Adapting to preschool - a challenge.

Bacheloroppgave, barnehagelærerutdanning, 2016.Norsk: Utgangspunkt for min bacheloroppgave var at jeg ville finne noen svar på hvordan barnehagen kan legge til rette for en best mulig tilvenning for ettåringer. Som metode har jeg brukt perspektiver fra Gilles Deleuze og Félix Guatarri sin immanensfilosofi for å utfordre utviklingspsykologiske forståelser og skape nytenkning i en til tider fastlåst pedagogisk praksis. Ved å se på de yngste barna og voksenrollen i forhold til tilvenning på nye måter, har jeg funnet ut at det alltid er viktig å åpne opp for nye tanker ved hver ny tilvenning. Gjennom en anerkjennende grunnholdning kan man stå åpen for barnets opplevelser og lære å kjenne barnet som det er – et unikt menneske.English: The initial idea for my bachelor’s thesis was to find some answers to how preschool can facilitate for a best possible adapting proses for yearlings. As method I have used perspectives from the immanence philosophy of Gilles Deleuze and Félix Guatarri to challenge developmental-psychological understandings and create new ways of thinking in an occasionally entrenched educational practice. By looking at the youngest children and which role adults play in relation to adapting in new ways, I have found that it is always important to open up for new thoughts with every new adapting process. Through an appreciative base attitude you can be open to the child’s experiences and learn to know the child as it is – a unique human being

Overvintrende brisling (Sprattus sprattus) i Bunnefjorden: næringsgrunnlag, oksygentilgjengelighet og predasjonsrisiko

Denne undersøkelsen har fokusert på overvintrende brisling (Sprattus sprattus) i Bunnefjorden i indre Oslofjord. Studiet ble gjennomført vinteren og våren 2002. Ekkolodd og tråling med påfølgende laboratorieanalyser, ble benyttet til å avdekke fordeling og atferd til brisling. Resultatene ble vurdert i lys av næringsgrunnlag, oksygentilgjengelighet og predasjonsrisiko. Fordeling av fisk i vannsøylen ble kartlagt akustisk med Simrad EK500 ekkolodd og fartøyets skrogmonterte 38 og 120 kHz split-beam svingere. For nærmere undersøkelser av fisk nær bunnen, ble en 38 kHz svinger plassert på sjøbunnen. Denne svingeren vil registrere fra bunnen og oppover i vannsøylen mot overflaten. Det ble benyttet bunntrål og pelagisk trål for å kartlegge fiskefauna og samle inn studiemateriell. Zooplankton ble samlet inn med planktonhåv. Hydrografiske data ble hentet inn med CTD med påmonterte vannhentere for oksygenanalyser. I undersøkelsesperioden var det oksygen til stede gjennom hele vannsøylen i Bunnefjorden, men i dypvannet var oksygeninnholdet sterkt redusert. Tråling gav stor fangst av brisling nær og langs bunnen, der oksygenkonsentrasjonene var så lave som ~1,0 ml/l. Den største brislingen ble fanget med bunntrål på 90 meters dyp. Det ble fanget svært få predatorfisk i tråltrekkene. De få som ble tatt var fordelt grunnere i vannet, hvor oksygenkonsentrasjonen var høyere. Dette er i samsvar med de akustiske resultatene, der sterke ekkoregistreringer høyt i vannsøylen kan tilskrives større predatorfisk. Dypere i sjøen økte antall ekkoregistreringer, men de avtok i styrke. Dette indikerer mindre fisk, høyst sannsynlig brisling. Grøtaktig mageinnhold antyder at dyptstående brisling til en viss grad er fødeaktive vinterstid. Det ble imidlertid ikke identifisert noen copepoder i mageinnholdet, til tross for store forekomster av Calanus sp. i vannmassene der brislingen oppholdt seg om dagen. Det var kun juvenile brisling høyere i vannet som hadde identifiserbare rester av copepoder i magesekken. Ekkogrammene avdekket ulike atferdsmønstre der noen fisk dannet pelagiske stimer, mens andre fisk var fordelt i mer diffuse ekkolag. Svømmemønsteret til de observerte fiskestimene bestod av rolig stigning, med gjennomsnittlig hastighet 3,6 cm/s, etterfulgt av raske dykk i hastigheter opptil 20 cm/s. Brisling viste vertikalvandring og steg opp fra bunnen ved solnedgang. Under denne fasen ble det registrert enkeltfisk som svømte relativt raskt oppover, mens de fleste registreringene bestod av enkeltfisk som sank rolig ned mot bunnen. Gjennomsnittlig stigningshastighet og dykkhastighet for disse, var hhv. 7,7 og 2,7 cm/s. Dette er antakelig fisk med negativ oppdrift, som synker da den har lite luft i svømmeblæra. Døgnvandring til øvre lag om natten er normalt knyttet til fødeopptak, men kan for brisling i Bunnefjorden også tenkes å forklares med at fiskene svømmer opp i mer oksygenerte vannmasser for å kvitte seg med oksygengjeld i ly av mørket, eller at de svømmer opp til overflaten for å gjenfylle svømmebæra ved å gulpe luft. De akustiske resultatene viste en utvikling der organismer gikk fra å være bunnære tidlig på vinteren, til å flytte seg oppover i vannsøylen utover våren. Denne undersøkelsen viser at brisling kan overvintre under slike miljøforhold som dypvannsområdene i Bunnefjorden representerer, og utnytte dette som overvintringshabitat i skjul for predatorer

