Nye betraktninger om elg og kondisjon

Fra jakten på Storoksen i forgangne tider til dagens mål om bærekraftig forvaltning: elgens slaktevekter har vært viktige for mange. En tung elg har vært en bra elg. Men nå er ikke elgene så tunge lenger. Mangt et jaktvald har skutt hardt for å snu trenden, tilsynelatende forgjeves. Selv om reduksjonsavskytning fortsatt er viktig flere steder, er det tid for et bredere fokus.Nye betraktninger om elg og kondisjonpublishedVersio

Conflicting interests of ecosystem services: Multi-criteria modelling and indirect evaluation of trade-offs between monetary and non-monetary measures

Ecosystems provide services for many stakeholder groups, often with a conflict of interests that hampers sustainability. Core to these conflicts is the challenge of trading-off monetary and non-monetary measures. Using the boreal forest as a case, we present a socio-ecologically integrated trade-off model for partly competing services (wood, game hunting, livestock grazing). Drawing on multi-criteria analyses (MCA), we found that wood production unequivocally yielded the highest net present value, but led to a substantial reduction in the performance of hunting and grazing. By imposing multiuse conditions set as minimum performance of the less profitable services, we evaluated the opportunity costs of multiuse without directly pricing non-commodities. We also quantified normalized indices of realized performance potential to evaluate the cost of multiuse with a single, joint metric. Both approaches consistently showed that accepting a rather small loss in one service may secure large gains in other services. By democratically providing a combined monetary and non-monetary evaluation, our approach should facilitate broader acceptance for the decisional metrics among stakeholders. It thereby has the potential to mitigate conflicts, feeding into the larger scheme of adaptive management

Taksering av elgbeite, Meråker – oppfølgingstakst 2023

NIBIO takserte i 2023 elgbeitene i Meråker (om lag 500 km2), for både beitetilbud og beitepress. Busksjiktet var artsfattig, men overraskende produktivt på elgbeite, til tross for nesten bare myr eller skog på låg bonitet. Beitetilbudet i feltsjiktet var også artsfattig, men det var like høy dekning av den viktige blåbærlyngen som for snittet av Sør-Norge. Beitetilbudet bestod hovedsakelig av bare 3 arter: blåbærlyng, bjørk og vier. I tillegg var det noe selje og furu. Nokså uventet fant vi større total tetthet av trær i elgens beitehøyde (30-300 cm) opp mot fjellet enn lenger ned mot hoveddalen av bygda. Særlig var det tett med vier generelt i Meråker, og tett med bjørk på hogstflater. Vieren var derimot så hardt beita at den knapt produserte ubeita årsskudd for elg å beite neste vinter. Også bjørk og selje var beita over plantenes antatte tålegrense. Vi anbefaler beitetakst hvert 5. år for å fange opp endringer. Vi har beregnet ernæringsmessig bæreevne til maks 0.8 elg/km2 (vinterbestand etter jakt). Dette er maks tetthet hvis beiteplantene ikke hadde vært hardt beita over tid (kuet). Vi har estimert tettheten siste 5 år til å ha vært 0.7 elg/km2 i snitt, altså nær maks bæreevne. Estimatet inkluderer ikke trekkelg som ankommer etter jakta. Sett elg tilsier at bestanden er økende, men beregnet tetthet korrigert for trend i fallvilt viser en nokså stabil bestand. Uansett bør bestanden reduseres tilstrekkelig til at vierbeitet kan repareres.Taksering av elgbeite, Meråker – oppfølgingstakst 2023publishedVersio

Moose browse survey, Murudalen and Gausdal Vestfjell in Oppland Norway 2021-2022

NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.publishedVersio

A new valuation school : Integrating diverse values of nature in resource and land use decisions

