A survey of preferences for respiratory support in the intensive care unit for patients with acute hypoxaemic respiratory failure

Publisher Copyright: © 2023 The Authors. Acta Anaesthesiologica Scandinavica published by John Wiley & Sons Ltd on behalf of Acta Anaesthesiologica Scandinavica Foundation.Background: When caring for mechanically ventilated adults with acute hypoxaemic respiratory failure (AHRF), clinicians are faced with an uncertain choice between ventilator modes allowing for spontaneous breaths or ventilation fully controlled by the ventilator. The preferences of clinicians managing such patients, and what motivates their choice of ventilator mode, are largely unknown. To better understand how clinicians' preferences may impact the choice of ventilatory support for patients with AHRF, we issued a survey to an international network of intensive care unit (ICU) researchers. Methods: We distributed an online survey with 32 broadly similar and interlinked questions on how clinicians prioritise spontaneous or controlled ventilation in invasively ventilated patients with AHRF of different severity, and which factors determine their choice. Results: The survey was distributed to 1337 recipients in 12 countries. Of these, 415 (31%) completed the survey either fully (52%) or partially (48%). Most respondents were identified as medical specialists (87%) or physicians in training (11%). Modes allowing for spontaneous ventilation were considered preferable in mild AHRF, with controlled ventilation considered as progressively more important in moderate and severe AHRF. Among respondents there was strong support (90%) for a randomised clinical trial comparing spontaneous with controlled ventilation in patients with moderate AHRF. Conclusions: The responses from this international survey suggest that there is clinical equipoise for the preferred ventilator mode in patients with AHRF of moderate severity. We found strong support for a randomised trial comparing modes of ventilation in patients with moderate AHRF.Peer reviewe

Hjertets muskelmasse og funksjon ved ekstrem hypobar hypoksi

Hypobaric hypoxia imposes a catabolic reaction on the human organism. We postulated that there would be a significant reduction in left ventricular (LV) myocardial mass, significant changes in cardiac enzymes (CK-MB, Troponin-T, pro-BNP) and signs of diastolic dysfunction after exposure to hypobaric hypoxia. We studied healthy expedition members (n=7) before departure to (pre), directly after return from (post) and 1 month after return from (1 month follow-up) expeditions to 8000-meter peaks in Himalayas. We used cardiac magnetic resonance (MR) scanning to assess myocardial mass, dual x-ray analysis (DEXA) scan to examine body composition, and blood samples to examine cardiac enzymes and hematological parameters. We found a significant 11 % reduction in mean myocardial mass from pre to post values (p<0,05). Myocardial mass increased significantly from post to 1 month follow up, but does not reach the initial values (pre). Left ventricular end diastolic volum (LVEDV) and stroke volume (LVSV) showed a significant reduction from pre to post (p<0,05), with no signs of normalization at 1 month follow-up examination (p<0,05 from pre to 1 month follow-up). Total lean mass (3,8 % mean reduction), total body weight (5,4 % mean reduction) and total leg fat mass (14% mean reduction) were significantly reduced from pre to post (p<0,05). Except from a slight but significant increase in pro-BNP from pre to post (p<0,05), we found no hematological signs of myocardial dysfunction. The causes for the reduction in myocardial mass remain unknown. We have shown that although myocardial mass is increased 1 month after return to sea level, the remaining decrease in LVEDV and LVSV points towards a diastolic dysfunction that outlasts the hypoxic stimulus

Kompetanse i front : Overlege i akuttmottaket på Gjøvik sykehus

Bakgrunn/emne Ledelsen ved medisinsk avdeling på Gjøvik sykehus har i lengre tid sett et behov for å øke kompetansen i akuttmottaket. I dag blir pasienter først sett av sykepleiere og mer eller mindre uerfarne turnusleger.. Det virker intuitivt fornuftig å iverksette tiltak som sikrer at pasientene blir møtt av kompetente leger tidlig i sykehusoppholdet. Ledelsen har foreslått en løsning med overlege fysisk til stede i akuttmottaket når pasienttrykket er størst. Dette vil blant annet kunne bidra til økt læring og trygghet blant turnusleger og assistentleger, og til bedret utredning, diagnostikk og behandling av pasienter. Kunnskapsgrunnlag Vi gjorde et systematisk litteratursøk, og fant tre studier der både innleggelsesraten og antall uhensiktsmessige utskrivninger ble redusert som følge av å ha en erfaren lege i mottak. I en annen studie ble liggetiden i mottak redusert som resultat av samme tiltak. Studiene befant seg langt nede i kunnskapspyramiden, og forskjeller i organisering av helsesystemene bidrar til at funnene ikke nødvendigvis er direkte overførbare til norske forhold. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som svakt. Tiltak, kvalitetsindikator og metode Det konkrete tiltaket vil bli å ha en overlege fysisk tilstede i mottak fra kl.1200-1600 på hverdager. Turnuslege tar imot pasienten på vanlig måte, for så å referere pasienten til overlege ved hjelp av et systematisk refereringsverktøy. Overlege fyller ut et registreringsskjema med bl.a. turnusleges tentative diagnose, forslag til utredning og behandling. Overlegen ser så pasienten, sammen med turnuslegen, og gjør de modifiseringer i plan for utredning og behandling han/hun finner indisert i forhold til turnuslegens plan. Momenter fra skjemaet skal brukes som indikatorer ved senere evaluering. Organisering/ledelse Det er allerede avsatt midler til prosjektet, og prosjektleder er utvalgt. Vi foreslår videre at det bør opprettes et team som har ansvar for å evaluere resultatene av endringen på månedlige møter. Gjennomgang av analyserte skjemaer og erfaringer fra ansatte bør brukes som bakgrunn for endring eller korrigering av tiltak med utgangspunkt i PUKK-sirkelen. De månedlige evalueringene bør foregå i minst 5-6 måneder, slik at ordningen blir tilpasset nye turnusleger. Vurdering Prosjektet handler primært om å øke ressurser og kompetanse i mottak Det er ikke funnet uheldige konsekvenser av dette i studier og videre er både de ansatte og ledelsen ved Gjøvik Sykehus innstilte på å prøve ut ordningen. Vi anbefaler derfor at prosjektet gjennomføres til tross for et svakt kunnskapsgrunnlag