Ledelse av mangfold i politiet

Siden mangfoldsåret 2008 har politiet arbeidet med «Plan for mangfoldsarbeidet i politi- og lensmannsetaten» (Politidirektoratet, 2008). Som den første sentrale strategiske plan i politiet som dekker hele mangfoldsbegrepet er hensikten å arbeide målrettet og systematisert. Strategien er å integrere mangfold som en naturlig del av den ordinære virksomheten. På vei inn i det siste året for mangfoldsplanens virketid vil vi i den artikkelen fokusere på kulturelt mangfold i politiet. For å gi noen innspill til ledelse av mangfold i politiet i praksis vil vi knytte en modell for akkulturasjon sammen med funn fra en undersøkelse av hvordan politistudenter med flerkulturell bakgrunn tilpasser seg studiemiljøet

Holsfjorden som ny drikkevannskilde for Oslo Oppdaterende undersøkelse av bakterier og vannkjemi i Holsfjorden

Årsliste 2000I forbindelse med planleggingen av Holsfjorden som ny drikkevannskilde for Oslo ble det i perioden oktober 1999 til januar 2000 gjennomført en undersøkelse av vannkvaliteten ved 5 stasjoner i Holsfjorden for å kartlegge konsentrasjon og utbredelse av sentrale drikkevannsparametre som tarmbakterier og utvalgte kjemiske stoffer. Undersøkelsen skulle bl.a. gi informasjon om optimalt inntaksdyp og inntakssted. Undersøkelsen ble foretatt før, under og etter høstfullsirkulasjonen da det gjerne er i denne perioden at man får mest forurensning inn i dypvannsinntak fra innsjøer. Prøvene ble tatt fra overflaten og ned til 150 m dyp, tilsammen 150 vannprøver som ble analysert på et 20 talls parametre. Vannkvaliteten var god på alle de 3 stasjonene på strekningen Toverud-Sønsterud. Inne ved Sylling i syd, og ut for Nes i nordre enden av Holsfjorden, var vannkvaliteten dårligere. Aller best var vannkvaliteten ved stasjon 3 Vefsrud og best ved 100 m dyp. Kraftig vindvær under sirkulasjonsperioden greide å bringe forurenset overflatevann ned til ca 50-60 m dyp. Ved stasjon 3 ble det ikke påvist termotolerant koliforme bakterier ved 100 m eller dypere i løpet av perioden. Presumptivt fekale streptokokker, og sulfittreduserende clostridier ble påvist av og til i lave konsentrasjoner (1-2 bakterier per 100 ml), hovedsakelig i overflatelagene etter vindvær. De aller fleste funnene av sistnevnte gruppe viste seg å være Clostridium perfringens. 100 m dyp ved de 3 midterste stasjonene tilfredsstilte normene for enkel vannbehandling i gjeldende drikkevannsforskrifter, og for de fleste parameterne også EU's drikkevanndirektiv. Et spørsmålstegn er det ved funnene av Clostridium perfringens. En sjelden gang kunne det påvises en og annen spore av denne også i dypvannet. Disse skal ikke være tilstede i rentvannet ut fra vannverkene etter EUs krav, og det er uklart om disse fjernes effektivt nok ved enkel vannbehandling.Oslo kommune, Vann og avløpsetaten (VAV

Gudstjenester i skoletiden - rektorenes dilemma

De fleste grunnskolene i Norge viderefører praksisen med å delta på gudstjenester i skoletiden en av dagene før juleferien eller ved slutten av skoleåret. Denne praksisen er i økende grad blitt problematisert i de siste årene etter at skolen fra 1. januar 2009 fikk ny formålsbestemmelse der det knyttes an til verdier som må anses som universelle, uavhengig av hvor de forankres. Artikkelen handler om det dilemmaet grunnskolerektorene står overfor. På den ene siden skal de ta hensyn til ønsker fra foreldrene og de foresatte lokalt, og på den annen side sette ut i praksis de retningslinjene Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet gir for gjennomføring av slike gudstjenester i skoletiden. Analysen tar utgangspunkt i en case i Ski kommune fra 2010, nærmere bestemt kontroverser i forbindelse med julegudstjenesten ved Kråkstad skole

"Det gode politiliv" : et essay

Bachelor i politiutdannin

Barnehagen som identitetsskapende kontekst - et forskningsprosjekt i startfasen

Innlegg Forskningsdagene 200

Kan bruken av flerbestandsmodellen Systmod endre vårt syn på forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet?

Systmod er en konseptuell simuleringsmodell for biomasseproduksjonen i bestandene av lodde, sild og torsk i Barentshavet. Hver bestand er modellert med enbestandsmodeller, hvor bestandsinteraksjonene er klimarelatert og ivaretatt som vekst (mattilbud) og dødelighet. Parametrene er bestemt ved tuning mot relevante data fra perioden 1982-2005. Konseptet betinger at ungsildbestanden påvirker loddebestanden som er torskens viktigste byttedyr. Modellkjøring viser at de viktigste interaksjonene for utbytte av torsk er virkningen av sildens beiting på loddelarver, torskebestandens beiting på kjønnsmoden lodde og på eget avkom (kannibalisme). Sterke sildeårsklasser reduserer rekrutteringen til loddebestanden. Det reduserer torskens vekst og forsinker kjønnsmodningen, som i neste generasjon reduserer beitepresset på lodde og eget avkom. Multidekadiske klimaendringer påvirker rekruttering og vekst hos sild og lodde, og sammen medfører disse interaksjonene også multidekadiske variasjoner i det årlige utbytte av torsk. Modellkjøring viser at det optimalt oppnåelige midlere utbytte over 10-års perioder oppnås ved å holde gytebestander på 200 000 til 300 000 tonn. Ved større torskebestander avtar den individuelle veksten, og kannibalismen øker så sterkt at langtidsutbyttet kan bli betydelig redusert. ICES`s råd til forvaltning av torskebestanden i Barentshavet har, per i dag, som mål å opprettholde gytebestander av torsk på 460 000 tonn

Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen

Prosjektet fokuserer på bruk av sonering som forvaltningsverktøy i kystsonen. MPA er her et viktig element. I prosjektets første 2 år har en søkt å involvere lokalbefolkningen i prosessen med særlig vekt på yrkesutøvere (reiseliv, fiskere). En har i stor grad bygget på det arbeidet Australia har gjort rundt Great Barrier Reef samt de erfaringene de 4 hummerreservatene på Skagerrakkysten har gitt instituttet. Dataprogrammet MARXAN benyttes for å redusere konfliktnivået i forbindelse med lokalisering av MPA-er