A Gestalt model of domains in couple’s work: a qualitative, theory-building case study

This is a theory-building, qualitative case study in the field of couple therapy, based on a Gestalt phenomenological and relational methodology. I propose a new Gestalt Model of Domains in Couple’s Work (GMoD) to develop and improve clinical practice. The research explores the co-created stagnation in couples’ relationships and how the GMoD can be used to grade therapeutic interventions in order to support the couple to attempt new ways of contacting and being with each other. Six Gestalt therapists each conducted couple therapy with two couples. These therapists were supervised by the researcher supervisor. The supervision sessions were videoed after the first and third couple therapy session. After the fifth and final couple therapy session of the research project, the therapists met with the researcher in a videoed focus group dialogue. All videos were transcribed and analysed using Relational Thematic Analysis and NVivo. The outcome of the analysis and the focus group dialogue helped to build the theoretical frame for implementing the GMoD within the relational Gestalt method for couple therapy. The planned products include an advanced training program at the Norwegian Gestalt Institute, a book on Gestalt couple therapy, publications of articles and presentations at research seminars and post-doctorate research using a single-case timed series efficacy study and a longitudinal qualitative case study

DNA excision repair of uracil and 5-fluorouracil in human cancercell lines

DNA er et tilsynelatende stabilt molekyl, som overføres så å si uten endringer fra unnfangelse til alderdom og fra generasjon til generasjon. Men arvestoffet vårt er ikke så uforanderlig som det kan se ut som. DNA kan endres kjemisk ved å reagere med en rekke stoffer som er påført utenfra eller som normalt finnes inne i enhver celle. DNA består av repeterende enheter av nukleotider, som igjen består av fosfat-, sukker- og basegrupper. Fosfat og sukkergruppene danner en ryggrad, mens basene parer med andre baser på en motstående DNA-tråd. Fokus for denne avhandlingen er baseskadene uracil og 5-fluorouracil. Uracil dannes ved at den normale basen cytosin reagerer med vann. Dette resulterer i et uracil:guanin base-par. Eventuelt kan både uracil og 5-fluorouracil inkorporeres i stedet for den normale basen thymin under DNA-replikasjon. Dette resulterer i uracil paret med adenin, mens 5-fluorouracil kan pare med adenin eller guanin. For å unngå at skader på DNA resulterer i mutasjoner finnes det flere mekanismer i cellen som erstatter og reparerer skadd DNA. En av de viktigste reparasjonsmekanismene er base eksisjonsreparasjon (BER). BER initieres ved at en DNA-glykosylase kutter en skadd eller unormal base fra DNA. Hos mennesker er det identifisert fire forskjellige glykosylaser som alle kan initiere reparasjon av uracil og 5-fluorouracil: UNG, SMUG1, TDG og MBD4. En APendonuklease kutter så sukker-fosfat ryggraden ved å kutte ved siden av den nå base-løse sukkergruppen, og et nytt nukleotid settes inn av en DNA polymerase. Restene av sukkergruppen kan så fjernes direkte av DNA-polymerasen, før ryggraden på DNA-tråden bindes sammen av en DNA ligase. I sum blir dermed en skadd base erstattet med en normal (ennukleotid BER). I enkelte tilfeller klarer imidlertid ikke polymerasen å fjerne det som er igjen av sukkergruppen, dette skjer gjerne når sukkergruppen har blitt redusert eller oksidert. Da vil polymerasen sette inn flere nukleotider, slik at den skadde sukkergruppen fortrenges. Dette skaper en spesiell struktur som gjenkjennes av en flap endonuklease, som kutter ut den fortrengte biten, før en DNA ligase knytter DNA-tråden sammen igjen. Dermed fører reparasjon av en skadd base til at flere nukleotider erstattes (fler-nukleotid BER). Inntil nylig har ikke fler-nukleotid BER vært observert i cellenes mitokondrier, som har sitt eget DNA å ta vare på. Hvordan ville i så fall mitokondriene håndtere skader som i cellekjernen repareres av fler-nukleotid BER? Dette har vi undersøkt i det første arbeidet, hvor vi fant at også mitokondriene kunne utføre fler-nukleotid BER. Uttrykket av glykosylasen UNG varierer mellom forskjellige mennesker, organer og cellelinjer. I det andre arbeidet viser vi at hastigheten til BER sporet som helhet kontrolleres på det første trinnet, det vil si av mengde og aktivitet av DNA-glykosylasen som initierer reparasjonen. UNG initerte all observerbar reparasjon av uracil paret med adenin, mens reapasjon av uracil paret med guanin ble initiert hovedsakelig av UNG, med et relativt stort bidrag fra TDG i en av cellelinjene. I det tredje arbeidet har vi studert hvordan 5-fluorouracil repareres i DNA og hvilken betydning DNA-reparasjon har å si for virkningsmekanismen for 5-fluoruracil. Vi fant at BER, initiert av UNG2, står for det aller meste av reparasjonen når 5-fluorouracil er paret med adenin. Når 5-fluorouracil er paret med guanin utfører BER, initert av UNG2, SMUG1 eller TDG det meste av reparasjonen, mens mismatch-reparasjon ser ut til å være av mindre betydning. Nedregulering av de nevnte glykosylasene og hemming av BER-sporet påvirket imidlertid ikke kreftcellelinjers følsomhet for 5-fluorouracil. Dermed later det til at i dette tilfellet spiller ikke inkorporering i DNA og påfølgende DNA-reparasjon noen stor rolle for celledød. I stedet ser det ut som om 5-fluorouracil heller dreper celler via inkorporering i RNA, samt ved at dannelsen av thymidin-nukleotider hemmes

