Bacheloroppgave, barnehagelærerutdanning, 2016.Norsk:
Utgangspunkt for min bacheloroppgave var at jeg ville finne noen svar på
hvordan barnehagen kan legge til rette for en best mulig tilvenning for ettåringer. Som
metode har jeg brukt perspektiver fra Gilles Deleuze og Félix Guatarri sin immanensfilosofi
for å utfordre utviklingspsykologiske forståelser og skape nytenkning i en til tider fastlåst
pedagogisk praksis. Ved å se på de yngste barna og voksenrollen i forhold til tilvenning på
nye måter, har jeg funnet ut at det alltid er viktig å åpne opp for nye tanker ved hver ny
tilvenning. Gjennom en anerkjennende grunnholdning kan man stå åpen for barnets
opplevelser og lære å kjenne barnet som det er – et unikt menneske.English:
The initial idea for my bachelor’s thesis was to find some answers to how
preschool can facilitate for a best possible adapting proses for yearlings. As method I have
used perspectives from the immanence philosophy of Gilles Deleuze and Félix Guatarri to
challenge developmental-psychological understandings and create new ways of thinking in
an occasionally entrenched educational practice. By looking at the youngest children and
which role adults play in relation to adapting in new ways, I have found that it is always
important to open up for new thoughts with every new adapting process. Through an
appreciative base attitude you can be open to the child’s experiences and learn to know the
child as it is – a unique human being
