A Gestalt model of domains in couple’s work: a qualitative, theory-building case study

This is a theory-building, qualitative case study in the field of couple therapy, based on a Gestalt phenomenological and relational methodology. I propose a new Gestalt Model of Domains in Couple’s Work (GMoD) to develop and improve clinical practice. The research explores the co-created stagnation in couples’ relationships and how the GMoD can be used to grade therapeutic interventions in order to support the couple to attempt new ways of contacting and being with each other. Six Gestalt therapists each conducted couple therapy with two couples. These therapists were supervised by the researcher supervisor. The supervision sessions were videoed after the first and third couple therapy session. After the fifth and final couple therapy session of the research project, the therapists met with the researcher in a videoed focus group dialogue. All videos were transcribed and analysed using Relational Thematic Analysis and NVivo. The outcome of the analysis and the focus group dialogue helped to build the theoretical frame for implementing the GMoD within the relational Gestalt method for couple therapy. The planned products include an advanced training program at the Norwegian Gestalt Institute, a book on Gestalt couple therapy, publications of articles and presentations at research seminars and post-doctorate research using a single-case timed series efficacy study and a longitudinal qualitative case study

Spor mellom fortid og fremtid De nye metrostasjonene i Athen som visuelle historiefortellinger i lys av byens utvikling

Infrastrukturen i Athen inngår som en del av byens rike kulturhistorie. Vei - og ledningsnett med undergrunnsbanens traséer kan leses som eksempler på historiske spor2. Arkeologiske spor vitner om at Athen har vært bebodd siden slutten av 7000 f.Kr3. Ekspansjon av metrobanens transportnett i byen ved overgangen til det nye millennium er tema for denne avhandlingen. Vi følger utvidelsene av de to nyeste linjene 2 og 3 ved å se nærmere på et utvalg fra metrostasjonene i sentrum, som åpnet i 2000. Etter at gjenstandene fra de arkeologiske utgravningene for Attiko Metro var gravd frem, ble de samlet, systematisert og utstilt på de nye metrostasjonene. I tillegg finnes det nye kunstneriske utsmykninger av transportrommet på undergrunnen. Et viktig moment for utstillingskonteksten har vært de materielle sporene av fortidens infrastruktur. De kan ses i lys av kulturlandskapet og den moderne topografien i byen. Formålet med denne undersøkelsen er å belyse sentrale aspekter ved stoppestedene på undergrunnen. Problemstillingen er todelt, og den vil primært ta for seg: 1. Metrostasjonene som ramme for utstillinger av artefakter i museumsmontre og 2. Lokalisering av stasjonsstedene slik de inngår som offentlige rom i byens topografi. Metrostasjonene i Athen med utstillinger kan betraktes som små muséer. De historiske lagene av byen har blitt avdekket for publikumsbetraktninger og andre reisende på metroområdet gjennom visninger i moderne gallerirom. Avhandlingen søker å finne svar på om de utstilte gjenstandene og utsmykningene i transitthallene på metroen kan betraktes som visuelle markører4 i det geografiske bylandskapet, og om det samme forholdet gjelder for stasjonsområdene. Vi skal se at både visuelle og auditive forhold inngår som viktige komponenter for passasjerenes romfølelse og evne til å ta seg frem i det underjordiske landskapet

Spor mellom fortid og fremtid De nye metrostasjonene i Athen som visuelle historiefortellinger i lys av byens utvikling

