjemmetjeneste og fastlege • Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering • Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal (innen to virkedager) etter endringer • Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging

Sluttrapport: Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. Pilotprosjekt hvor Hjemmetjenesten i Eidsberg kommune har fulgt opp 20 pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering

Beskriver et pilotprosjekt hvor hensikten var å teste tiltakspakken for hjemmetjenesten (læringsnettverk, samstemming og legemiddelgjennomganger).Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold, Eidsberg kommune, har vært pilot i den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» for samstemming og legemiddelbruk i hjemmetjenesten. I samarbeid med hjemmetjenestene i Bærum kommune (Akershus) og Bydel Bjerke (Oslo) er det tilpasset og testet ut en tiltakspakke der målet har vært å bidra til økt pasientsikkerhet. Dette er gjort ved å samstemme og gjennomføre tverrfaglige møter for legemiddelgjennomgang mellom farmasøyt, fastlege og hjemmesykepleier. I prosjektperioden ble alle ansatte i hjemmetjenesten invitert til flere samlinger med fokus på kompetanseheving og enkelteksempler på relevante case. Kompetansetiltak for alle faggrupper av hjemmetjenestens ansatte er gjennomført – og vil bli utvidet og lagt til daglig drift for også å omfatte case- og oppsummeringsmøter. Videre er det etablert praksis for tverrfaglig samarbeidsmøte med fastleger, som vil sikre rutiner og oppfølging av pasienter fremover. Dette fremmer fagsamarbeidet, øker fokus på samstemming av legemiddellister – og avdekker legemiddelrelaterte problemer og det gis forslag til endringer i legemiddelbruk og ansattes legemiddelhåndtering. Det er, som direkte konsekvens av prosjektet, etablert samarbeidsrutiner mellom fastlege og hjemmesykepleien for nye pasienter med behov for legemiddelhåndtering. Her er også fokus på bruk av indikasjon trukket frem positivt i prosjektet. Både hjemmesykepleiere og fastleger opplever møtene som nyttige og anbefaler tverrfaglige samarbeidsmøter som arbeidsform. Hverken pasienter, fastleger eller ansatte i hjemmesykepleien hadde total oversikt over hvilke legemidler som var i daglig bruk hos de 20 pasientene som var omfattet av prosjektet. Dette er et markant funn og viser behovet for videre oppfølging av hjemmeboende, eldre mennesker med vedtak om legemiddelhåndtering fra hjemmetjenesten. Farmasøyt vil særlig kunne bidra med bistand for gode rutiner ved oppstart og faglige innspill til både sykepleiere og fastleger for å avdekke legemiddelrelaterte problemer. Organisatorisk og praktisk vil prosjektet anbefale at kommuner har avtale med farmasøyt for aktiv dialog og rådgivning – med mulighet for tverrfaglige møter der det vurderes hensiktsmessig. Utviklingssenteret vil delta videre i kampanjens innsatsområde, slik at revidert tiltakspakke for samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten spres både lokalt og nasjonalt i 2013. Oppsummert anbefales følgende tiltakspakke til andre hjemmetjenester: • Samstem legemiddellisten mellom pasient, hjemmetjeneste og fastlege • Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering • Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal (innen to virkedager) etter endringer • Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging

Nursing care needs and services utilised by home-dwelling elderly with complex health problems: observational study

Background In Norway, as in many Western countries, a shift from institutional care to home care is taking place. Our knowledge is limited regarding which needs for nursing interventions patients being cared for in their home have, and how they are met. We aimed at assessing aspects of health and function in a representative sample of the most vulnerable home-dwelling elderly, to identify their needs for nursing interventions and how these needs were met. Methods In this observational study we included patients aged 75+ living in their own homes in Oslo, who received daily home care, had three or more chronic diagnoses, received daily medication, and had been hospitalized during the last year. Focused attention and cognitive processing speed were assessed with the Trail Making Test A (TMT-A), handgrip strength was used as a measure of sarcopenia, mobility was assessed with the “Timed Up-and-Go” test, and independence in primary activities of daily living by the Barthel Index. Diagnoses and medication were collected from electronic medical records. For each diagnosis, medication and functional impairment, a consensus group defined which nursing service that the particular condition necessitated. We then assessed whether these needs were fulfilled for each participant. Results Of 150 eligible patients, 83 were included (mean age 87 years, 25% men). They had on average 6 diagnoses and used 9 daily medications. Of the 83 patients, 61 (75%) had grip strength indicating sarcopenia, 27 (33%) impaired mobility, and 69 (83%) an impaired TMT-A score. Median amount of home nursing per week was 3.6 h (interquartile range 2.6 to 23.4). Fulfilment of pre-specified needs was >60% for skin and wound care in patients with skin diseases, observation of blood glucose in patients taking antidiabetic drugs, and in supporting food intake in patients with eating difficulties. Most other needs as defined by the consensus group were fulfilled in <10% of the patients. Conclusions We identified a very frail group of home-dwelling patients. For this group, resources for home nursing should probably be used in a more flexible and pro-active way to aim for preserving functional status, minimize symptom burden, and prevent avoidable hospitalisations

Predictors of suicide in the patient population admitted to a locked-door psychiatric acute ward

<div><p>Objective</p><p>No prior study appears to have focused on predictors of suicide in the general patient population admitted to psychiatric acute wards. We used a case-control design to investigate the association between suicide risk factors assessed systematically at admission to a locked-door psychiatric acute ward in Norway and subsequent death by suicide.</p><p>Method</p><p>From 2008 to 2013, patients were routinely assessed for suicide risk upon admission to the acute ward with a 17-item check list based on recommendations from the Norwegian Directorate of Health and Social Affairs. Among 1976 patients admitted to the ward, 40 patients, 22 men and 18 women, completed suicide within December 2014.</p><p>Results</p><p>Compared to a matched control group (<i>n</i> = 120), after correction for multiple tests, suicide completers scored significantly higher on two items on the check list: presence of suicidal thoughts and wishing to be dead. An additional four items were significant in non-corrected tests: previous suicide attempts, continuity of suicidal thoughts, having a suicide plan, and feelings of hopelessness, indifference, and/or aggression. A brief scale based on these six items was the only variable associated with suicide in multivariate regression analysis, but its predictive value was poor.</p><p>Conclusion</p><p>Suicide specific ideations may be the most central risk markers for suicide in the general patient population admitted to psychiatric acute wards. However, a low predictive value may question the utility of assessing suicide risk.</p></div