An optimization model for the planning of offshore plug and abandonment campaigns

Plug and abandonment (P&A) operations can be time-consuming and thus very costly, especially for subsea fields. P&A of subsea wells require dedicated vessels such as high cost semi-submersible drilling rigs or lower cost Riserless Light Well Intervention vessels. This paper describes an optimization model that can be used to plan multi-well P&A campaigns by finding cost-efficient vessel routes and allocation of P&A operations to different rigs and vessels. The model's functionality is demonstrated on ten different synthetic cases, generated from realistic data. Results show that significant cost savings can be made by adapting the optimal solutions from this model compared to planning strategies that are currently used by operators, as well as by cooperating across fields and licenses in a large campaign.publishedVersio

"Jeg hadde tenkt at dette skulle være en god historie, en historie om at alt gikk bra til slutt" : Fortellinger om det å ha det bra blant mennesker som har opplevd psykiske problemer

Denne oppgaven handler om hvordan mennesker som har opplevd psykiske problemer forteller om det å ha det bra. Utgangspunktet er problemstillingen: Hva slags fortellinger om det å ha det bra kommer frem i tekster om egne psykiske problemer? Hva gjør at jeg-personen har det bra og hva gjør at hun/han ikke har det bra? Datamaterialet mitt er leserinnlegg i bladene Psykisk helse (utgitt av Rådet for Psykisk helse) i tiden 1996-2006 og Sinn og samfunn: SOS: tidsskrift for Mental helse Norge (utgitt av Mental helse) fra 1995-2005. Tekstene er utvalgt på grunnlag av at de må være skrevet i jeg-form, og at de må omhandle egne psykiske problemer. Hovedsakelig tar jeg i bruk teoriperspektiver av Frønes (2001) og hans forståelse av fortellinger. Jeg benytter meg også Lakoff og Johnson (2003) og ser på hvordan metaforer brukes i fortellingene. Når det gjelder litteratur som omhandler psykiske problemer bruker jeg særlig Kangas (2001 og 2004), som ser på hvordan narrativer om depresjoner er formet av ulike kjerneforklaringer. Disse igjen former tre ulike storylines om depresjonens forklaringer. Jeg bruker også Gergen og Gergen (1986), som ser på hva som skal til for at en redegjørelse skal bli et fungerende og vellykket narrativ. De mener det først må etableres et verdsatt sluttpunkt for narrativet, deretter må hendelser velges og arrangeres på en slik måte at den ønskede tilstanden gjøres mer eller mindre sannsynlig. Det enkelte narrativ kan følge en regressiv, progressiv eller stabil kurve i forhold til det verdsatte målet. I tillegg trekker jeg inn noe teori fra medisinsk sosiologi, som gjerne handler om kronisk sykdom og hvordan denne behandles narrativt i berettelser om egen sykdom. Utgangspunktet for denne delen er Bury (1982), som mener sykdom oppleves som et brudd (disruption) i biografien. Dette fører i sin tur til et behov for narrativ rekonstruksjon (Williams 1984). Senere teoretikere har utfordret ideen om brudd, og mener biografisk usikkerhet eksisterer i folks liv uansett (Lawton 2003), eller det kan oppleves som en biografisk forsterkning av en livsvei de allerede opplever å være inne på (Carricaburu og Pierret 1995). Analysen er delt i tre. Det første kapittelet handler om hva som er ønsket mål for å ha det bra i fortellingen. De to siste kapitlene handler om hva som gjør at en har det bra og hva som gjør at en ikke har det bra. I det første analysekapittelet ser jeg på hva som er ønsket sluttpunkt (Gergen og Gergen 1986), eller hva målet for det å ha det bra er og hvilken plass de psykiske problemene har i forhold til dette. Her skiller jeg mellom fortellinger om å leve med problemene (å takle dem i hverdagen/ begrense innvirkningen til de psykiske problemene), komme over problemene (bli kvitt dem for godt) eller å skape noe nytt og bedre (en tilværelse som skal veie opp for problemene en har hatt). I dette kapittelet ser jeg også på hvordan de ulike fortellingene uttrykkes gjennom metaforer. I de to siste analysekapitlene utforsker jeg hvilke handlinger, hendelser eller omstendigheter som gjør at en har det bra/ ikke har det bra i fortellingen. Fortellingene deles inn i de som har et ytre fokus på det å ha det bra/ikke ha det bra, og de som har et indre fokus. Jeg ser også på hvilke årsaksrekkefølger som dannes mellom det å ha det bra/ikke ha det bra, hendelsene eller handlingene i fortellingen og de psykiske problemene. I de ulike fortellingene får «de andre» ulik betydning. Når det gjelder det å ikke ha det bra kjedes hendelser og handlinger sammen på ulike måter og danner årsaksrekkefølger mellom det å ikke ha det bra, de psykiske problemene og hendelser/handlinger. I de forskjellige plottene som oppstår kommer det frem ulike syn på hva som gjør at en ikke har det bra; om det handler om noe indre som gjør at en ikke har det bra (noe ved ens personlighet, eller at følelser bygger seg opp) eller noe ytre (vonde hendelser, manglende forståelse, samfunnets oppbygning eller mangelfull behandling). Det andre analysekapittelet handler om hva som gjør at en har det bra, og ligner i oppbygning på det forrige kapittelet. Også her dannes det ulike årsaksrekkefølger mellom det å ha det bra, ikke ha psykiske problemer og hendelser og handlinger i fortellingen. Disse handlingen eller hendelsene kan være å drive indre arbeid (indre forståelse), behandle kroppen på ulike vis (ytre og indre), en kan kjempe mot problemene (indre) eller en kan søke støtte hos andre (ytre) eller kjempe for samfunnsendring (ytre). Til slutt i oppgaven diskuterer jeg mine funn opp mot teorien jeg har presentert i teorikapittelet og ser på hvordan de sammenfaller eller skiller seg fra disse

