Workplace mentoring: Investigating the influence of job characteristics on mentoring

No previous research has explored the relationship between three categories of job characteristics and mentoring provided. A cross-sectional design based on a survey questionnaire was sent to employees from 29 preschools in Norway. Exploratory factor analysis was used to assess the validity and reliability of measurement scales. Three research hypotheses were formulated and analysed using stepwise regression analysis. The results revealed that cognitive tasks, interaction outside the organisation and feedback from others have a significant influence on mentoring provided, indicating that these job characteristics could promote the role of providing mentoring to others in the workplace.publishedVersio

Mentoring and early years practitioners: Investigating the influence of higher education qualifications and social support

The main purpose of this article is to study the influence of social support on mentoring provided and the moderating influence of having a higher education. This cross-sectional survey was based on a questionnaire that was sent to 435 employees from 29 preschools in Norway. A total of 284 responses were returned, a response rate of 65.3%. Three research hypotheses were formulated in order to answer three research questions. Confirmatory Factor Analysis was used to develop three measurement models and Structural Equation Modeling based on multi-group analysis was used to test the hypotheses. The results revealed that social support increase the occurrence of mentoring provided at work for employees with a higher education and that having a higher education moderates this relationship as compared to those without that education. Implications for practice, higher education, and the use of convenience sampling and self-reports are discussed, especially related to representativeness and reporting biases. This is an understudied area and no previous research has used a confirmatory approach to investigate how social support and higher education influence the occurrence of mentoring provided.publishedVersio

The Work Context and Mentoring: Do Job Characteristics Influence Mentoring Received?

The purpose of this paper is to investigate the influence of job characteristics on mentoring received. A survey questionnaire was sent to 435 employees from 29 preschools in Norway and 284 responses were returned, a response rate of 65.3%. Exploratory factor analysis and stepwise regression analysis were used to analyze the data while age was used as a control variable. The results reveal that social support and feedback from others have a significant influence on mentoring received, indicating that coordination of work based on these job characteristics could promote mentoring received in preschools.publishedVersio

En kvantitativ studie av elever i oppfølgingsområdet på kartleggingsprøven i regning og lesing, og regning på 1.trinn.

Denne masterstudien tar for seg elever med komorbide matte- og lesevansker, og elever med matematikkvansker. I skolens læreplanverk blir både regning og lesing trukket frem som grunnleggende ferdigheter, nødvendig for læring og faglig forståelse i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Til tross for dette er det vanlig å møte elever som strever med enten en eller begge ferdighetene. Denne masterstudien er skrevet i tilknytning til forskningsprosjektet SpedAims ABC123, som skal undersøke hvordan en best mulig kan støtte elever som strever med både matematikk og lesing. Masterstudien skal bidra med kunnskap til prosjektet og følgende problemstillinger ble utarbeidet: Hva kjennetegner elevgruppen som havner i oppfølgingsområdet på kartleggingsprøven i både regning og lesing på 1. trinn? Hvordan skiller denne gruppen seg fra elevene som havner i oppfølgingsområdet på kartleggingsprøven i bare regning på 1. trinn? Tre skoler fikk forespørsel om å delta i prosjektet og 114 elever fikk samtykke til deltakelse. Kartleggingsprøvene i regning (2021) og lesing (2022) ble brukt som screening for å finne aktuelle elevgrupper. Det ble også identifisert en tilfeldig «kontrollgruppe». Masterstudien endte opp med et utvalgt på 51 elever fordelt i gruppene: «under begge», «under matte» og «kontroll», som ble testet videre. Noen av testene som ble brukt målte kognitive ferdigheter viktige for matematikk og lesing, mens andre testet ferdigheter innen matematikk og lesing. Resultatene fra masterstudien viste at elevene i oppfølgingsområdet på kartleggingsprøven i regning og lesing på 1. trinn kjennetegnes av en generelt svakere profil sammenlignet med de andre elevene i utvalget. Det ble funnet signifikante forskjeller mellom gruppene «under begge» og «under matte» på to av testene som måler flyt og automatisering, og på en av testene som krever språkforståelse

Et inkluderende språkmiljø: hvordan legger personalet i barnehagen til rette for et inkluderende språkmiljø for de yngste flerspråklige barna

