Nye betraktninger om elg og kondisjon

Fra jakten på Storoksen i forgangne tider til dagens mål om bærekraftig forvaltning: elgens slaktevekter har vært viktige for mange. En tung elg har vært en bra elg. Men nå er ikke elgene så tunge lenger. Mangt et jaktvald har skutt hardt for å snu trenden, tilsynelatende forgjeves. Selv om reduksjonsavskytning fortsatt er viktig flere steder, er det tid for et bredere fokus.Nye betraktninger om elg og kondisjonpublishedVersio

Taksering av elgbeite, Osen – grunntakst 2019

NIBIO har på oppdrag av Osen kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2019, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at Osen har om lag like tett med beitetrær som andre områder vi har taksert i Sør-Norge, men bare halvparten så tett som nærliggende Stjørdal. Bjørk utgjør nesten alt buskbeitet, både i treantall og skuddproduksjon. Beiteplanter i feltsjiktet viser liten variasjon i Osen, men dekningen av blåbær – en viktig beiteplante – er som gjennomsnittet for Sør-Norge. Beitetilbudet varierer mye mellom områder i kommunen. Praktisk talt alt beite finnes i dalsidene ned mot bygda. På høydedragene er det få beiteplanter for elg. Kommunen har samlet sett et meget høyt beitepress, og trolig over også bjørkas tålegrense. Det er lite av andre lauvarter i området, så et svekket bjørkebeite kan ha stor betydning for fremtidig beiteproduksjon. Noe uventet fant vi generelt lavt beitepress på furu. Det kan ha sammenheng med at furu i Osen vokser på særlig næringsfattig mark, og befinner seg på høydedragene, som er mindre attraktive for elg vinterstid. Vi har grovt estimert nåværende ernæringsmessige bæreevne i Osen til å være maks 1.0 elg/km2 (bestand etter jakt). Sett og felt elg statistikken indikerer at bestanden etter jakt siste 5 år har vært opp mot 1.4 elg/km2, og at den er svakt økende (8% per år).publishedVersio

Conflicting interests of ecosystem services: Multi-criteria modelling and indirect evaluation of trade-offs between monetary and non-monetary measures

Ecosystems provide services for many stakeholder groups, often with a conflict of interests that hampers sustainability. Core to these conflicts is the challenge of trading-off monetary and non-monetary measures. Using the boreal forest as a case, we present a socio-ecologically integrated trade-off model for partly competing services (wood, game hunting, livestock grazing). Drawing on multi-criteria analyses (MCA), we found that wood production unequivocally yielded the highest net present value, but led to a substantial reduction in the performance of hunting and grazing. By imposing multiuse conditions set as minimum performance of the less profitable services, we evaluated the opportunity costs of multiuse without directly pricing non-commodities. We also quantified normalized indices of realized performance potential to evaluate the cost of multiuse with a single, joint metric. Both approaches consistently showed that accepting a rather small loss in one service may secure large gains in other services. By democratically providing a combined monetary and non-monetary evaluation, our approach should facilitate broader acceptance for the decisional metrics among stakeholders. It thereby has the potential to mitigate conflicts, feeding into the larger scheme of adaptive management

Taksering av elgbeite, Meråker – oppfølgingstakst 2023

NIBIO takserte i 2023 elgbeitene i Meråker (om lag 500 km2), for både beitetilbud og beitepress. Busksjiktet var artsfattig, men overraskende produktivt på elgbeite, til tross for nesten bare myr eller skog på låg bonitet. Beitetilbudet i feltsjiktet var også artsfattig, men det var like høy dekning av den viktige blåbærlyngen som for snittet av Sør-Norge. Beitetilbudet bestod hovedsakelig av bare 3 arter: blåbærlyng, bjørk og vier. I tillegg var det noe selje og furu. Nokså uventet fant vi større total tetthet av trær i elgens beitehøyde (30-300 cm) opp mot fjellet enn lenger ned mot hoveddalen av bygda. Særlig var det tett med vier generelt i Meråker, og tett med bjørk på hogstflater. Vieren var derimot så hardt beita at den knapt produserte ubeita årsskudd for elg å beite neste vinter. Også bjørk og selje var beita over plantenes antatte tålegrense. Vi anbefaler beitetakst hvert 5. år for å fange opp endringer. Vi har beregnet ernæringsmessig bæreevne til maks 0.8 elg/km2 (vinterbestand etter jakt). Dette er maks tetthet hvis beiteplantene ikke hadde vært hardt beita over tid (kuet). Vi har estimert tettheten siste 5 år til å ha vært 0.7 elg/km2 i snitt, altså nær maks bæreevne. Estimatet inkluderer ikke trekkelg som ankommer etter jakta. Sett elg tilsier at bestanden er økende, men beregnet tetthet korrigert for trend i fallvilt viser en nokså stabil bestand. Uansett bør bestanden reduseres tilstrekkelig til at vierbeitet kan repareres.Taksering av elgbeite, Meråker – oppfølgingstakst 2023publishedVersio