We are increasingly confronted with severe social and economic impacts of environmental degradation all over the world. From a valuation perspective, environmental problems and conflicts originate from trade-offs between values. The urgency and importance to integrate nature's diverse values in decisions and actions stand out more than ever. Valuation, in its broad sense of 'assigning importance', is inherently part of most decisions on natural resource and land use. Scholars from different traditions -while moving from heuristic interdisciplinary debate to applied transdisciplinary science- now acknowledge the need for combining multiple disciplines and methods to represent the diverse set of values of nature. This growing group of scientists and practitioners share the ambition to explore how combinations of ecological, socio-cultural and economic valuation tools can support real-life resource and land use decision-making. The current sustainability challenges and the ineffectiveness of single-value approaches to offer relief demonstrate that continuing along a single path is no option. We advocate for the adherence of a plural valuation culture and its establishment as a common practice, by contesting and complementing ineffective and discriminatory single-value approaches. In policy and decision contexts with a willingness to improve sustainability, integrated valuation approaches can be blended in existing processes, whereas in contexts of power asymmetries or environmental conflicts, integrated valuation can promote the inclusion of diverse values through action research and support the struggle for social and environmental justice. The special issue and this editorial synthesis paper bring together lessons from pioneer case studies and research papers, synthesizing main challenges and setting out priorities for the years to come for the field of integrated valuation.Peer reviewe

Bio-økonomiske aspekter ved elg : beite interaksjoner - fordeler og ulemper med tverrfaglig forskning