Lysforurensing, utfordringer i det urbane rom.

I denne masteroppgaven har jeg utforsket temaet lysforurensing. Gjennom kvalitative dybdeintervjuer og en tematisk analyse har jeg sett på hvilke utfordringer planaktører i Kristiansand møter når de belyser byrom og sett på hvilke implikasjoner dette har på lysforurensing. Innbyggere har også blitt intervjuet om hvordan de opplever belysning i Kristiansand. Det hele ble til slutt sett i en bærekraftssammenheng der jeg diskuterte hvilke implikasjoner lysforurensing har på bærekraft. Oppgaven utforsker lysforurensing fra et økonomisk, miljømessig og sosialt perspektiv. Funnene indikerer at planaktørene ofte møter motstridende hensyn når de belyser uterom. Det ble funnet at markedet spiller en sentral rolle for hvorfor lysforurensing er så vanskelig å håndtere i byrom der økonomiske incentiver står i veien for planaktørenes evne til å minimere lysforurensing samtidig som de opprettholder en jevn og trygg belysning for innbyggerne. Fra innbyggernes perspektiv, har de fleste ikke et sterkt forhold til lysforurensing som indikerer mangel på offentlig kunnskap om temaet. Innbyggerne nevnte derimot atmosfære i henhold til fargetemperatur og pekte på noen positive kvaliteter med mørke. Lysforurensing er et komplekst tema, men har klare sammenhenger med bærekraft, spesielt i henhold til miljømessig bærekraft som inkluderer utslipp og strømforbruk, men også bevaring av biologisk mangfold gjennom reduksjon av lysmengde samt lys i det blå fargespekteret. Økonomisk bærekraft var noe vanskeligere å gjøre rede for, uten å kun peke på driftskostnader. Den sosiale dimensjonen med hovedsakelig fokus på trygghet, er dominerende for hvorfor planaktører belyser i utgangspunktet, men markedet gjør det vanskelig å oppnå dette uten at det fører til mye lysforurensing. Lysforurensing er et lite diskutert tema innen bærekraftig utvikling, men funnene mine indikerer at det burde bli mer diskutert