Spor mellom fortid og fremtid De nye metrostasjonene i Athen som visuelle historiefortellinger i lys av byens utvikling

Infrastrukturen i Athen inngår som en del av byens rike kulturhistorie. Vei - og ledningsnett med undergrunnsbanens traséer kan leses som eksempler på historiske spor2. Arkeologiske spor vitner om at Athen har vært bebodd siden slutten av 7000 f.Kr3. Ekspansjon av metrobanens transportnett i byen ved overgangen til det nye millennium er tema for denne avhandlingen. Vi følger utvidelsene av de to nyeste linjene 2 og 3 ved å se nærmere på et utvalg fra metrostasjonene i sentrum, som åpnet i 2000. Etter at gjenstandene fra de arkeologiske utgravningene for Attiko Metro var gravd frem, ble de samlet, systematisert og utstilt på de nye metrostasjonene. I tillegg finnes det nye kunstneriske utsmykninger av transportrommet på undergrunnen. Et viktig moment for utstillingskonteksten har vært de materielle sporene av fortidens infrastruktur. De kan ses i lys av kulturlandskapet og den moderne topografien i byen. Formålet med denne undersøkelsen er å belyse sentrale aspekter ved stoppestedene på undergrunnen. Problemstillingen er todelt, og den vil primært ta for seg: 1. Metrostasjonene som ramme for utstillinger av artefakter i museumsmontre og 2. Lokalisering av stasjonsstedene slik de inngår som offentlige rom i byens topografi. Metrostasjonene i Athen med utstillinger kan betraktes som små muséer. De historiske lagene av byen har blitt avdekket for publikumsbetraktninger og andre reisende på metroområdet gjennom visninger i moderne gallerirom. Avhandlingen søker å finne svar på om de utstilte gjenstandene og utsmykningene i transitthallene på metroen kan betraktes som visuelle markører4 i det geografiske bylandskapet, og om det samme forholdet gjelder for stasjonsområdene. Vi skal se at både visuelle og auditive forhold inngår som viktige komponenter for passasjerenes romfølelse og evne til å ta seg frem i det underjordiske landskapet

Spor mellom fortid og fremtid De nye metrostasjonene i Athen som visuelle historiefortellinger i lys av byens utvikling

Infrastrukturen i Athen inngår som en del av byens rike kulturhistorie. Vei - og ledningsnett med undergrunnsbanens traséer kan leses som eksempler på historiske spor2. Arkeologiske spor vitner om at Athen har vært bebodd siden slutten av 7000 f.Kr3. Ekspansjon av metrobanens transportnett i byen ved overgangen til det nye millennium er tema for denne avhandlingen. Vi følger utvidelsene av de to nyeste linjene 2 og 3 ved å se nærmere på et utvalg fra metrostasjonene i sentrum, som åpnet i 2000. Etter at gjenstandene fra de arkeologiske utgravningene for Attiko Metro var gravd frem, ble de samlet, systematisert og utstilt på de nye metrostasjonene. I tillegg finnes det nye kunstneriske utsmykninger av transportrommet på undergrunnen. Et viktig moment for utstillingskonteksten har vært de materielle sporene av fortidens infrastruktur. De kan ses i lys av kulturlandskapet og den moderne topografien i byen. Formålet med denne undersøkelsen er å belyse sentrale aspekter ved stoppestedene på undergrunnen. Problemstillingen er todelt, og den vil primært ta for seg: 1. Metrostasjonene som ramme for utstillinger av artefakter i museumsmontre og 2. Lokalisering av stasjonsstedene slik de inngår som offentlige rom i byens topografi. Metrostasjonene i Athen med utstillinger kan betraktes som små muséer. De historiske lagene av byen har blitt avdekket for publikumsbetraktninger og andre reisende på metroområdet gjennom visninger i moderne gallerirom. Avhandlingen søker å finne svar på om de utstilte gjenstandene og utsmykningene i transitthallene på metroen kan betraktes som visuelle markører4 i det geografiske bylandskapet, og om det samme forholdet gjelder for stasjonsområdene. Vi skal se at både visuelle og auditive forhold inngår som viktige komponenter for passasjerenes romfølelse og evne til å ta seg frem i det underjordiske landskapet