Interdisciplinary research is a prerequisite for applied progress in natural resource management. Still, most relevant studies are done by economists alone, and not in collaboration with ecologists. I discuss the ideological reasons (PAPER I), and conclude that value-based practical compromises are inevitable for the two groups to team up. Our bio economic model for optimizing production of moose (Alces alces) versus timber (PAPER II) illustrates how the compromises can be implemented. It includes management restrictions based solely on ecology and/or ethics. These strongly influenced moose demography, but had negligible economic effects. Even with very favourable conditions for moose, timber was the main source of income (>69%) on a typical Norwegian forest property. The moose density (at intermediate to extreme damage levels) was kept 40-70% lower than if optimized without concern for tree browsing damage. Factors favouring moose were: a) a high market value of the hunt; b) lower proportion of pine in the forest; c) younger forest at start of planning period; d) lower soil fertility; and e) higher interest rate (not all relationships were linear). The model work revealed a broad need for empirical studies of moose fitness: forage interactions. To obtain large gradients in these data within the short PhD timeframe, we allocated field work spatially (twelve Norwegian ranges, 58°45’N-63°32’N), rather than temporally. The field work unintentionally provided an opportunity to compare how the two most-used methods for estimating ungulate diet apply to moose summer browse (PAPER III). Fecal analyses consistently deviated from field surveys of browsed vegetation, with lower diet content of birch (Betula spp.) and correspondingly higher contents of the more preferred browse species. Although we could not quantify each causative factor, fecal analyses apparently gave the less accurate diet depiction. The method is nevertheless needed to quantify forage other than browse, which may constitute a large part of moose summer diet (PAPER IV). Several moose studies have shown that species composition of available forage may affect consumption, but none yet as comprehensively as in paper IV. Most importantly, we found that selectivity for (and not just diet content of) birch was negatively related to availability of more preferred species such as rowan (Sorbus aucuparia). Also, browse selectivity was overall less pronounced in summer than in winter (selectivity for rowan decreased, while for birch it increased when going from winter to summer). These findings will have bearings on our evaluation of the quality of summer and winter ranges, respectively. A dominance of birch compared to rowan will e.g. to a larger extent make the winter range “less good” than it will for the summer range. Our study ranges turned out to comprise two ecologically distinct moose regions, which provided a unique opportunity to look closer at the ‘range quality hypothesis’ (PAPER V). This hypothesis states that moose with more preferred forage should have better fitness due to higher yields of energy and nutrients. Contrary, though, preferred species made up only 10% of the per capita browse availability in our high-fitness region, and 19% in the low-fitness region. Hence, abundant preferred forage is not a requirement for Scandinavian moose to obtain and maintain high fitness. In paper V, we also quantified what determined forage availability on these ranges, of which logging was the superior factor (e.g. 6.4 times as much birch shoot cm/m2 in young as in older forest, depending on soil fertility). Recommendations: Three explicit research needs emerged from the thesis: 1) Determine what caused the low utilization of birch by the moose on our low-fitness ranges, apparently a fitness disadvantage; 2) Quantify the link between moose diet and moose fitness; 3) Establish long term studies of qualitative effects of moose browsing damage on timber trees. The thesis’ most important applied findings are: 1) Differential plant selectivity makes carrying capacity for moose equivocal, and cautions against extrapolating such data across ranges or seasons; 2) Logging activity ought to be integrated to the moose management; 3) On many ranges, even the less preferred forage should be included when monitoring moose browsing pressure.Tverrfaglig forskning er nødvendig for å oppnå en bedre forvaltning av naturressursene våre. Likevel blir de fleste relevante studier utført av økonomer alene, og ikke i samarbeid med økologer. Jeg har sett nærmere på de ideologiske grunnene (ARTIKKEL I), og konkluderer med at verdibaserte praktiske kompromiss er uunngåelige om de to gruppene skal samarbeide. Vår bio-økonomiske modell for å bestemme optimal produksjon av elg (Alces alces) versus tømmer (ARTIKKEL II) illustrerer hvordan kompromissene kan implementeres. Modellen innehar forvaltningsrestriksjoner basert helt og holdent på økologi og/eller etikk. Disse påvirket sterkt elgens demografi, men hadde minimal økonomisk effekt. Selv med gode forhold for elgjakt kom majoriteten av inntektene (>69%) på en typisk norsk skogeiendom fra tømmer. Tettheten av elg (ved middels til ekstremt skadenivå) ble holdt 40-70% lavere enn dersom optimalisert uten hensyn til beiteskade på tømmertrær. Faktorer som favoriserte elg var: a) høy markedsverdi på jakta; b) lav andel furu i skogen; c) yngre skog ved oppstart av planperioden; d) lav bonitet; og e) høy rente (ikke alle effekter var rettlinjet). Modellen avdekket et bredt behov for flere empiriske studier av forholdet mellom elgens beite og dens kondisjon. For å oppnå tilstrekkelig gradient i disse dataene innenfor den korte PhD tidsrammen, fordelte vi feltarbeidet romlig (tolv norske studieområder, 58°45’N 63°32’N), og ikke over tid. Arbeidet ga utilsiktet en mulighet for å sammenlikne de to metodene som er mest brukt for å estimere diett hos ville hjortedyr (ARTIKKEL III). Møkkanalyser avvek konsekvent fra felttaksering av beitet vegetasjon, med lavere diettinnhold av bjørk (Betula spp.) og tilsvarende høyere innhold av mer prefererte arter. Selv om vi ikke kunne kvantifisere hver medvirkende årsak, synes møkkanalysene å gi det minst presise bildet av den faktiske dietten. Metoden er likevel nødvendig for å estimere annet beite enn lauv og bar, hvilket kan utgjøre en betydelig andel av elgens sommerdiett (ARTIKKEL IV). Flere studier har vist at artssammensetning av tilgjengelige beiteplanter kan påvirke elgens utnyttelse, men ingen så omfattende som i artikkel IV. Vi fant bl.a. at elgens seleksjon for (og ikke bare bruk av) bjørk var negativt relatert til tilgangen på mer prefererte arter (eks. rogn, Sorbus aucuparia). Elgen viste også mindre uttalt seleksjon blant lauvartene om sommeren enn om vinteren (seleksjonen for rogn var lavere sommerstid, mens det for bjørk var motsatt). Dette vil ha betydning for hvordan vi evaluerer kvaliteten på hhv. sommer- og vinterbeitene. En dominans av bjørk sammenliknet med rogn vil f.eks. i større grad gjøre vinterbeitet ”mindre bra” enn det vil gjøre for sommerbeitet. Våre studieområder viste seg å utgjøre to beiteøkologisk adskilte regioner, og det ga en unik mulighet til å se nærmere på ’beitekvalitets-hypotesen’ (ARTIKKEL V). Denne sier at elg med mer preferert fór forventes å ha høyere kondisjon pga. mer effektivt utbytte av energi og næringsstoffer. Vi fant derimot at preferert lauv utgjorde kun 10% av kvistmengden tilgjengelig per dyr i regionen med høy elgkondisjon (øst for Oslofjorden), og 19% i regionen med lav elgkondisjon (vest for fjorden). Stor tilgang til preferert fòr er således ikke en nødvendighet for at Skandinavisk elg skal oppnå og opprettholde høy kondisjon. I artikkel V kvantifiserte vi også faktorer som bestemmer elgens fórtilgang i våre studieområder, og fant at hogst var den suverent viktigste faktoren (eks. 6.4 ganger så mye bjørkekvist i ung skog som den eldre skogen, avhengig av bonitet). Anbefalinger: PhD-graden avdekket tre konkrete behov for videre forskning: 1) Bestemme årsakene til den lave utnyttelsen av bjørk i vest, tilsynelatende en ulempe for elgenes kondisjon; 2) Kvantifisere forholdet mellom elgens diett og dens kondisjon; 3) Etablere langtidsstudier på kvalitetsmessige effekter av beiteskader fra elg på tømmertrær. Gradens viktigste anvendte funn er: 1) Varierende seleksjon for beiteplanter gjør det vanskelig å måle bæreevne for elg, og data bør ikke uten videre overføres verken mellom områder eller mellom sesonger; 2) Skogbrukets hogstaktivitet må integreres i elgforvaltningen; 3) I mange områder bør elgens beitepress på også mindre prefererte, og ikke bare høyprefererte, beiteplanter overvåkes