Yrkesaktivitet i lavinntektsgruppen. En evaluering av samsvaret mellom register og intervju

Tidligere analyser av yrkesaktivitet i lavinntektsgruppen har vist store forskjeller i omfanget av yrkesaktivitet i lavinntektsgruppen avhengig av om en bruker intervjudata eller registerdata. For å få mer innblikk i denne forskjellen har vi i dette prosjektet sammenlignet opplysninger fra intervju og register på individnivå. Opplysningene om yrkesaktivitet fra register kommer fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret for årene 2006-2008. Opplysninger fra dette registeret er lagt inn i forløpsdatabasen FD-trygd. Intervjudata som nyttes er hentet fra intervjuundersøkelsen EU-SILC i årene 2007-2009, som er den norske delen av EUs levekårsundersøkelse. Når vi utelukker selvstendige, som registeret ikke gir opplysninger om, og helårs studenter der intervjuet gir dårlige opplysninger om yrkesaktivitet, finner vi at andelen i lavinntektsgruppen som er yrkesaktive i løpet av året er vesentlig høyere ifølge intervju enn ifølge register. Ifølge intervju er om lag to av tre i lavinntektsgruppen yrkesaktive, mens det gjelder om lag halvparten ifølge register. Forskjellen i antallet beregnede timer er enda større. Antallet arbeidstimer i året ifølge register utgjør om lag 60 prosent av antallet ifølge intervju. Personer som er yrkesaktive i løpet av året ifølge både intervju og register utgjør om lag halvparten av personer i lavinntektsgruppen som ikke er selvstendige eller helårs studenter. Personer som bare er aktive ifølge intervju utgjør snaut 20 prosent. Svært få, 2 prosent, er bare aktive ifølge register, mens rundt 30 prosent ikke er aktive i noen av kildene. Det viktigste bidraget til forskjellen i beregnet antall arbeidstimer kommer fra personer som er yrkesaktive i løpet av året ifølge intervju, men ikke ifølge register. Om lag en tredel av forskjellen skyldes at personer som er yrkesaktive ifølge begge kilder arbeider flere timer ifølge intervju. Antallet arbeidstimer i året for disse er ifølge intervju vel 25 prosent høyere enn ifølge register. Blant personer som er yrkesaktive i løpet av året ifølge både intervju og register er det dårligst samsvar mellom de to kildene for dem som arbeider lite ifølge register. De som er yrkesaktive i løpet av året ifølge intervju, men ikke ifølge register, arbeider i gjennomsnitt to tredelers årsverk. Lønnsinntekt ifølge ligningen gir også informasjon om yrkesaktivitet. Vel tre av fire i lavinntektsgruppen er enten yrkesaktive ifølge intervju eller har lønnsinntekt. Lønnsinntekten for dem som ikke er yrkesaktive ifølge intervju er liten. De 19 prosent i lavinntektsgruppen som er yrkesaktive ifølge intervju, men ikke ifølge register, har svært lav lønnsinntekt til tross for at de arbeider mange timer. Når en sammenholder dette med resultatet fra en tidligere analyse som viste at samlet forbruksutgift i lavinntektsgruppen var betydelig større enn inntekt etter skatt (Andersen 2007), betyr det at det kan være grunn til en viss skepsis til at alle inntekter blir registrert, og dermed til målet på lavinntekt. Er det bestemte grupper der en finner særlig stort avvik mellom intervju og register? Andelen som er yrkesaktive ifølge intervju, men ikke ifølge register, er nesten dobbelt så stor blant menn som blant kvinner. Ellers er det forholdsvis små forskjeller etter alder, innvandringsbakgrunn, utdanning og husholdningstype. Andelen er høyest blant 25-34 åringer og lavest blant unge under 25 år og blant 45- 66 åringer. Andelen er høyest blant dem med grunnskole eller uten registrert utdanning

