Fagspesifikke masterstudier for fysioterapeuter: En evaluering for Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter

Våre undersøkelser tyder på at de fagspesifikke mastergradene har vært et viktig tilskudd i etter- og videreutdanningstilbudet for fysioterapeuter. Samtidig er det viktig å påpeke at masterstudiene representerer noe mer enn etter- og videreutdanning. Masterutdanningene er selvsagt også del av et ordinært studieløp med en 3-årig bachelorutdanning og en 2-årig masterutdanning og er ikke primært å anse som etter- og videreutdanning. Tilsvarende er det mye av etter- og videreutdanningstilbudet ved universiteter og høgskoler som ikke er på masternivå

Access and Stratification in Nordic Higher Education. A review of cross-cutting research themes and issues

The purpose of this review is to investigate cross-cutting research themes and issues related to access and stratification in Nordic higher education (H.E.) (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). We synthesise how recent changes in H.E. policy, practise, and appropriations have influenced educational opportunities along social class, gender and age. In this review we highlight results and conclusions shared by various recent Nordic studies. The emphasis is on the common trends and patterns related to social stratification in access.Non peer reviewe

Access and stratification in Nordic higher education. A review of cross-cutting research themes and issues

The purpose of this review is to investigate cross-cutting research themes and issues related to access and stratification in Nordic higher education (H.E.) (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). We synthesise how recent changes in H.E. policy, practise, and appropriations have influenced educational opportunities along social class, gender and age. In this review we highlight results and conclusions shared by various recent Nordic studies. The emphasis is on the common trends and patterns related to social stratification in access.</p

Internationalization, diversification and quality in higher education

This article analyzes internationalization as it relates to diversification and quality in higher education in the Norwegian system following the Bologna Declaration. Considering horizontal and vertical levels of stratification of the higher education system, the authors find that international activities are very unevenly distributed; the highest concentration of internationalization they find at Master\u27s and PhD levels. Differences are also identified horizontally between various types of institutions and academic disciplines. Natural sciences and technology, the most research-intensive disciplines, tend to be more international than humanities and social sciences. This study concludes that the new modes and policies of internationalization are more likely to become institutionalized if they coincide with the teaching and research related activities and interests of the academic staff. This study is based on national statistics, results from a survey sent to members of the academic staff in higher education, as well as policy documents and reports. (DIPF/Orig.

Ressursinnsatsen innenfor utdanningsforskning 2009

På oppdrag for har NIFU kartlagt FoU-ressurser innenfor utdanningsforskning i 2009. Kartleggingen er en oppfølging av tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i 2007, og omfatter utdanningsforskning i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Undersøkelsen er koblet opp mot FoU-statistikken for 2009

Praksisorienterte studietilbud. Eksempler fra ingeniørutdanning, markedsføringsfag, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag

Formålet med denne rapporten er å belyse samarbeid med arbeidslivet som ledd i høyere utdanning, som at studentene har utført oppgaver i en bedrift, organisasjon eller offentlig etat i et gitt tidsrom. Her formidles erfaring fra ulike faglige og nasjonale sammenhenger; Masterprogrammet i Sustainable Energy Technology ved Universitetet i Twente, Nederland, Marketing MSc-programmet ved Universitetet i Strathclyde, Skottland, Kandidatprogram för sociologisk samhällsanalys ved Universitetet i Stockholm og tilbudet om frivillig praksis ved Humanistisk fakultet, Universitetet i København

Different approaches to fees for international students

All Nordic countries offer free higher education to their citizens. Traditionally, international students have also been able to study for free in this region but in 2006 Denmark introduced tuition fees for international students coming from outside the European Union and the European Economic Area. Then in 2011, the Swedish educational authorities also introduced this type of fee. The same measure was suggested by the central authorities in Finland and Norway, although abandoned after some public debate

Relevansen av internasjonal rekruttering for arbeidsvilkår i forskning og høyere utdanning

Internasjonalisering og globalisering har bidratt til betydelige endringer i rekrutteringen til forskning og høyere utdanning i Norge. Rundt en fjerdedel av forskere og vitenskapelig ansatte har i dag utenlandsk bakgrunn. Internasjonal rekruttering har lenge vært et viktig forskningspolitisk virkemiddel for å heve kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning. Norge er en liten forskningsnasjon og internasjonal rekruttering blir sett som nødvendig for å hevde seg i den antatt tiltagende globale konkurransen om «de beste hodene» (Gornitzka & Langfeldt, 2009). I de seinere år har ideen om mangfold også vært en sentral politisk begrunnelse for internasjonal rekruttering. I den offentlige debatten påpekes det at rekruttering av utenlandske forskere også bidrar til en utvikling bort fra en intern rekrutteringspraksis til mer kognitivt mangfold (Langford et al., 2019). Menutviklingenerogsåmøttmedskepsis.GjennomdebatteriMorgenbladetblantannet (https://morgenbladet.no/ideer/2016/10/kjaere-morgenbladet) blir det hevdet at internasjonal rekruttering vil svekke universiteters og høgskolers kapasitet til å formidle norske forhold på norsk språk. Utenlandske ansatte har gjerne en mer konkurranseorientert arbeidsstil, med lange arbeidsdager og lange publikasjonslister. Dette utfordrer den norske arbeidskulturen der det, også i forskning og akademia, er legitimt å dyrke familieliv, fritid og ha kortere arbeidstid (Forskerforum, 2019)

I spennet mellom kvalitet og krav til likestilling. En pilotstudie av forskningsmiljøer med relativt høye andeler kvinner

NIFU STEP fikk sommeren 2004 i oppdrag fra Universitets- og høyskoleavdelingen i Utdannings og forskningsdepartementet å avdekke faktorer av betydning for å rekruttere og holde på kvinner i vitenskapelige stillinger. Lykkes noen fagmiljøer bedre enn andre, og i tilfelle hvorfor? Undersøkelsen skulle inngå i departementets arbeid for å fremme likestilling og kompetanseutvikling i forskningssektoren