Profiling social, emotional and behavioural difficulties of children involved in direct and indirect bullying behaviours

Being involved in bullying places a child at risk of poor psychosocial and educational outcomes. This study aimed to examine the profile of behavioural, emotional and social functioning for two subtypes of bullying; direct and indirect (relational). Pupils aged between seven and eleven years old completed sociometric measures of social inclusion and bullying behaviour to identify 192 pupils considered to be involved in either direct, indirect, both or neither types of bullying. These pupils and their teachers completed a battery of assessments relating to behaviour, social competence and self-perception. All bully-groups experienced similar levels of significant social rejection. ‘Direct’ and ‘both’ groups showed the greatest number of behavioural, emotional and social difficulties, while the ‘indirect’ group showed weaknesses in self-perception, but no teacher-rated problems. Understanding the behavioural, emotional and social correlates of bullying is of particular importance for early identification of children at risk of becoming bullies and for developing targeted interventions

Teacher reports of hypoactivity symptoms reflect slow cognitive processing speed in primary school children

The mediating effect of cognitive processing speed on the ability of a primary school child to achieve his/her full potential of intellectual functioning emphasizes the importance of methods to detect “slow” children. Primary school teachers may be the first to have concerns about inattentive pupils who show symptoms of hypoactivity, but may find the symptoms difficult to interpret. In the present study we ask if a primary school teacher’s report of hypoactivity symptoms can be explained by the child’s performance on tests of processing speed. The 255 children included in the present study were part of the first wave of the Bergen Child Study, in which teachers completed a questionnaire including two hypoactivity items from the Five to Fifteen (FTF) questionnaire. Processing speed was measured by the Processing Speed Index (PSI) from the WISC-III, 1–2 years after the teacher rating. Teachers reported “certainly true” on at least one FTF item of hypoactivity for 11.8% of the children. These children obtained lower scores on the PSI than the remaining children in the sample. The PSI accounted for a considerable proportion of the variance of teacher reports on the FTF item “difficulty getting started on a task/activity”. The risk of a PSI score below 85 was increased in children with teacher-reported hypoactivity symptoms. The results indicate that teacher reports of hypoactivity symptoms reflect slow cognitive processing speed and should be followed up by a psychometric examination. Still, future studies are needed to improve detection and treatment of children with slow processing speed

Moving to capture children’s attention: developing a methodology for measuring visuomotor attention

Attention underpins many activities integral to a child’s development. However, methodological limitations currently make large-scale assessment of children’s attentional skill impractical, costly and lacking in ecological validity. Consequently we developed a measure of ‘Visual Motor Attention’ (VMA) - a construct defined as the ability to sustain and adapt visuomotor behaviour in response to task-relevant visual information. In a series of experiments, we evaluated the capability of our method to measure attentional processes and their contributions in guiding visuomotor behaviour. Experiment 1 established the method’s core features (ability to track stimuli moving on a tablet-computer screen with a hand-held stylus) and demonstrated its sensitivity to principled manipulations in adults’ attentional load. Experiment 2 standardised a format suitable for use with children and showed construct validity by capturing developmental changes in executive attention processes. Experiment 3 tested the hypothesis that children with and without coordination difficulties would show qualitatively different response patterns, finding an interaction between the cognitive and motor factors underpinning responses. Experiment 4 identified associations between VMA performance and existing standardised attention assessments and thereby confirmed convergent validity. These results establish a novel approach to measuring childhood attention that can produce meaningful functional assessments that capture how attention operates in an ecologically valid context (i.e. attention's specific contribution to visuomanual action)

The relationship between manual coordination and mental health

Motor coordination impairments frequently co-occur with other developmental disorders and mental health problems in clinically referred populations. But does this reflect a broader dimensional relationship within the general population? A clearer understanding of this relationship might inform improvements in mental health service provision. However, ascertainment and referral bias means that there is limited value in conducting further research with clinically referred samples. We, therefore, conducted a cross-sectional population-based study investigating children’s manual coordination using an objective computerised test. These measures were related to teacher-completed responses on a behavioural screening questionnaire [the Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ)]. We sampled 298 children (4–11 years old; 136 males) recruited from the general population. Hierarchical (logistic and linear) regression modelling indicated significant categorical and continuous relationships between manual coordination and overall SDQ score (a dimensional measure of psychopathology). Even after controlling for gender and age, manual coordination explained 15 % of the variance in total SDQ score. This dropped to 9 % after exclusion of participants whose SDQ responses indicated potential mental health problems. These results: (1) indicate that there is a clear relationship between children’s motor and mental health development in community-based samples; (2) demonstrate the relationship’s dimensional nature; and (3) have implications for service provision

