Legemiddelgjennomgang i sykehjem. Bruk av elektronisk kommunikasjon for tverrfaglig samarbeid

Beskriver et forprosjekt som hadde til hensikt å prøve ut klinisk farmasøyt som bistår sykehjem med legemiddelgjennomgang via digital kommunikasjon.I dette forprosjektet har kommunene Hemne og Meldal i samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn og sykehusapotekene i Midt-Norge lagt grunnlaget for en ny tjeneste. Prosjektet er også nasjonalt forankret gjennom Sjukehusapoteka i Vest HF, Sykehusapoteket i Namsos, Helsedirektoratet, Apotekerforeningen, Løvåsen sykehjem og Trondheim / Rindal Kommune. Tjenesten går ut på at kliniske farmasøyter bistår sykehjemmet med gjennomgang av beboernes legemidler gjennom digital kommunikasjon. Det er etablert en reell interesse og forankring nasjonalt og internasjonalt av fremtidige løsninger som økonomisk bærekraftige og kvalitetssikrede tjenestetilbud for en pasientsentrert legemiddelgjennomgang. Som en del av videreføringen av prosjektet er det sendt en søknad til Forskningsrådets utlysning IKT Pluss, søknadstype "Innovasjon i offentlig sektor". Får vi avslag på søknaden til Forskningsrådet vil en OFU søknad være et naturlig valg i videreføringen

Recommending activities for refugees in Norway

The influx of asylum seekers and refugees, especially in recent times, has caused a bottleneck in Utlendingsdirektoratet (UDI)'s application process, leading to long waiting periods for their work and residency permits. During this time refugees have difficulties finding pastime activities, and instead of having possibilities of integration and inclusion, they suffer from boredom, passivization and reduced quality of life. This paper researches possibilities for using techniques from recommender systems to aid in solving this problem of finding activities and integrating refugees into Norwegian society. After researching state of the art tools and techniques and current existing systems pertaining to similar areas, a definite trade-off between simplicity of the system, and the accuracy and effectiveness of its recommendations was observed in existing solutions. This resulted in a content-based recommender system, Refugenious, being developed and tested, where the idea is to recommend activities without requiring vast amounts of user data. The initial results of its evaluation are promising and show that such a recommender system can provide good recommendations with only a small amount of information. The recommender system also proves to aid with lowering the threshold for finding activities, increase participation and widen refugees' specter of interests. Refugenious is planned to be deployed on the web portal Jibe within the end of 2017

«På hvilken måte kan et lett hørselstap hos barn påvirke deres mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter i alderen 5 - 12 år?»

Sammendrag Problemstilling: “På hvilken måte kan et lett hørselstap hos barn påvirke deres mulighet, til å utvikle sosial ferdigheter i alderen 5 - 12 år.” Metode: For å besvare på den aktuelle problemstillingen er det i denne oppgaven gjennomført en litteraturstudie. Den baserer seg på 10 selvvalgte kvantitative studier, hvor det ble brukt flere ulike standardiserte tester. Blant annet Screening Instrument for Targeting Education Risk (SIFTER), COOP Adolescent Chart Method (COOP), Assessment of Developmental Abilities (ACADIA), Social Skills Rating System (SSRS), Wide Range Assessment of Memory and Learning (WRAML), Conners Teacher Rating Scale (CTRS), Peabody Picture Vocabulary Test- Third Edition (PPVT - III), The Missouri Childrens Picture Series (MCPS) og Health Related Quality of Life (HRQoL). Resultater: Resultatene av studiene viste en korrelasjon mellom sen eller ingen intervensjon, redusert sosial kompetanse, og mangelfull faglig oppfølging. I tillegg viste de hvilken innvirkning dette kan ha på barns evne til å utvikle sosiale ferdigheter. Basert på de ulike studiene i denne oppgaven kommer det frem at det er mange faktorer som spiller inn på barnas evne til utvikling av sosial kompetanse. Komponentene som gikk igjen som en konsekvens av sen eller manglende intervensjon var; uoppmerksomhet, hyperaktivitet, stress, redusert energi, atferdsvansker og isolasjon. Disse resultatene viser at et lett hørselstap kan ha innvirkning på barns mulighet til å tilegne seg sosiale ferdigheter. Konklusjon: Et mer sensitivt screeningverktøy kan være en mulighet, for å i større grad sikre identifisering av lette hørselstap på ett tidligere stadiet. Iverksetting av sammensatte tiltak; tekniske - og sosiale, kan bidra til å redusere negative konsekvenser, slik at barn med lette hørselstap har større mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter. Dette kan styrke barnas evne til å fungere i et sosialt samspill med jevnaldrende. Nøkkelord: Barn, lette hørselstap, utvikling, sosiale ferdigheter, konsekvenser