Taksering av elgbeite, Levanger – grunntakst 2023

NIBIO har taksert elgbeitene på 450 km2 i Levanger kommune i 2023. Vi fant at kommunen har et middels godt naturgrunnlag for elgbeite, med nokså høy andel låg bonitet. Per 2023 gir derimot en gunstig alder på skogen mer produktivt og variert elgbeite enn mye av Sør-Norge. Det til tross for at tørr og varm juni forut for taksten tilsier at skuddproduksjonen per tre var noe under normalen. Det var derimot stor lokal variasjon, med langt mer produktive beiter i overgangen mot kulturmarka enn i høyereliggende områder. Vi har estimert at den ernæringsmessige bæreevnen til 1.2 elg/km2 (grovt anslag for vinterbestand). Vi fant over gjennomsnittlig beitepress i Levanger over flere vintre (akkumulert), men delvis under snittet sist vinter. Dette tyder på at elg i Levanger er på vei inn i en forbedret beitesituasjon. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 1.1 per km2, med andre ord rett under bæreevnen. Sett-elg indeksen tilsier at bestanden har gått fra å øke til nylig å synke, i samsvar med lavt beitepress sist vinter. Gitt et forvaltningsmål om bærekraftig elgbeiter, anbefaler vi å ikke ta den forholdsvis gode beitetilstanden som grunn til å øke bestanden igjen. Slaktevektene i Levanger har gått ned over tid, og indikerer elg i dårligere kondisjon. Utfordringer for god kondisjon hos elg vil øke framover, med et stadig varmere klima (mer parasitter, mer konkurranse med hjort, varmestress, beitetørke, og endret plantefenologi m.m.). Vi anbefaler oppfølgingstakst hvert 5. år.Taksering av elgbeite, Levanger – grunntakst 2023publishedVersio

Moose browse survey, Murudalen and Gausdal Vestfjell in Oppland Norway 2021-2022

NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.publishedVersio

Balancing hunting regulations and hunter satisfaction: An integrated biosocioeconomic model to aid in sustainable management

This is the postprint version of the article. The published version can be found at the journal's webpageHunting of game animals needs to be regulated, either through the number of permits or the bag size allowed per hunter. Such regulations may, however, jeopardize hunter satisfaction, on which game managers depend. Consequently, finding the optimal hunting intensity is not straightforward. Using data from Norwegian grouse hunting, we show that an integrated approach combining sociology and bioeconomics can give markedly different priorities than an optimization based exclusively on bioeconomics. Three grouse hunter typologies with contrasting stated preferences regarding bag size and crowding were used to account for varying hunter behavior. Omitting the social constructs from the model pushed the hunter density towards its upper limit, because the gain of selling one more permit generally superseded the loss in hunter satisfaction (expressed as willingness-to-pay). Although this strategy multiplied the overall profit, it produced a daily bag size that would be unacceptable to practically all hunters. We conclude that biosocioeconomic modeling is a valuable tool in the pursuit of sustainable game management

Taksering av elgbeite, Grenland – Grunntakst 2022-2023

NIBIO har taksert elgbeite på oppdrag av Grenland Landbrukskontor i 2022-2023. Det rikeste beitetilbudet var i sørøst, mens nord var spesielt fattig på buskbeite, og sørvest mer furudominert og variabel. I rapporten er regionen delt inn i Nord, Vest og Sør. Særlig Vest hadde høy dekning av blåbærlyng, mens Sør skilte seg ut med høy dekning av høge urter og bringebær. Også Nord hadde bra dekning av blåbærlyng, men lite annet attraktivt feltsjiktbeite. Vi fant lavere enn forventet tetthet av trær i beitehøyde (30-300 cm) i alle delområdene. Takst etter samme metodikk i Kjose i 2005 indikerer at både tetthet av beitetrær og ubeita skudd-cm/tre har gått ned, til tross for yngre skog i dag. Det skyldes trolig høyt beitepress fra hjortevilt, og skogskjøtsel over tid. Se anbefalinger i utvidet sammendrag. Vi har beregnet at det er mat til maks 0.6 elg per km2 (vinterbestand) i Nord og Vest, og 1.3 per km2 i Sør. Dette er et maks optimistisk anslag, gitt at beiteplantene ikke hadde vært kuet, og hvor det må gjøres fratrekk for hjort. Et svært grovt anslag er at hjorten tar 30-50% av bæreevnen i Nord og Vest, og 15-25% i Sør. De siste 5 årene har beregnet tetthet av elg i snitt vært 0.6-0.9 elg/km2 i Grenland som helhet. Uten mer presis kunnskap om hjortens beiting er det vanskelig å si hvilken tetthet av elg som vil bidra til å friskmelde beitene. Et friskmeldt beite er en nødvendighet, men ingen garanti, for elg i god kondisjon. Elg har også andre og økende utfordringer som kan svekke kondisjonen, som et varmere klima, men beitene er fortsatt en viktig brikke i puslespillet av faktorer som bidrar til den vedvarende dårlige kondisjonen på elg i Grenland.Taksering av elgbeite, Grenland – Grunntakst 2022-2023publishedVersio