Estudo prospectivo do sistema tecnológico de inovação de baterias em fim de vida de veículos elétricos no Reino Unido

Dissertação (mestrado) - Universidade Federal de Santa Catarina, Centro Tecnológico, Programa de Pós-Graduação em Engenharia de Produção, Florianópolis, 2021.O setor de transportes, uma das principais fontes atuais de emissão de gases de efeito estufa e poluição do ar, está se transformando, passando do tradicional motor de combustão interna para veículos elétricos (VEs), alimentados pela tecnologia de baterias. Paralelamente à evolução dos VEs, há o crescimento das baterias em fim de vida, do inglês End-of-Life (EOL), as quais precisarão ser descartadas, trazendo preocupações econômicas e ambientais. Em vista disso, questiona-se quais são os possíveis destinos das baterias EOL, qual o estado atual da gestão de baterias EOL no Reino Unido e qual o estoque de baterias EOL no Reino Unido em 2050? Diante disso, o objetivo principal desta dissertação consiste em analisar o estado atual e futuro da destinação das baterias EOL de VEs, especificamente no Reino Unido. Para o desenvolvimento do estudo, identificaram-se as práticas de gestão de baterias EOL, obtidas por meio de uma revisão de literatura. Posteriormente, realizou-se um diagnóstico do desenvolvimento da tecnologia de baterias EOL, por meio da análise das funções da lente teórica Sistemas Tecnológicos de Inovação, do inglês Technological Innovation Systems (TIS). Por fim, um modelo de simulação de Dinâmica de Sistemas foi desenvolvido, em busca de entender o acúmulo de baterias EOL a longo prazo e gerar cenários de teste para possíveis intervenções no gerenciamento. Os resultados encontrados, de caráter teórico e empírico, demonstraram que a utilização das baterias em um segundo uso é uma estratégia preferível antes da reciclagem, devido à possibilidade de prolongar a vida útil das baterias. No entanto, desafios técnicos persistem em torno dessas práticas, como diferentes químicas e designs que influenciam em um padrão de reciclagem e a falta de conhecimento técnico acerca do comportamento da bateria em uma aplicação de segundo uso. Ademais, há desafios políticos e regulatórios para o Reino Unido, mesmo havendo planos de desenvolvimento de uma Economia Circular e a busca por um sistema de transporte eletrificado. No que refere-se as baterias, identificou-se um generalismo na formulação de regras, que resultam em falhas no desenvolvimento de soluções integradas entre os atores envolvidos. De acordo com a simulação realizada, até 2050, estima-se que mais de 40 milhões de unidades de baterias entrarão em fim de vida e, como identificado, o Reino Unido não possuirá capacidade fabril para a reciclagem ou remanufatura de todo este material considerando a sua estrutura atual. Salienta-se que o diagnóstico e modelo de simulação construído para o Reino Unido podem gerar discussões para além da fronteira deste país, dado o desenvolvimento internacional dos VEs.Abstract: The transport sector, one of the main current sources of greenhouse gas emissions and air pollution, is transforming, moving from the traditional internal combustion engine to electric vehicles (EVs), powered by battery technology. Parallel to the evolution of EVs, there is a growth in end-of-life (EOL) batteries, which will need to be discarded, raising economic and environmental concerns. In view of this, it is questioned what are the possible destinations of EOL batteries, what is the current