Miljöcertifiering i byggbranschen : En studie om organisatoriska utmaningar i samband med implementeringen av miljöcertifiering

The construction industry accounts for a large amount of the world's emissions. As a way to respondto demands from both lawmakers and customers it is becoming more common to certificatebuildings with green building rating tools. This study aims to investigate how the implementation ofenvironmental certification affects actors within an organization in a construction project at a largeconstruction company, and further illuminate the consequences.The empirical example that has been investigated in this study is JM's implementation of the NordicSwan Ecolabel certification in all of their apartment buildings. With the implementation of anenvironmental certification system in an organization, a new way of working for certain actors isadded. The tasks include administrative work as log accounting and to ensure that materials andproducts are approved by the ecolabel.A case study consisting of eleven interviews with people in various positions within JM and theNordic Swan Ecolabel has been conducted to fulfill the purpose and answer the study's researchquestions. The results show that the greatest workload as a result of the implementation ends up withthe site management in production, which was also a concern before the implementation. During thefirst Nordic Swan Ecolabel projects, the projects have had the support of a Nordic Swan Ecolabelcoordinator who was highly appreciated by all interviewees and would be a great asset in futureprojects as well. Education on how the work in site is to be done to meet the Nordic Swan Ecolabelrequirements and a more comprehensive follow-up work to facilitate future projects is also requestedfrom several of the interviewees.The study shows that decisions about implementing new innovations are taken high in theorganizational hierarchy, but the workload increases mainly in production. Very few people withinthe organization can be a part of when new decisions are made, but on the other hand it facilitatesdecision-making significantly. Information and communication about the environmental certificationwithin the organization is perceived as deficient by some, at the same time as it is considered thateach individual must take responsibility for being informed. The site management in productionmust learn about the working method as a result of the environmental certification and at the sametime give instructions to other people who are a part of the construction project

Drivere og barrierer for implementering og spredning av nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. En kvalitativ studie med dybdeintervjuer og samtaler med ledere i kommuner, helseforetak og norsk helseindustri.

Som en del av InnoMeds virksomhet i 2019, har SINTEF utforsket følgende problemstilling: Hva er driverne og barrierene for implementering og spredning av nye løsninger i helse- og omsorgs-sektoren i Norge? Vi har gjennomført dybdeintervjuer med 18 toppledere fra kommuner, helseforetak og helseindustri, for å innsikt i problemstillingen sett fra helse- og omsorgstjenestens perspektiv og næringslivets perspektiv. Resultatene fra studien viser at: De største driverne og barrierene for implementering av nye løsninger i kommuner og helseforetak kan kategoriseres under følgende tema: 1) det økonomiske handlingsrommet, 2) endringskultur, 3) forankring, 4) lovverket. De største driverne og barrierene for at implementert innovasjon spres til andre kommuner og helseforetak seg kan kategoriseres under: 1) samarbeidskultur, 2) konkurranse. De største driverne og barrierene for samarbeid mellom privat helseindustri og kommuner /helseforetak, sett fra næringslivets perspektiv er: 1) kultur, 2) lovverket, 3) kommunikasjon.publishedVersio

Koordinerte brukerforløp og revmatisme. Fra spesialisthelsetjeneste til kommune for personer med revmatiske sykdommer og andre muskel-/skjelettplager

Prosjektet har utviklet en generisk modell for å bidra til bedre tjenester for personer med revmatiske sykdommer og andre muskel-/skjelettplager. Denne rapporten går nærmere inn på trinn 4 i modellen: tiltak, med vekt på utfordringer knyttet til kommunikasjon og koordinering mellom hhv. spesialist- og førstelinjetjenesten, og oppfølging av pasient/bruker for å bidra til læring, mestring og egenomsorg. Sentrale punkter er tilbud om individuell og gruppebasert pasient-/brukeropplæring og hjelp til fysisk aktivitet og trening. Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har ulike oppgaver og ansvar for å legge til rette for dette. Pasienter/brukere må få informasjon om kurs og aktiviteter som finnes både i regi av kommunen og av frivillige/private organisasjoner, samt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kurs om smertemestring, hvordan man best kan leve med kronisk sykdom og informasjon om ulike tilbud om fysisk aktivitet er viktig. Kommunen bør formidle kontaktinformasjon om brukerorganisasjoner og likepersonordninger. Alle tjenesteytere som er i kontakt med pasienter/brukere har ansvar for å informere og oppfordre pasienten/brukeren til å ta kontakt.publishedVersio