The EDU-ARCTIC project: Interacting for STEM across countries and curricula

EDU-ARCTIC is an open-schooling project, funded by the EU for the years 2016-2019 and managed by scientists, nature educators and computer–technologists. The main aim is to attract young people (13- 20 years old) to the natural sciences. Further, to raise awareness of how everything in nature is connected, and that STEM education therefore in part must be interdisciplinary across normal school curricula. To achieve these goals, EDU-ARCTIC uses innovative online and freely accessible tools, combined with nature expeditions. Four main modules complement each other, but can also be used independently: 1) Webinars, during which scientists conduct online lessons about their own field of expertise. The lessons come as packages with worksheets and online games. The lessons bring youth close to scientists. They can ask questions about research and conditions of scientific works. It is also a valuable tool for teachers to brush up their STEM knowledge and get inspiration for their own teaching. 2) Polarpedia, which is an online encyclopedia of scientific terms used in the webinars. The science is kept easy-to-grasp, with the aim to stimulate the pupils’ curiosity to look for more information. 3) Monitoring system, which uses citizen science and the project’s own app to record observations of meteorology and phenology. Observations are open for everybody to use in their own teachings. 4) Arctic Competitions, which is the module that has engaged the pupils the most. They submit their idea for a science project in winter, work with the project over a few months and present it in spring as an essay, a poster or a video. Teachers come up with innovative ways to fit this work into the normal curricula. A few lucky winners get to join scientists on expeditions to polar research stations. After 2.5 years, EDU-ARCTIC has engaged more than 1100 teachers and educators from 58 countries. There is a language barrier for some teachers, and it is difficult to fit webinars into the school timetable. However, the challenges are minor compared to the interdisciplinary success of having teachers meet across countries and curricula. Here we illustrate this in detail by presenting a way of interdisciplinary teaching (“the beauty of poetry and maths”) developed by one of the teachers in the project, Mr. Francisco José Gómez Senent. Starting from a single poem published in Nature, it innovatively combines mathematics, literature, history and linguistic competences. The teacher originally used it to stimulate curiosity about the aesthetic criterion in science. Science is not only about facts! The approach can be generalized to cover a wide range of curricula, and different teachers can use it in a team effort across classes

Forage availability, supplementary feed and ungulate density: Associations with ungulate damage in pine production forests

Populations of large herbivores, including members of the deer family Cervidae, are expanding across and within many regions of the northern hemisphere. Because their browsing on trees can result in economic losses to forestry and strongly affect ecosystems, it is becoming increasingly important to understand how best to mitigate resultant damage. Previous research has highlighted the importance of regulating deer density and the availability of alternative forage to reduce browsing damage levels in conifer production stands. However, often only one or two proxies of forage availability have been used instead of applying a broad foodscape approach and more knowledge is needed to understand which types of alternative forage best mitigate damage. We conducted field inventories of damage that occurred during the previous fall/winter in 112 production stands in southern Sweden, while also measuring forage availability and cervid faecal pellets in the surrounding landscape (16 ha). Local landowners provided data on supplementary feeding. We found that variation in cervid (Alces alces, Capreolus capreolus, Cervus elaphus and Dama dama) browsing damage to top shoots or stems of young Scots pine trees (Pinus sylvestris, hereon pine), was better explained by the availability of alternative natural forage (using several indices and species of trees and shrubs) than by supplementary feeding. The proportion of damaged pine trees was higher in stands with a lower density of pine stems; in landscapes with a lower density of key broadleaf tree species (genera Sorbus, Salix, Populus and Quercus); and in landscapes with more open land (agricultural fields and paddocks). Damage was also higher in stands where relatively large amounts of moose faeces was found, while not related to the amount of faeces from other cervid species. The amount of supplementary feed (silage or other types such as root vegetables) did not explain variation in pine damage, but the result was possibly affected by relatively few study areas supplying sufficient data on supplementary feeding. The results from our inventory illustrate the efficacy of using naturally growing forage to mitigate browsing damage to young pine trees in managed landscapes. Creation of such forage is also recommended over supplementary feeding because of co-benefits to forest biodiversity and ecosystem services