state of management of EOL batteries in the United Kingdom (UK) and what is the stock of EOL batteries in the UK in 2050? Therefore, The main objective of this dissertation is to analyze the current and future status of the disposal of EOL EV batteries, specifically in the UK. For the development of the study, EOL battery management practices identified through a literature review. Subsequently, a diagnosis of the development of EOL battery technology was made, through a functional analysis using the Technological Innovation System (TIS) theoretical lens. Furthermore a a System Dynamics simulation model was developed to understand the accumulation of EOL batteries in the long-term and generate test scenarios for interventions. The results found, both theoretical and empirical, demonstrated that the use of batteries in second use is a preferable strategy instead of recycling, due to the possibility of extending their lifespan. However, several challenges persist around these practices, some of them are technical, different chemicals and designs influencing the emergence of a recycling pattern a lack of technical knowledge about the behavior of the battery in a second-use application. Other challenges were identified as particular for the case of the UK, such as political and regulatory, such as developing a Circular Economy and a long commitment with an electrified transport system. Generalist formulation of rules were identified, which result in failures in the development of integrated solutions among the actors involved. According to the simulation carried out, by 2050, it is estimated that more than 40 million battery units will turn into EOL batteries and, as identified, the UK will not have a manufacturing capacity for recycling or remanufacturin all this material considering the its current structure. Lastly, the diagnosis and simulation model built for the UK can generate discussions beyond this country?s border, given the international development of EVs

Educational reform and change in the south : a matter of restructuring as well as reculturing - experiences from Zambia

EThOS - Electronic Theses Online ServiceGBUnited Kingdo

Scenarios for end-of-life (EOL) electric vehicle batteries in China

Purpose – The paper concludes with showing that in the most optimistic scenario, end-of-life (EOL) batteries will account for 86% of energy storage for wind and 36% for solar PV in 2040. Design/methodology/approach – With the growing demand for electric vehicles (EVs), the stock of discarded batteries will increase dramatically if no action is taken for their reuse or recycling. One potential avenue is to reuse them as energy storage systems (ESS) to mitigate the intermittent generation of renewable energy such as solar PV and wind. In a sense, the reliability for solar PV and wind energy can increase if energy storage systems become economically more attractive, making solar and wind systems more attractive through economies of scale. Findings – The paper concludes with showing that in the most optimistic scenario, EOL batteries will account for 86% of energy storage for wind and 36% for solar PV in 2040. Originality/value – The projection of scenarios can contribute to the information of policies, standards and identification of environmental promotion and promotion related to efficient management for EOL batteries

04321 - en drøfting av vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen om nytt operahus i Oslo