Subtle foodscape displacement of a native ungulate by free-ranging livestock in a forest agroecosystem

The prevalence of livestock grazing in wildlife area s is increasing. This transformation of ecosys- tems into agroecosystems is concerning because the intr oduction of new species may cause niche displacement of the functionally related native species. We used a la rge-scale fence scheme and f ecal analyses to study the in fl uence of free-ranging livestock on moose diet on thr ee boreal forest ranges. We found low interspeci fi cdiet overlap between moose and livestock (mean Pianka ’ s O across ranges = 0.21, SD = 0.104), and the diet overlap with livestock did not differ between moose in areas with livestock and in adjacent control areas without live- stock. Still, moose sympatric with livestock had less fe cal nitrogen (a proxy for diet quality) than moose in the control areas. Our fi ndings suggest that interspeci fi c interactions other than direct food competition contributed to reduce the moose ’ foraging opportunities, such as altered forag e abundance and composition, or behavioral avoidance of livestock. We caution that displacement in the foodscape (i.e., spati otemporal use of food) can occur through pathways not evident in niche indices based on composition of plant species in the diet.publishedVersio

Compositional Changes in Foliage Phenolics with Plant Age, a Natural Experiment in Boreal Forests

The composition of plant secondary metabolites (PSMs) extensively impacts ecosystem functioning. It is vital that we understand temporal patterns in the plants’ allocation of resources to PSMs, particularly those influenced by human activity. Existing data are insufficient in the long-term perspective of perennial plants (age or ontogeny). We analysed phenolic concentrations in foliage from birch (Betula pubescens Ehr.) considered to be undamaged and growing on 5, 10 and 15 years old clear-cuts in two boreal forest landscapes in Norway, sampled at the peak of the growing season. In sum, low molecular weight phenolic concentrations decreased with age. Apart from one apigenin glycoside, the low molecular weight phenolics co-varied similarly at all ages, suggesting a lack of temporal compound-specific prioritisation of this group. In contrast, the concentration of MeOH-soluble condensed tannins increased with age. The compositional shift fits well with several hypotheses that may provide proximate explanations for age patterns in PSM allocations, including both resource constraints and external pressures. Regardless of these explanations, our study adds an important perennial perspective (plant age) to temporal PSM patterns already well-known in boreal plant phenology (foliage age).publishedVersio