Kinesisk virksomhet i Kenya : Kina som alternativ, partner eller utbytter

Denne oppgaven tar for seg Kinas virksomhet i Kenya og fortolkninger av denne aktiviteten. I diskusjonen rundt Kinas økte fokus på Afrika er det et underskudd på konkret informasjon om hvordan denne satsingen faktisk kommer til uttrykk. Oppgaven har tatt for seg aktivitet som knyttet seg til den kinesiske stat eller kinesiske selskaper i ett enkelt land, Kenya. Den omhandler også hvordan kinesiske initiativ i Kenya kan oppfattes. På grunnlag av empiriske undersøkelser og tidligere akademisk arbeid knyttes oppfattelsen av Kinas virksomhet i Kenya til ulike image. Jeg har kommet fram til tre kinesiske image: Kina som utbytter, Kina som alternativ og Kina som partner

Innsatsstyrt finansiering (ISF) i spesialisthelsetenesta. - Ei studie av konsekvensar av ISF for legar.

I denne oppgåva har eg brukt kvalitativ metode for å undersøkje kva opplevde konsekvensar legar har av innsatsstyrt finansiering som finansieringsmodell i spesialisthelsetenesta. Eg har intervjua seks legar i frå to ulike avdelingar ved eit offentleg sjukehus i Noreg, der to av legane også hadde leiaransvar ved avdelingane sine. Resultata av undersøkingane viser at legane i stor grad opplever kjelder til motivasjon gjennom pasientinteraksjon, fagleg utvikling og det å hjelpe menneskjer i naud. Oppgåvene knytt til finansieringsmodellen står delvis i konflikt med desse kjeldene til motivasjon. Finansieringsmodellen har potensielle kjelder til stress for legane, då krava til administrative oppgåver i mange tilfelle aukar meir enn kontrollen legane har over desse oppgåvene. Årsaka til dette kan vere at verdiar som effektivitet vert forkynna gjennom finansieringsmodellen, like mykje som modellen i seg sjølv kan vere ei årsak. Legane opplever ikkje finansieringsmodellen som særleg påskjønande, og rommet for feilrapportering er stort

En kvalitativ studie om hvordan lærere erfarer metoden STL+ som et digitalt hjelpemiddel i elevers første lese- og skriveopplæring

Hensikten med denne forskningsstudien er å videreføre hvilke erfaringer lærere har med metoden “skrive seg til lesing med lydstøtte” (STL+) som et digitalt hjelpemiddel i elevers første lese- og skriveopplæring. Studien undersøker læreres erfaringer ved bruk av STL+ med utgangspunkt i en kvalitativ forskningsmetode, forankret i hermeneutisk fenomenologi. Datainnsamlingen ble gjort ved tre semistrukturerte intervju med fire lærere som arbeider med metoden i den første lese- og skriveopplæringen. Oppgavens teoretiske tilnærminger for å belyse og analysere problemstillingen er læringsteoretiske forutsetninger for bruk av STL+, elevers muligheter med metoden og læreres rolle i denne undervisningen. Videre beskrives bruk av IKT i en helhetlig pedagogisk kontekst, og hvorfor STL+ kan benyttes i opplæringen. Resultatene viser at informantenes erfaringer med STL+ som et digitalt hjelpemiddel i elevers første lese- og skriveopplæring er positive, men påpeker også uforutsette utfordringer. Alle informantene forteller at det utenomliggende, som dataproblemer og oppdateringer, kan løftes frem som utfordrende. Funnene viser også at lærerne som tar i bruk STL+ kombinert med tradisjonelle metoder, er de som opplever metoden som krevende å gjennomføre. Dette på grunn av for dårlig datautstyr, og at de ikke har én-til-én-dekning av maskiner til elevene. Samtlige av informantene har positive erfaringer med STL+. De forteller at det er når elevene skriver på maskin at de til slutt lærer seg å koble fonem og grafem. Videre understreker de at det er lydstøtten, som gir elevene en umiddelbar tilbakemelding, som er den viktigste faktoren. Felles for informantene er at de erfarer at elevene knekker lesekoden tidligere enn ved tradisjonelle metoder. Alle forteller at elevene lærte seg håndskriften lettere med STL+. Tre av fire informanter sier skriving for hånd går raskere, og at elevene skriver lengre tekster enn tidligere. Studiens funn kan tyde på at dette er fordi elevene har lært seg koblingen mellom fonem og grafem, og hvordan bokstavene ser u