Infrastrukturen i Athen inngår som en del av byens rike kulturhistorie. Vei - og ledningsnett med undergrunnsbanens traséer kan leses som eksempler på historiske spor2. Arkeologiske spor vitner om at Athen har vært bebodd siden slutten av 7000 f.Kr3. Ekspansjon av metrobanens transportnett i byen ved overgangen til det nye millennium er tema for denne avhandlingen. Vi følger utvidelsene av de to nyeste linjene 2 og 3 ved å se nærmere på et utvalg fra metrostasjonene i sentrum, som åpnet i 2000. Etter at gjenstandene fra de arkeologiske utgravningene for Attiko Metro var gravd frem, ble de samlet, systematisert og utstilt på de nye metrostasjonene. I tillegg finnes det nye kunstneriske utsmykninger av transportrommet på undergrunnen. Et viktig moment for utstillingskonteksten har vært de materielle sporene av fortidens infrastruktur. De kan ses i lys av kulturlandskapet og den moderne topografien i byen. Formålet med denne undersøkelsen er å belyse sentrale aspekter ved stoppestedene på undergrunnen. Problemstillingen er todelt, og den vil primært ta for seg: 1. Metrostasjonene som ramme for utstillinger av artefakter i museumsmontre og 2. Lokalisering av stasjonsstedene slik de inngår som offentlige rom i byens topografi. Metrostasjonene i Athen med utstillinger kan betraktes som små muséer. De historiske lagene av byen har blitt avdekket for publikumsbetraktninger og andre reisende på metroområdet gjennom visninger i moderne gallerirom. Avhandlingen søker å finne svar på om de utstilte gjenstandene og utsmykningene i transitthallene på metroen kan betraktes som visuelle markører4 i det geografiske bylandskapet, og om det samme forholdet gjelder for stasjonsområdene. Vi skal se at både visuelle og auditive forhold inngår som viktige komponenter for passasjerenes romfølelse og evne til å ta seg frem i det underjordiske landskapet

High Sensitivity: Factor structure of the highly sensitive person scale and personality traits in a high and low sensitivity group. Two gender—matched studies

Sensory Processing Sensitivity (SPS) is a heritable personality related trait which includes sensitivity to a variety of stimuli, emotional, cognitive, and behavioural reactions such as strong positive and negative emotional responses, deep cognitive processing of stimuli, and empathic behaviour. Two studies are reported. Study 1 investigated the factor structure of the Highly Sensitive Person scale (HSP) and gender differences in HSP. Study 2 described differences in Big Five personality traits between two HSP groups. Study 1 comprised a sample of adults, mostly university students, matched on gender (N men = 548, N women = 548; total N = 1096). Study 2 was based on a sample consisting of a High (N = 164) and Low (N = 164) HSP group also matched on gender (N men = 82 and N women = 82 in both groups; total N = 328). There were no age differences between men and women in the two samples. Results from Study 1 showed a correlated three-factor solution: The first factor reflected excitability, easily aroused, negative emotional reactivity, frustration, avoidance of upsetting situations and childhood shyness. Factor 2 comprised low sensory threshold and sensory discomfort. Factor 3 captured intensity of aesthetic reactions, preoccupation with details in the environment, and socio-emotional sensitivity. Gender differences were found, women had elevated HSP scores on all scales, also when controlled for personality traits. Study 2 showed that the highly sensitive individuals had a unique personality trait profile compared to low sensitives. They had higher scores on neuroticism, agreeableness, openness, and lower scores on conscientiousness. There were no differences in extraversion i.e., there was no tendency towards introversion among the high sensitives.publishedVersio

Er noen mer følsomme for miljøet enn andre? En studie av sensorisk prosesseringssensitivitet (SPS)

Sensorisk prosesseringssensitivitet (SPS) er foreslått som et genetisk trekk på tvers av arter, som er assosiert med evnen til å prosessere informasjon fra miljøet sterkere og dypere. Målet med denne masteroppgaven var å undersøke forholdet mellom SPS og grunnleggende personlighetsfaktorer, interesse for miljøvern, stråling fra mobiltelefon og refleksiv blikkatferd. Ved bruk av et øyesporer-apparatur gjennomgikk deltakerne et eksperiment med visuelle stimuli og en mobiltelefon-test hvor en mobiltelefon var gjemt i én av to esker, og de gjennomførte spørreskjemaet Highly Sensitive Person Scale (HSPS) for å vurdere SPS-nivået (N = 54). Ut fra SPS-nivået ble deltakerne inndelt i tre grupper, for lavt, middels og høyt sensitive. Statistiske analyser viste at SPS er sterkt assosiert med flere personlighetsstrekk, i femfaktormodellen (BFI) og sensasjonssøking (AISS). Dette tyder på at sensitivitet er et sensorisk fenomen som er knyttet til personlighetsdomenet. Individene med høyt nivå av SPS skåret signifikant høyere på interesse for miljøvern, og de skåret også høyere på opplevd følelse av stråling, som samsvarte med utfallet på mobiltelefon-testen. Resultatene viste også at de høyt sensitive hadde noe tregere gjennomsnittlig sakkadehastighet og større spredning av fiksasjoner på de visuelle stimuli (naturmiljø og trafikkmiljø) enn de lavt sensitive