Denne oppgaven tar for seg vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen om nytt operahus i Oslo; Snøhettas 04321. Tidsrommet for konkurransens avvikling, november 1999 til juni 2000, er også fokus for oppgaven. Arkitektkonkurransen kom som følge av den nasjonale operadebatten som nådde sitt høydepunkt på 1990-tallet. Operahuset vil bli Norges første operahus og ambisjonene for prosjektet er høye. Et hovedmål er at bygningen skal fungere som et nasjonalt monument. Snøhettas vinnerutkast presenterer et bygg som vil utmerke seg i Oslos arkitektoniske landskap, og som har fått særlig oppmerksomhet på grunn av sitt horisontale preg, og referansen til den norske naturen. Hovedoppgavens mål har vært å se på hvordan Snøhettas 04321 fremstår som et ”moderne” operahus, med utgangspunkt i at det har foregått en merkbar utvikling innen bygningstypen de siste 20 år. Det blir diskutert i hvor stor grad det funksjonelle er av betydning for operahuset, hvor stor betydning operahuset har som selvstendig arkitektonisk verk, og hvilke kulturpolitiske faktorer som påvirker et slikt byggeprosjekt. Disse problemstillingene er behandlet med hovedfokus på Snøhettas 04321. I drøftingen belyses imidlertid operaprosjektet i Oslo ved tre operahus fra dets nære fortid: Bastilleoperaen i Paris (1983-1989), Operahuset i Helsinki (1975-1993) og Göteborgsoperaen (1986-1994). Disse gir et bredere perspektiv på operaprosjektet i Oslo, og det grunnlag det nye operahuset er bygget på. De forteller oss også noe om hva som karakteriserer den nyere generasjonen operahus, og bidrar til å sette det nye operahuset i Bjørvika inn i en tradisjon. Et sterkt fokus rettes i dagens operahus på tilgjengeliggjøring og moderne teknologiske løsninger, men det klassiske operahuset er likevel ikke uten innvirkning på de nyere operahusene

Tilvenning i barnehage – en utfordring.

Norsk: Utgangspunkt for min bacheloroppgave var at jeg ville finne noen svar på hvordan barnehagen kan legge til rette for en best mulig tilvenning for ettåringer. Som metode har jeg brukt perspektiver fra Gilles Deleuze og Félix Guatarri sin immanensfilosofi for å utfordre utviklingspsykologiske forståelser og skape nytenkning i en til tider fastlåst pedagogisk praksis. Ved å se på de yngste barna og voksenrollen i forhold til tilvenning på nye måter, har jeg funnet ut at det alltid er viktig å åpne opp for nye tanker ved hver ny tilvenning. Gjennom en anerkjennende grunnholdning kan man stå åpen for barnets opplevelser og lære å kjenne barnet som det er – et unikt menneske

Adapting to preschool - a challenge.

Bacheloroppgave, barnehagelærerutdanning, 2016.Norsk: Utgangspunkt for min bacheloroppgave var at jeg ville finne noen svar på hvordan barnehagen kan legge til rette for en best mulig tilvenning for ettåringer. Som metode har jeg brukt perspektiver fra Gilles Deleuze og Félix Guatarri sin immanensfilosofi for å utfordre utviklingspsykologiske forståelser og skape nytenkning i en til tider fastlåst pedagogisk praksis. Ved å se på de yngste barna og voksenrollen i forhold til tilvenning på nye måter, har jeg funnet ut at det alltid er viktig å åpne opp for nye tanker ved hver ny tilvenning. Gjennom en anerkjennende grunnholdning kan man stå åpen for barnets opplevelser og lære å kjenne barnet som det er – et unikt menneske.English: The initial idea for my bachelor’s thesis was to find some answers to how preschool can facilitate for a best possible adapting proses for yearlings. As method I have used perspectives from the immanence philosophy of Gilles Deleuze and Félix Guatarri to challenge developmental-psychological understandings and create new ways of thinking in an occasionally entrenched educational practice. By looking at the youngest children and which role adults play in relation to adapting in new ways, I have found that it is always important to open up for new thoughts with every new adapting process. Through an appreciative base attitude you can be open to the child’s experiences and learn to know the child as it is – a unique human being

Habitations des Hollandois au Cap de Bonne Espérance en Afrique... / fait par Mr. Volant, Ingénieur du Roy

Échelle(s) : [1:25 000 ca