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria (Kongehuset, 2016). Med disse ordene fra Kong Harald forstår vi at den norske befolkningen er mer sammensatt enn noen gang. Dette har betydning for norske barnehager. I dag består barnehager av foreldre, barn og ansatte fra ulike land rundt om i verden. Dette bidrar til å skape et språklig mangfold. «Språk er det viktigste redskapet vi har for å komme i kontakt med andre mennesker (...)» (Gjems, 2017, s. 11). I møte med flerspråklige barn har jeg erfart at det kan være utfordrende å delta i fellesskapet når de ikke deler samme språk som de andre på avdelingen. Dette har gjort meg nysgjerrig på hvordan personalet kan legge til rette for et språkmiljø som gir flerspråklige barn muligheter til å delta. Slik jeg ser det vil arbeidet være i et spenningsfelt, hvor man både må arbeide med barns flerspråklighet samtidig som man må styrke barns norskspråklige kompetanse. Dette spenningsfeltet er også barnehagens todelte mandat nedfelt i Rammeplanen: «Personalet skal (...) støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barns norsk (...) språklige kompetanse» (KD, 2017, s. 24). I løpet av noen få leveår tilegner de fleste barna seg grunnleggende trekk i språket som brukes i omgivelsene rundt dem (Cejka, 2016, s. 74). Dette betyr at de første årene i barnehagen blir viktig for barns språkutvikling. På bakgrunn av dette har jeg spesielt utviklet en interesse for de yngste flerspråklige barna. Dette er et felt som er lite forsket på. I møte med flerspråklige barn kan det derfor være utfordrende å vite hvordan man skal forholde seg til deres språkutvikling (Lindquist, 2018, s. 11-12). I denne oppgaven vil de yngste barna, som har et annet morsmål enn norsk, ha norsk som sitt andrespråk. Valg av perspektiv vil bli gjort rede for i teorikapittelet. Med utgangspunkt i mine faglige og personlige interesser har jeg kommet frem til problemstillingen: «Hvordan legger personalet i barnehagen til rette for et inkluderende språkmiljø for de yngste flerspråklige barna?» Formålet med oppgaven er dermed å få innsikt i hvordan en barnehage, i møte med de yngste flerspråklige barna, legger til rette for et inkluderende språkmiljø hvor alle har mulighet til å delta i det språklige fellesskapet.publishedVersionBHBAC397

Blir vi henta, eller er vi med videre?

Oppgavens tittel «Blir vi henta, eller er vi med videre?» er inspirert av Storbergerapporten «Du er henta». Private barnehageaktører har i flere tiår bidratt til vekst, mangfold, utvikling og kvalitetsfokus. Barnehagesektoren har de to siste tiårene vært gjennom store endringer både i forhold til drift, innhold og finansering. Full barnehagedekning er nådd. Overkapasitet av barnehageplasser utgjør store kostnader for staten. Sektoren må reguleres. For en foreldreeid barnehage, i et krevende marked, kan det derfor oppleves som at «Vi blir henta». Forskning gjennomført i denne oppgaven har hatt som mål å finne ut av hva foreldreeide barnehager erfarer nå og tenker om fremtiden. Hvilke muligheter og utfordringer står de overfor gitt dagens rammebetingelser? Fem daglige ledere i foreldreeide barnehager har delt sin SWOT analyse. De har beskrevet hva som er muligheter og utfordringer for videre drift. Ved å analysere respondentenes SWOT-analyser, i lys av Bolman og Deal (2014) sine fire ulike perspektiver, har jeg funnet noen sammenfallende svar. Empirien fra SWOT analysen er blitt validert ved å gjennomføre et fokusgruppeintervju med respondentene. Forskningen avdekker følgende funn: Aktører i foreldreeide barnehager har, tross liten ledelse, kapasitet og ønsker om å være en del av barnehagesektoren også inn i fremtiden. Foreldreeide barnehager er godt etablert, har vilje og kompetanse til å være en del av mangfoldet. Nettverk kan se ut til å styrke de autonome barnehagene ved at de via produktive og faglige samarbeid kan kompensere for manglende støttefunksjoner, som eksisterer for barnehagene i kommunen og i store barnehagekonsern. Det er likevel forhold som ligger utenfor foreldreeide barnehagers rekkevidde som må på plass for at ideelle barnehager skal klare å opprettholde driften. Sektoren styres av statlige reguleringer. Som utøvende aktør i sektoren erfarer en at reguleringer påvirkes av hvilken regjering som styrer. Dette er en uholdbar situasjon som skaper uforutsigbare driftsforhold for aktører som er avhengig av tilskudd fra kommunen. De tre strategiplanene som er benyttet i denne oppgaven; «Du er henta», Hurdalsplattformen og Barnehagen for en ny tid, fremsnakker alle behovet for mangfold i sektoren, ved hjelp av ideelle drift. Det blir derfor et paradoks når det er statlige reguleringer som hindre foreldreeide barnehagers muligheter til å være en del av mangfoldet i fremtidens barnehagesektor. For at foreldreeide barnehager skal klare å bidra som en ideell aktør også i fremtiden, må lovverk og finansieringssystemet differensieres. Skjer det, ja «da er vi med videre»

Police Criminal Charging Decisions: An Examination of Post-Arrest Decision-Making

Scholars have encouraged studies of police decision-making to move beyond the arrest decision into research that broadens the understanding of police behavior. The criminal charge placed by officers against offenders is largely an untouched area of study. Examining criminal charging decisions goes beyond simple dichotomous decisions, such as arrest, but instead explores the area of police leniency or punitiveness. Randomly constructed vignettes describing a domestic violence incident were given to officers from four agencies. Officers indicated the criminal charges they would likely list against an offender if they were to make an arrest. Serious criminal charges were often supported by additional, but less serious, charges. Victim injury and an uncooperative offender were related to the decision to charge a misdemeanor offense. There was a significant negative relationship between the number of charges listed and more experienced officers and officers working in smaller agencies. The implications of this study and directions for future research are discussed