Reduksjon i potensielt uheldig legemiddelbruk blant sykehjemsbeboere : - et kvalitetsforbedringsprosjekt

Bakgrunn 40 000 nordmenn bor på sykehjem, og dette er en gruppe som får mange medisiner. På grunn av aldersforandringer, interaksjoner og liknende regnes mange av disse medisinene som uheldige for eldre. Vi har ønsket å lage et prosjekt som skal redusere forekomsten av uheldig medikamentforskrivning til eldre på sykehjem. Kunnskapsgrunnlag Vi har gjort et systematisk litteratursøk som dokumenterer at potensielt uheldig forskrivning er et velkjent problem over store deler av verden, noe som gjenspeiles i norske data. Flere forskergrupper har definert hvilke medikamenter som er mest problematiske i aldersgruppen. Av disse har vi valgt å bruke NorGeP-listen. Tiltak, kvalitetsindikator og metode Vårt tiltak er medikamentgjennomgang ved farmasøyt. En farmasøyt skal gå gjennom medikamentkurven til pasienter ved sykehjemmet, og så delta på previsitten med tilsynslege og sykepleier, hvor en skal diskutere om medisinen bør kontinueres eller seponeres. Resultatindikatoren vår er å gjøre en opptelling av antall brudd på NorGeP-listen før og etter, hos et tilfeldig utvalg av pasientene. Prosessindikatoren er en kontinuerlig opptelling av forbruket av visse nevroleptika på sykehjemmet. Organisering/ledelse Vi ser for oss at prosjektet bør drives kommunalt, med en ledergruppe bestående av helsesjef/kommunelege og avdelingssykepleier fra sykehjemmet. Den viktigste ledelsesutfordringen er knyttet til det å motivere tilsynslege og sykepleiere. Vurdering Vi mener at prosjektet vårt er viktig, praktisk gjennomførbart, økonomisk bærekraftig – og det kan gi mange pasienter en bedre livskvalitet

Plug & abandonment of offshore wells: Ensuring long-term well integrity and cost-efficiency

There is an upcoming "P&A wave" of wells that need to be permanently plugged and abandoned, especially in mature, offshore areas such as the North Sea and Gulf of Mexico. It is important to ensure that plugged wells do not leak after abandonment, as there could be several potential leak paths such as microannuli in plugged wells. To ensure well integrity after abandonment, permanent well barriers must extend across the full cross section of the well. That includes establishing barriers in all annuli, which could however be quite time-consuming and thus costly. This paper is a review of challenges and technologies for P&A of offshore wells, with an emphasis on cost-effective solutions while establishing permanent well barriers. An overview of cement and other plugging materials is given, as well as a discussion of different types of potential leak paths and failure mechanisms in permanently plugged and abandoned wells. Moreover, recent technology developments such as utilizing shale as barrier for P&A are described. A discussion on the special considerations related to P&A of subsea wells is also included.publishedVersio

Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006

Både Svalbard og fastlandet har hatt en god inntektsvekst fra 1999 til 2006. Veks-ten har vært størst på Svalbard. Menn på Svalbard har hatt en høyere inntektsøk-ning enn menn på fastlandet. I den samme perioden har kvinner på Svalbard hatt lavere inntektsøkning enn kvinner på fastlandet. I 1999 var gjennomsnittlig bruttoinntekt høyere på Svalbard enn på fastlandet. For-delt etter kjønn viser tallene at kvinnene på Svalbard hadde høyere bruttoinntekt enn kvinnene på fastlandet, mens det for mennene var omvendt. I 2006 var brutto-inntekten høyere på Svalbard enn på fastlandet for begge kjønn. Endring av skattereglene på Svalbard har ført til at utlignet skatt utgjør en større andel av inntekten i 2006 enn det gjorde i 1999. For fastlandet er denne andelen omtrent uforandret. Til tross for økningen, er skatteandelen av bruttoinntekten fort-satt lavere på Svalbard enn på fastlandet. Kulldriften er en betydelig arbeidsplass på Svalbard. Næringen har hatt økt omset-ning og lønnsomhet i perioden. Lønnsinntekten til ansatte i kulldriften har også hatt en kraftig økning, noe som påvirker inntektsnivået og endringstall i grupper der disse er med