Life without dUTPase

Fine-tuned regulation of the cellular nucleotide pools is indispensable for faithful replication of Deoxyribonucleic Acid (DNA). The genetic information is also safeguarded by DNA damage recognition and repair processes. Uracil is one of the most frequently occurring erroneous bases in DNA; it can arise from cytosine deamination or thymine-replacing incorporation. Two enzyme activities are primarily involved in keeping DNA uracil-free: dUTPase (dUTP pyrophosphatase) activity that prevent thymine-replacing incorporation and uracil-DNA glycosylase activity that excise uracil from DNA and initiate uracil-excision repair. Both dUTPase and the most efficient uracil-DNA glycosylase (UNG) is thought to be ubiquitous in free-living organisms. In the present work, we have systematically investigated the genotype of deposited fully sequenced bacterial and Archaeal genomes. We have performed bioinformatic searches in these genomes using the already well described dUTPase and UNG gene sequences. For dUTPases, we have included the trimeric all-beta and the dimeric all-alpha families and also, the bifunctional dCTP (deoxycytidine triphosphate) deaminase-dUTPase sequences. Surprisingly, we have found that in contrast to the generally held opinion, a wide number of bacterial and Archaeal species lack all of the previously described dUTPase gene(s). The dut– genotype is present in diverse bacterial phyla indicating that loss of this (or these) gene(s) has occurred multiple times during evolution. We discuss potential survival strategies in lack of dUTPases, such as simultaneous lack or inhibition of UNG and possession of exogenous or alternate metabolic enzymes involved in uracil-DNA metabolism. The potential that genes previously not associated with dUTPase activity may still encode enzymes capable of hydrolyzing dUTP is also discussed. Our data indicate that several unicellular microorganisms may efficiently cope with a dut– genotype lacking all of the previously described dUTPase genes, and potentially leading to an unusual uracil-enrichment in their genomic DNA

Urban structure and sustainable modes’ competitiveness in small and medium-sized Norwegian cities

This paper contributes novel empirical and theoretical knowledge on how built environment characteristics affect travel behaviour in small and medium-sized cities and how this differs from larger cities. The competitiveness of sustainable modes versus the private car tends to increase and commuting distances tend to decrease with proximity of dwellings and workplaces to the city centre, following similar patterns as in larger cities, although the tendencies are weaker. Car-usage tend to decrease with higher city-level densities. Relatively dense mixed-use zones outside the inner-city generate higher car shares and longer commutes compared with inner cities and in some cases also outer parts of cities. It is concluded that small and medium-sized cities aiming at improving the competitiveness of sustainable modes versus the private car can follow the same advice as larger cities–steering new urban development to central parts of cities and avoiding new development in the outer areas.acceptedVersio

High Sensitivity: Factor structure of the highly sensitive person scale and personality traits in a high and low sensitivity group. Two gender—matched studies

Sensory Processing Sensitivity (SPS) is a heritable personality related trait which includes sensitivity to a variety of stimuli, emotional, cognitive, and behavioural reactions such as strong positive and negative emotional responses, deep cognitive processing of stimuli, and empathic behaviour. Two studies are reported. Study 1 investigated the factor structure of the Highly Sensitive Person scale (HSP) and gender differences in HSP. Study 2 described differences in Big Five personality traits between two HSP groups. Study 1 comprised a sample of adults, mostly university students, matched on gender (N men = 548, N women = 548; total N = 1096). Study 2 was based on a sample consisting of a High (N = 164) and Low (N = 164) HSP group also matched on gender (N men = 82 and N women = 82 in both groups; total N = 328). There were no age differences between men and women in the two samples. Results from Study 1 showed a correlated three-factor solution: The first factor reflected excitability, easily aroused, negative emotional reactivity, frustration, avoidance of upsetting situations and childhood shyness. Factor 2 comprised low sensory threshold and sensory discomfort. Factor 3 captured intensity of aesthetic reactions, preoccupation with details in the environment, and socio-emotional sensitivity. Gender differences were found, women had elevated HSP scores on all scales, also when controlled for personality traits. Study 2 showed that the highly sensitive individuals had a unique personality trait profile compared to low sensitives. They had higher scores on neuroticism, agreeableness, openness, and lower scores on conscientiousness. There were no differences in extraversion i.e., there was no tendency towards introversion among the high sensitives.publishedVersio