Exploring the eDNA dynamics of the host-pathogen pair Pacifastacus leniusculus (Decapoda) and Aphanomyces astaci (Saprolegniales) under experimental conditions

The oomycete Aphanomyces astaci causes crayfish plague, a disease threatening native European crayfish. It is carried and transmitted by American crayfish species, which are the original hosts of A. astaci. In recent years, environmental DNA (eDNA) methods have been successfully implemented to monitor the spread of both A. astaci and its hosts. However, still little is known about how population density and other environmental factors influence the detectability of this host-pathogen complex. In a mesocosm experiment, we tested the influence of crayfish density, temperature and food availability on the detectability of eDNA for A. astaci and its host, signal crayfish Pacifastacus leniusculus. We also compared eDNA results with crayfish population density measured by catch per unit effort (CPUE) from two lakes with varying crayfish density and A. astaci prevalence. The mesocosm experiment revealed that a limited set of controlled factors can substantially change the detectable amount of eDNA, even though the physical presence of the target organisms remains the same. In cold, clear water, eDNA quantities of both targets increased far more than in a linear fashion with increased crayfish density. However, the presence of food decreased the detectability of crayfish eDNA, presumably through increased microbial-induced eDNA degradation. For A. astaci, where eDNA typically represents living spores, food did not affect the detectability. However, high water temperature strongly reduced it. The increased complexity and variability of factors influencing eDNA concentration under natural conditions, compared to a controlled experimental environment, suggests that establishing a reliable relationship between eDNA quantities and crayfish density is difficult to achieve. This was also supported by field data, where we found minimal correspondence between eDNA quantity and CPUE data. A comparison between quantitative real-time PCR (qPCR) analysis and droplet-digital PCR (ddPCR) analysis revealed higher detection success of the targets in field samples when using qPCR. Overall, our results support eDNA as an effective tool for presence-absence monitoring, but it seems less suited for biomass quantification and population density estimates. Detection of A. astaci and P. leniusculus is not influenced uniformly by respective environmental factors. Consequently, we recommend a strategy of monitoring both targets, where the detection of one may point towards the presence of the other

High diversity of root associated fungi in both alpine and arctic Dryas octopetala

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p><it>Dryas octopetala </it>is a widespread dwarf shrub in alpine and arctic regions that forms ectomycorrhizal (ECM) symbiotic relationships with fungi. In this study we investigated the fungal communities associated with roots of <it>D. octopetala </it>in alpine sites in Norway and in the High Arctic on Svalbard, where we aimed to reveal whether the fungal diversity and species composition varied across the Alpine and Arctic regions. The internal transcribed spacer (ITS) region of nuclear ribosomal DNA was used to identify the fungal communities from bulk root samples obtained from 24 plants.</p> <p>Results</p> <p>A total of 137 operational taxonomic units (OTUs) were detected (using 97% similarity cut off during sequence clustering) and well-known ECM genera such as <it>Cenococcum</it>, <it>Cortinarius, Hebeloma</it>, <it>Inocybe </it>and <it>Tomentella </it>occurred frequently. There was no decrease in fungal diversity with increasing latitude. The overall spatial heterogeneity was high, but a weak geographical structuring of the composition of OTUs in the root systems was observed. Calculated species accumulation curves did not level off.</p> <p>Conclusions</p> <p>This study indicates that the diversity of fungi associated with <it>D. octopetala </it>does not decrease in high latitude arctic regions, which contrasts observations made in a wide spectrum of other organism groups. A high degree of patchiness was observed across root systems, but the fungal communities were nevertheless weakly spatially structured. Non-asymptotical species accumulation curves and the occurrence of a high number of singletons indicated that only a small fraction of the fungal diversity was detected.</p